Sykehjemsopphold kan bli dyrt

Denne saken ble først publisert hos Finansavisen.

– I utgangspunktet ønskes det at eldre bor hjemme så lenge som mulig, forteller jurist Ane Stavrum i Nasjonalt senter for aldring og helse.

– Dersom personen imidlertid ikke klarer å ivareta seg selv, enten på grunn av fysisk og/eller psykisk sykdom, må en sykehjemsplass tilbys.

Hovedregelen er at den eldre personen selv samtykker til opphold på sykehjem, presiserer Stavrum.

– De som bor på en langtidsplass på sykehjem i Norge har en høy grad av sykelighet, og 80–85 prosent av dem har demens, tilføyer hun.

– Bare 25 prosent har god eller svært god somatisk helse, og de bruker i snitt over syv forskjellige legemidler daglig. I praksis er terskelen høy, før den eldre personen får tildelt sykehjemsplass.

Kan fort bli dyrt

– Hvor mye koster langtidsopphold på sykehjem?

– En sykehjemsplass for en pasient koster typisk kommunen over en million kroner årlig, og pasienten betaler en egenandel, svarer Stavrum.

– Etter fratrekk av et fast fribeløp, somi 2025 er 10 450 kroner, kan kommunen kreve 75 prosent av inntekt under 1G (130 160 kroner) samt inntil 85 prosent av inntekten som overstiger dette.

– Hvilke deler av inntekten omfattes?

– Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter, svarer juristen.

– Avkastning av erstatning for fremtidige utgifter regnes imidlertid ikke som inntekt.

Forskudd på arv

– Kan inntekten og dermed kostnaden ved sykehjem reduseres ved f.eks. å gi forskudd på arv?

– Det som er å anse som avkastning av formue inngår som nevnt i inntekten, så å gi ut forskudd på arv kan redusere egenandelen, svarer Stavrum.

– Mange som setter opp fremtidsfullmakter anbefaler nettopp dette, for at det skal være mindre avkastning for kommunene å beregne egenandel av.

– Hvilke alternativer finnes det til sykhjem? Hvor mye koster disse i forhold til sykehjem?

– Ofte tilbyr kommunen sykehjem til eldre som er svært syke, men det kan også være omsorgsboliger med tjenester, og her betaler pasienten for husleie, svarer Stavrum.

– De fleste bor imidlertid hjemme hos seg selv, hvor de som har behov for det, får nødvendige helse- og omsorgstjenester, slik som hjemmesykepleie og praktisk bistand, fra kommunen.

Juristen påpeker at det dessuten finnes private alternativer til kommunale sykehjem, som Villa Skaar – men hvis beboeren selv skal betale for denne plassen, blir det dyrere enn en kommunal plass.

Om omsorgsboliger

Omsorgsboliger er tilrettelagt for personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov, for eksempel ved at leiligheten er tilknyttet fellesarealer eller at det er gjort spesialtilpasninger i den. I mange omsorgsboliger er det dessuten felles aktiviteter og måltider.

– Prisen for omsorgsbolig varierer fra kommune til kommune og avhenger av leilighetens størrelse, forteller Stavrum.

– Det er mulig å søke om bostøtte fra Husbanken, men uansett må personen selv betale for praktisk bistand som trygghetsalarm, rengjøring, mat, osv.

For kommunale helse- og omsorgstjenester til personer som ikke bor på institusjon kan hver enkelt kommune fastsette en egenandel. 

Hjemmesykepleie er imidlertid gratis, påpeker juristen.

Hold deg informert

– Har du andre råd til personer eller nærstående som vurderer langtids opphold på sykehjem?

– Les informasjonen om sykehjem, men også andre helse- og omsorgstjenester på hjemmesidene til helse- og omsorgstjenesten i den aktuell bostedskommune, råder Stavrum.

– Søk om sykehjemsplass eller andre helse- og omsorgstjenester, når du mener det er behov for det.

Får du ikke medhold i søknaden om sykehjemsplass eller andre helse- og omsorgstjenester, så kan du klage til Statsforvalteren, opplyser Stavrum.

– Ofte kan situasjonen for en eldre person fort endre seg, så opplys om endringene til helse- og omsorgstjenesten i kommunen, slik at kommunen får et oppdatert og riktig faktum å basere vedtaket sitt på, avslutter hun.