Snartur til Tyskland? Ja, takk!

Her tok Audi for alvor steget opp i premium-klassen.

VELLYKKET: For min del syntes jeg Avant-karosseriet var et mer vellykket design enn sedanen.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Frank Williksen deler minner fra en langtur med Audi 100 fra 1982.
  • Audi 100 C3 var en aerodynamisk revolusjon med en luftmotstandskoeffisient på 0,30.
  • Modellen markerte Audis inntreden i premium-segmentet med luksuriøst interiør og avansert teknologi.
  • Williksen beskriver kjøregleden og ytelsene til de ulike motorene på turen til Ingolstadt.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Denne artikkelen ble først publisert av Broom.no

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i snart 60 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland. Noen biler husker han bedre enn andre.

Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Audi 100 i 1982-utgave - og en skikkelig langtur med aerodynamikk-bomben fra Ingolstadt.

For ja, C3-generasjonen av Audi 100 var absolutt en aerodynamikk-bombe, med en luftmotstandskoeffisient på den gangen nesten utrolige 0,30! Dette var verdensrekord for serieproduserte biler i 1982, og var oppnådd med flere verktøy, blant annet vinduer som lå helt flatt med karosseriet, og som ga sensasjonelt lite vindstøy inne i bilen, selv i høye hastigheter.

Opp til premium-segmentet

Her gikk Audi helt nye veier, i en tid da andre større personbiler var mer «boksete» slik som for eksempel Volvos 700-serie og Mercedes-Benz 123-serie.

Med flere andre grep i tillegg, var resultatet dessuten et betydelig redusert bensinforbruk. Med de legendariske 5-sylindrete motorene, et nytt avansert sikkerhetssystem og et interiør som ga en helt annen luksusfølelse enn tidligere, var det med denne generasjonen Audi for alvor meldte seg på i premium-segmentet som en verdig utfordrer til Mercedes-Benz og BMW.

SENSASJON: En luftmotstandskoeffisient på 0,30 vakte voldsom oppsikt.

Var starten på en knallsuksess

Med glede!

Svært oppsiktsvekkende var dessuten Avant-utgaven av denne generasjonen. En sterkt skrånende bakluke prioriterte stil og aerodynamikk langt foran maksimal lasteplass, selv om det skal sies at bagasjeplassen i høyeste grad var godkjent.

Hvordan var så disse bilene å kjøre – også i hastigheter langt utover norske fartsgrenser?

I Vi Menn fikk vi – motorredaktør Arne Bru, som gikk bort alt for tidlig, og jeg - en kjærkommen mulighet til å teste dette, da importøren Harald A. Møller lurte på om vi kunne tenke oss å kjøre to av bilene fra en før-lanseringsturne tilbake til Ingolstadt fra Oslo?

– Ja takk, var svaret Arne formidlet.

– Det gjør vi med glede!

Gjett om denne vakte oppsikt - for 40 år siden

Fin aerodynamikk

TRIVSEL: En førerplass å stortrives i - ikke minst på en langtur!

De to bilene vi skulle kjøre tilbake til fabrikken var en sedan med 5-sylindret motor og 136 hk, og en Avant stasjonsvogn med den minste bensinmotoren, en rekkefirer på 1,8 liter med forholdsvis beskjedne 75 hk. Den siste var valgt for at vi skulle få oppleve i praksis hvor langt selv en liten bensinmotor klarte seg med så fin aerodynamikk og lav egenvekt!

Mest vellykket design

Det var selvsagt ikke spesielt vanskelig å gjette hvem som skulle kjøre hvilken bil – der var motorredaktøren tydelig, og da de to Audiene kjørte i land i Kiel fra «Kronprins Harald» (eller var det «Prinsessen Ragnhild»?), var det med Arne bak rattet i den spreke sedanen – og meg like bak i den atskillig mindre spreke Avant-modellen. Denne arbeidsdelingen skulle vise seg å forbli konstant hele veien til Ingolstadt ...

Min trøst fikk være at jeg i alle fall kjørte den største bilen(!), og etter min mening også den mest iøynefallende og vellykede designmessig.

100 er en av de viktigste bilene fra Audi noen sinne

Mindre og mindre synlig

Men så klart, hadde jeg fått muligheten, ville nok også jeg valgt ytelser fremfor plass her!

ELEGANT: Ikke mye å utsette på designet på den elegante sedanen heller!

Turen fant sted på en tid da det ennå var mulig å få solid utbytte av strekningene med fri fart på Autobahn - og den gangen var det langt flere av dem enn det etter hvert har blitt. Hver eneste gang vi tok fatt på en slik etappe, måtte jeg bare se på at den 5-sylindrete sedanen ble mindre og mindre synlig foran meg.

Ble borte

På strekningen fra Kiel til Ingolstadt byr motorveien på både mange og lange bakker, og kjøremønsteret som festet seg var helt fra starten av det samme. Når vi gikk inn i en lang motbakke, forsvant Arne relativt raskt oppover, mens jeg strevde med mye lavere dreiemoment og jevnt og trutt tap av fart i oppoverbakken.

Den lange stigningen som starter ved Hedemünden på sørsiden av Göttingen, er et godt eksempel. Vi gikk inn i bakken nokså nær hverandre, men allerede før vi var midtveis så jeg ikke sedanen lengre!

Dette var luksus-Audien - i 1975!

Villig sjåfør

Min styrke lå for anledningen i utforkjøringene – med fullt skyv her klarte jeg å utligne litt av forskjellen. Men så kom det gjerne en motbakke igjen, eller en flat strekning. Og også der var 5-sylindret kraft helt i en egen klasse i forhold til mine 4 sylindre, noe også forskjellen i toppfart klart annonserte: 200 km/t mot mine 165 km/t, helt andre akselerasjonsressurser – og en sjåfør som var mer enn villig til å demonstrere nettopp det siste!

Selv om en Audi 100 Avant av C3-generasjonen på avstand ser klart lengre ut enn sedanen, så er bilene faktisk identiske i utvendige mål. Lengden var 4,79 meter, bredden 1,81 meter og høyden 1,42 meter. Akselavstanden var også lik – 2,69 meter.

HEKK: Slik presenterte Audi 100 CS 1982 sedan seg bakfra.

Min Avant med den minste motoren hadde en egenvekt på 1.080 kg, klart lettere enn mange konkurrenter. Den 5-sylindrete sedanen veide faktisk nærmere 100 kg mer, og mens min bil hadde et oppgitt bensinforbruk på 0,96 liter på mila, var det tilsvarende tallet for sedanen med den største motoren 1,2 liter pr mil. Den forskjellen synes jeg nok forskjellen i kjøreglede og ytelser mer enn oppveide!

Nesten samtidig

Det var stor forskjell på en 4-sylindret rekkemotor på 1,8 liter med 75 hk, og en 5-sylindret på 2,1 liter og 136 hk, enkelt og greit. Mens Audi 100 Avant med 75 hk trengte knappe 15 sekunder på å nå 100 km/t fra stillstand, klarte sedanen med 136 hk det samme på ca 10 sekunder. Så var det jo ikke annet enn logisk at prisen for de høyere ytelsene også var et høyere bensinforbruk!

Til Ingolstadt kom vi i alle fall begge, og nesten samtidig ...

Bilen som gjorde aerodynamikk sexy!

Fra 105.000 kroner

I Norge, som i andre europeiske land, slo C3-generasjonen av Audi 100 godt an. Også her ble den betraktet – og beskrevet – som litt av en sensasjon, og som den modellen som for alvor ga innhold til Audi-slagordet om «forsprang gjennom teknikk». At Audi allerede i 1984 kunne levere 100-modellen med firehjulsdrift imponerte også kraftig, kan jeg huske.

Prismessig var det også tydelig at Audis store familiebil hadde tatt steget opp i premium-klassen. Fra lanseringen her i landet, kostet Audi 100 med den minste bensinmotoren fra 105.000 kroner og oppover, mens prisene for toppmodellen med 5-sylindret motor startet på ca 150.000 kroner.

Får ikke solgt klassikeren - ikke en gang til halv pris!