Slik gikk ferieturen med elbil

Denne artikkelen ble først publisert hos TV 2 Broom.

– Vi skal ikke kjøre bil, da? Dere husker vel hvor fint det var å være på bilferie i Europa for to år siden?

Det er påskefrokost på hytta og jeg har akkurat lansert det jeg selv synes er en godt gjennomtenkt idé til resten av familien. Vi har planlagt en ukes ferie i Nederland til sommeren. Og mens noen kanskje har tatt for gitt at vi skal fly, har jeg andre planer.

Og det funker! Jeg får dem med på idéen og dermed legger vi ut på tur en tidlig søndag morgen i slutten av juni med følgende utgangspunkt: Først til Hamburg og overnatting der, så videre til en ekte kystidyll i Nederland som heter Bloemendaal an Zee. 

Dit er det ifølge Google Maps i overkant av 130 mil. Jeg har gjort turen i ett strekk noen ganger, men nå legger vi altså inn overnatting på vei ned, mens planen er å ta det i ett når vi skal hjem.

Ikke forberedt så mye

Og så er det én ganske stor forskjell fra da vi kjørte Europa rundt med dieselbil for to år siden. Nå skal vi gjøre det med elbil. Rett og slett fordi jeg har lyst til å sjekke ut hvordan det egentlig fungerer i 2025.

Helt bevisst har jeg ikke forberedt særlig mye. Det vil si: Jeg har tegnet et abonnement hos ladeoperatøren Ionity til 65 kroner for en måned. Det gir lading til 3,80 kroner per kWt, en god del lavere enn det som er vanlig pris. 

I tillegg har Ionity veldig raske ladere og godt utbygget nettverk. Planen er derfor å lade hos dem når det passer og ellers ta ting på sparket. 

Det siste er viktig i min bok. Bilferie handler om frihet og fleksibilitet. Derfor vil jeg heller ikke planlegge turen altfor detaljert. 

Feriebilen er en Kia EV9. En av de største og mest komfortable elbilene på markedet. Rekkevidden er på 515 kilometer og ikke minst viktig: Den har 800 volts-system og lader fort, inntil 210 kW. 

Les også: Ny og kinesisk og med spinnvill ladehastighet

Alle laderne opptatt

Sånn – da kan vi kjøre avgårde! Rekkevidde-indikatoren i EV9 viser 496 kilometer når vi ruller av gårdsplassen kl. 10.00. Første etappe går sørover i Sverige, på søndagsrolig og fin motorvei.

Jeg har tenkt første ladestopp litt sør for Gøteborg, men når vi kommer dit er det fortsatt bra med strøm på batteriet og ingen akutte behov for stopp. 

Derfor fortsetter vi til Varberg. Der kommer første overraskelse og noe jeg håper ikke skal være et dårlig tegn: Det er fullt på Ionity-laderne! Alle seks er opptatt. Men hell i uhell: Like ved siden av har Cirkle K rigget opp en god bunke nye lynladere. Og der er det veldig god plass.

Dette er på mange måter en viktig grense. Etter 80 prosent lader elbiler flest mye saktere. Hvis du MÅ ha mer strøm, er det naturligvis bare å bli stående. Men i forhold til effektiv tidsbruk, er det ikke smart. 

Les også: Så mange mener ladingen tar for lang tid

Ladestasjon og fast food-himmel

Dermed fortsetter vi sørover og passerer snart avkjøringen til Tylösand der Per Gessle har sitt eget havshotell (det anbefales!), Skåne-landskapet åpner seg opp, vi cruiser av gårde i fartsgrensen på 120 km/t og snart kommer vi til selveste Broen. 

Jeg tenker et ladestopp i Danmark er smart. Nord i Tyskland er det ganske øde og sannsynligvis begrenset med lademuligheter. Dermed sjekker kona i passasjerseter ut hvordan det ser ut med Ionity i Danmark og vi sirkler oss inn på et sted som hyggelig nok heter Greve Strand.

581,4 kilometer er tilbakelagt når vi svinger inn på det som er en kombinasjon av ladestasjon og fast food-himmel for ungene (som strengt tatt har blitt ungdommer). Burger King, KFC pluss flere lokale varianter er på plass her.

Elsker ferger

Nå er det null problem å finne en ledig lader. Verre for dem som sitter i baksetene (her er det to separate), er det at KFC har måttet stenge all virksomhet i Danmark dagen før, på grunn av angivelig juks med datostempling av kylling. Men burger funker som alternativ.

Den inntas på en benk ved siden av Kiaen som står og slurper i seg strøm. Og etter en liten halvtime er vi ute på veien igjen, med kurs for fergekaia i Rødby.

Jeg elsker ferger! Ikke nødvendigvis turen, mer følelsen av å være på vei mot noe nytt og forhåpentligvis spennende. Ettersom vi er i ta-på-sparket-modus, bommer vi akkurat på en avgang. Når det bare står to biler foran deg i køen, da vet du at ferga akkurat har gått. Men heldigvis er det bare en halvtime til neste. Og tre kvarter etter det ruller vi i land i Tyskland. 

Fri fart!

Nå gjenstår det bare 15 mil nedover til Hamburg. Og ikke minst: Jeg vet at det veldig snart kommer et skilt som er like fint å se hver gang: Det med fem striper på tvers: Fri fart!

Planen for turen er å holde fartsgrensene hele veien. På Autobahn legger vi oss rundt 130 km/t, med et par små unntak. Jeg tenker det må være en del av jobben å også teste toppfarten, så da ofrer vi litt ekstra strøm. Jeg kan bekrefte at det absolutt ikke er noe problem å få en EV9 opp i 200 km/t!

Strømforbruket ligger stabilt rundt 25 kWt/100, forskjellen mellom å kjøre i 120 og 130 km/t er ikke stor. I forhold til å lade effektivt, blir derfor rundt 30 mil mellom stoppene ganske optimalt. 

Les også: Her testet vi familiebilen i 290 km/t

Absolutt ikke elbil

Tidlig søndag kveld ruller vi inn foran hotellet i Hamburg. I forkant har jeg sjekket om de har elbilladere (neida, heeelt uorganisert er jeg ikke). Svaret på det er ja, men at de ikke kan reserveres.

Derfor er jeg også litt spent når jeg manøvrerer den store Kiaen ned i det trange parkeringshuset. Men null problem: Av fire ladeplasser er bare én opptatt – og det av en Østerrike-registrert BMW som absolutt ikke er elbil (!). 

Jeg laster ned en QR-kode og etter litt plundring er kortet mitt registrert og ladingen kan starte. Dermed sparer vi oss også et ladestopp i morgen, her går det på skinner!

Rundt Amsterdam

Etter frokost er det så klart for siste etappe. Vi er såpass tidlig i gang at vi legger opp til en liten omvei fra det som er raskeste vei til målet. Fra Tyskland og inn ganske langt nord i Nederland, for å få med oss noen av de imponerende dikene. 

Dagens eneste ladestopp gjør vi på et bitte lite sted som heter Nuis. Igjen er det ledige ladere i massevis. Vi har passert 917,5 kilometer og forbruket ligger nå på 25,5 kWt/100 kilometer.

Siste etappe går så via det særdeles omfattende ringvei-systemet rundt Amsterdam (som får ringveiene i Oslo til å framstå som kjerreveier). Nederland er både tett befolket og tett trafikkert. Derfor synker også snittfarten. 

Les også: Nei, verdensmestre i bilproduksjon blir de aldri

Bortimot perfekt feriebil

Når vi ruller inn foran Poort Beach Hotel i Bloemendaal an Zee har vi tilbakelagt 1376,9 kilometer. Det har tatt 15 timer og 21 minutter effektiv kjøretid, tre ladestopp pluss en nattlading, snittforbruk på 25,2 kWt/100 kilometer.

Og vet du hva? Jo, dette har gått helt utrolig problemfritt. Vi har ikke stått ett minutt i ladekø, har ikke vært i nærheten av noen rekkeviddeangst og har samtidig stoppet når det har passet oss. Bilferie med elbil er rett og slett helt ukomplisert, i alle fall ut fra denne turen å dømme.

Her må jeg også skryte litt av bilen. EV9 er noe bortimot den perfekte feriebilen. Med bare fire seter i bruk er bagasjeplassen gigantisk. Bilen er støysvak og komfortabel. Toppmodellen GT Line har også snadder-utstyr som elektriske fotskamler og kjøling i alle seter, i tillegg til massasje i førersetet. 

Dette er virkelig å kjøre på første klasse, i tillegg til at bra ladehastighet naturligvis er viktig på en tur som dette. 

Les også: EV9 eller Volvo EX90? Sjekk duellen vår her

Mye veiarbeid

Skal vi stoppe der? Nei, vi må ta med litt om hjemturen også. Resten av gjengen i Broom minner meg ganske ofte på at jeg er notorisk tidsoptimist, og det bærer også turen vår hjem litt for mye preg av.

Å kjøre 130 mil i ett strekk er egentlig ikke noe problem, men jeg anbefaler ikke å gjøre det med elbil. Da merkes ladestoppene plutselig mye mer og blir en dårlig kombinasjon med at vi heller ikke får utnyttet Autobahn-hastighetene skikkelig. 

I tillegg får vi med oss seriøst mye veiarbeid sør og rundt Hamburg, det sinker ganske mye. 

Les også: Fortsatt fri fart i Tyskland, bruker elbilene som forklaring

Litt svensk helgefyll 

Lademessig går det i praksis nesten like smertefritt som på vei nedover. Ingen køer og bare ett problem med en ladestasjon som ikke virker. Men det er flere andre rett i nærheten. De gangene vi ikke lader på Ionity, er det alltid mulig å betale med kort. Det forenkler veldig i stedet for å måtte laste ned en masse apper.

Vi får også med oss litt svensk nattlig helgefyll på ladestasjonen i Varberg. Først to stykker som ramler ut av en bil og spyr. Så en kar som står på støtfangeren på en Volvo 240 stasjonsvogn og holder seg fast i bakluka mens bilen kjører fortere og fortere i 8-tall rundt på området. Som kjent: Man får ikke mer moro enn man lager selv!

Alle er enige...

Klokka 03.50 er vi tilbake på gårdsplassen hjemme, etter 13 timer og 34 minutters kjøring, pluss ladestopp og ferge. 

Da har dagen rett og slett vært litt for lang. Likevel er alle enige om at det har vært en fin tur. Samtidig som alle er enige om at neste gang tar vi en overnatting også på vei hjem! For dette blir garantert ikke siste gang med bilferie og elbil.

Les også: Bilferie? Dette bør du vite om bøtene

PS: Noen tips og råd helt til slutt. Vår erfaring er altså at det går veldig bra å ikke planlegge særlig mye før du drar av gårde. Men det avhenger naturligvis også av hvor du skal. I Norden, Tyskland og Nederland er ladeinfrastrukturen svært godt utbygget. Det er også massevis av sakteladere på parkeringsplasser og i parkeringshus. 

Skal du lenger sør og ikke minst øst i Europa, er det nok lurt å forberede turen litt mer. Du kan også skaffe deg ladebrikker som gir enkelt tilgang til en rekke ulike operatører. 

Via navigasjonen i bilen og for eksempel Google Maps kan du også søke opp ladestasjoner underveis. Men vår erfaring er at ikke alt er like godt oppdatert. 

Så er det et gammel elbil-jungelord som fortsatt gjelder: Å lade når du kan, ikke når du må. Vi havnet aldri i en situasjon der vi måtte, men det kan du risikere på steder der det er lengre mellom laderne. 

Helt til slutt litt om økonomien i det hele: Inonity var helt klart billigste lader. Dyrest var hotellet i Hamburg. Men også noen av «tæppe-ladingene» kostet ganske mye per kilowatt. 

Vi ender med en strømkostnad på på rett i overkant av 3300 kroner. Fordelt på 274 mil, blir det litt under 12 kroner per mil. Det er et godt stykke under det samme tur med bensin- eller dieselbil ville kostet. Og her hadde det også vært mulig å kutte kostnadene ytterligere, hvis vi hadde vært mer bevisst på det underveis.

Les også: Råbillig feriebil? Dette må du tenke på