Så mye sparer forvalterne i egne fond

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Når investorer analyserer en aksjonærliste, er de opptatt av at ledelsen eller styret eier aksjer i eget selskap. Mange mener det er viktig at de som tar beslutninger på vegne av aksjonærene, skal ha skin in the game.

Finansavisen har derfor spurt seks ulike forvaltere om de har investert i egne fond.

– En forvalter bør selvfølgelig ha penger i de fondene vedkommende forvalter. Det er et rødt flagg dersom dette ikke er tilfellet. Det som måles, blir gjort. Investeringer i egenforvaltede fond sikrer at forvalteren har samme incentiv som kundene, sier fondsforvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand.

Han er blant de mest erfarne forvalterne på Oslo Børs, og har spart i fond hos dem helt siden 1999. Det kan han smile bredt for, for i 28 år har forvalteren hatt bra avkastning på børs.

– Jeg har selv hatt penger i ulike aksjefond i Storebrand siden 1999. Kona har også penger i både norske og internasjonale aksjefond hos Storebrand. Pengemarkeds- og kredittfondene våre benytter jeg til privat likviditetsstyring, sier han.

– Alvorsprat på kammerset

I 2024 forvaltet Sigurd Klev Norges beste fond målt i avkastning. Den Rogalandstilhørende forvalteren har vært i yrket siden han startet fondet Landkreditt Utbytte i 2013, før han ble forvalter av Heimdal Utbytte i slutten av 2022.

Strategien har alltid vært å kjøpe gode og solide utbytteaksjer. Hadde du eid Landkreditt Utbytte fra 2013 til i dag, ville 100 kroner blitt til nesten 500.

– Jeg regner med at fondets forvalter vil levere akseptabel risikojustert avkastning også fremover. Men hvis det blir behov for det, innkaller jeg til alvorsprat på kammerset, sier Klev.

Han bekrefter til Finansavisen at han i dag har 6,5 millioner kroner investert i Heimdal Utbytte. Skulle Heimdal Utbytte levere samme avkastning de neste tolv årene som Landkreditt klarte de foregående, vil Sigurd Klev sitte igjen med rundt 30 millioner kroner, dersom han ikke kjøper eller selger andeler.

First-forvalter Thomas Nielsen har en uortodoks forvaltningsstrategi, hvor han systematiserer alle investeringene. I 2019 sjøsatte han det han har omtalt som sitt «drømmefond», First Veritas. Han har økt fondskapitalen fra 56 millioner til 2,8 milliarder kroner.

– Alle mine penger ut over boligen er i First Veritas, og det er rundt 18 millioner. Når jeg har kapital til overs, så kjøper jeg.

Han opplyser også om at Trump som president ikke påvirker hvordan han sparer, men hvordan fondet vil prestere det neste året har han ingen anelse om.

Forvaltere er som bilselgere

I mars meddelte Nordea-forvalter Robert Næss at han sparer to tredjedeler av lønnen spredt utover fondene Nordea 1 Stable Emerging Markets, Nordea Norge Verdi og Nordea Stabile Aksjer Global.

Etter 20 år teller dermed aksjekontoen rundt 73 millioner kroner, med en gevinst på 40 millioner kroner for Nordeas investeringsdirektør. 

– Sparer du mer eller mindre med Donald Trump som president?

– Når markedet er skikkelig negativt, kan det gi kjøpsmuligheter, men akkurat nå har det tilgitt Trump for det meste.

Næss mener det er viktigere for fondsforvaltere enn for andre yrkesgrupper å være investert i det man jobber med hver dag, for å skape tillit hos kundene.

– Det er som hvilken bil en bilselger kjører. Selger du Volkswagen eller Audi, men selv sverger til Ford, så er det underlig. For en fondsforvalter er det enda verre. Hvis kundene betaler deg for at du skal velge de aller beste aksjene, hvorfor velger du da selv å kjøpe andre aksjer eller fond? Det gir jo ingen mening, sier han.

«Byggmester Bob»

I desember skrev Finansavisen at Jan Petter Sisseners eventyr som boligutvikler hadde gitt ham et tap på 50 millioner kroner. Rentene løper, men han er fortsatt godt investert i eget selskap.

– Alle mine finansaktiva er investert i egne fond, med en verdi rundt 80 millioner kroner, men jeg sparer ikke noe i dem per nå. Min periode som «byggmester Bob» gikk ikke bra, og derfor har jeg mer enn nok med å betjene det, sier han.

Han startet Sissener AS i 2009, og har nå overlatt stafettpinnen som toppsjef til sønnen, Phillipe Sissener. Noen grunnprinsipper om å være transparente og åpne overfor kundene har alltid vært viktige for Jan Petter Sissener, som fortsetter som forvalter for Sissener Canopus.

– Man skal ha samme interesse som kundene og være åpne når man selger og kjøper, fordi du ikke kan kommunisere noe til kundene som du ikke har tro på selv. Put your money where your mouth is, sier Sissener.

Dårlig betalt

Audun Wickstrand Iversen forvalter DNB Disruptive Muligheter, et fond med høy volatilitet og mye risiko. I fjor leverte fondet en knallsterk avkastning og var det femte beste i verden.

– Hvor mye av lønnen sparer du?

– Omtrent 10 prosent i måneden. Jeg har månedlig trekk og kjøper når bonusen kommer.

Iversen peker på at bransjen gir dårlig betalt, og at det er viktig å levere god avkastning for å øke egen formue.

– Det er dårlig betalt i forhold til mange andre relevante jobber, så man trenger avkastningen. Å eie andeler i eget fond, gjør at man hopper over Netflix og ser på porteføljeutviklingen med et større engasjement.

– Til våre kunder sier jeg at DNB Disruptive Muligheter ikke bør utgjøre mer enn 25 prosent av totalporteføljen på grunn av volatiliteten. Selv har jeg nok over 90 prosent av mine fondsinvesteringer i fondet. Kombinasjonen av langsiktig sparing og en tro på en fremtid der humanoider kan montere Ikea-hyllen min, gjør at jeg ser gjennom mye volatilitet. Blir du ikke deppa når fondet disrupterer egen og andres lommebøker, bør man skifte beite, sier DNB-forvalteren.