Rett og slett en dårlig bil

Denne artikkelen ble først publisert av Broom.no

I dag snakker vi gjerne om at det ikke lages dårlige biler lenger. En gang iblant dukker det likevel fortsatt opp enkelteksempler på det motsatte, selv om dette er unntakene. Går vi noen tiår tilbake, var det atskillig verre, og mange husker sikkert begrepet «mandagsbil», med referanse til bakfulle samlebåndarbeidere.

Går vi en del tiår tilbake dukket det dessuten atskillig oftere opp skikkelig dårlige biler – noen ganger var også selve bilmodellen av svært tvilsom kvalitet. Da Polski Fiat 125p gikk i produksjon i 1967 hos FSO i Warszawa på lisensavtale med Fiat, var det ingen ting i veien med den opprinnelige modellen – men kvaliteten på den polskproduserte kopien var svært diskutabel.

Derfor forsvant de så fort

Gammeldags

Sett gjennom vestlige briller, var Polski Fiat 125p helt enkelt en dårlig bil. Karosseriet var rett nok moderne for sin tid. Men den nydelige motoren fra Fiat 125 var erstattet med eldre, enklere og langt mindre spreke og raffinerte motorer fra Fiat 1300 og 1500.

Det samme gjaldt selve plattformen, som også kom fra disse eldre modellene. Dermed var bilen allerede i utgangspunktet gammeldags, sammenlignet med vestlige konkurrenter.

Dårlig bil

Lav motoreffekt og kjøreegenskaper som lå langt bak vestlige biler – ikke minst med hensyn til komfort – trakk også kraftig ned. Den polske produksjonen slet tidvis sterkt med variabel og svært dårlig byggekvalitet. Mange klaget på dårlig tilpassede paneler og generelt dårlig finish i disse bilene. Rustbeskyttelsen var som regel i tillegg temmelig mangelfull.

I sum var Polski Fiat 125p en dårlig bil, både på komfort, utstyr og ytelser, om vi sammenligner med samtidige bilmodeller fra for eksempel Frankrike, Tyskland eller Japan.

Tenk at et folkelig merke kunne komme med denne

Stopp i 1991

Det morsomme er at modellen samtidig var en stor suksess på det polske hjemmemarkedet og i andre land bak det såkalte «Jernteppet». Her var den nemlig sett på som en rimelig, funksjonell og populær familiebil.

Da produksjonen stanset i 1991, hadde FSO produsert nærmere en og en halv million Polski Fiat 125p, eller FSO 125p, som den het etter at lisensavtalen med Fiat utløp i 1983.

Dårlige veier

I Polen og andre østblokkland var det å eie en 125p faktisk et solid skritt opp, bilen var rommelig med god plass for familien, og den enkle konstruksjonen gjorde at det var lett for eieren å gjøre mange forskjellige reparasjoner selv.

I tillegg var den robust nok til å tåle de dårlige veiene som plaget deler av Øst-Europa på denne tiden.

Ble Årets Bil - senere gikk alt galt

Lisensproduksjon i øst

De gamle Fiat-motorene var ellers ansett som mekanisk solide og pålitelige, selv om de nok trengte mye vedlikehold. I det hele tatt var Polski Fiat 125p en både enklere og noe endret utgave av utgangspunktet – suksessen Fiat 125.

To sammenfallende interesser førte til lisensavtalen mellom Fiat og FSO. Den polske bilprodusenten slet med gamle modeller med opprinnelse helt tilbake til 1940-tallet, mens Fiat for sin del var ivrige etter å utvide sin internasjonale tilstedeværelse gjennom lisensproduksjon i land i østblokken.

Årets stasjonsvogn

Bilen kom i to hovedutgaver – enten med en 1,3 liter motor med 60 hk, eller 1,5 liter med 75 hk. Utvendig skilte de polske bilene seg fra det italienske forbildet med blant annet runde frontlykter i stedet for de originale firkantede, enklere støtfangere og grill og interiør fra Fiat 1300/1500. Bilene ble fra 1967 til 1988 levert med 4-trinns manuell girkasse.

I motsetning til Fiat 125, leverte Polski Fiat 125p også en stasjonsvognmodell, 125p Kombi, som kom i 1972, og en pickup som ble produsert fra 1975. Stasjonsvognen vant for øvrig prisen «Årets stasjonsvogn i Storbritannia i 1978.

Gikk konkurs og forsvant fra Norge

Mer moderne

I Norge ble aldri Polski Fiat 125p noen storselger, men svært gunstig pris betydde at dette i utgangspunktet var mye bil for pengene. En ny Fiat 125 kostet for eksempel fort 6.000 – 7.000 kroner mer, og når utgangspunktet var 23.000 kroner for Polski-utgaven, sier det seg selv at forskjellen var stor.

Prismessig havnet Polski Fiat 125p i samme prisklasse som andre østeuropeiske biler som Moskwich eller Wartburg, men den ble vurdert som langt mer moderne enn disse.

Klassisk sedan

Bilens ytre mål er rimeligvis gjenkjennelige fra Fiat 125, med en lengde på 4,23 meter og bredde 1,63 meter. Akselavstanden var 2,51 meter, og høyden 1,44 meter. Den noe enklere og mindre påkostede konstruksjonen førte i tillegg til at bilen var litt lettere – med egenvekt fra 970 kilo.

Som biltype var Polski Fiat 125p en klassisk firedørs sedan, med motoren foran og drift på bakhjulene. Hva sier så tallenes tale ellers om denne bilen – for eksempel med 1,5 liters motor – Polski Fiat 125p 1500?

Bitte liten - men her var det faktisk plass til dobbeltseng

Noen tall

Bil: 4-dørs sedan, motor foran, bakhjulsdrift.

Motor: 4-sylindret rekkemotor, 75 hk. Maks dreiemoment 115 Nm v/3.800 omdreininger.

Drivverk: Bakhjulsdrift, 4-trinns manuell girkasse

Hjuloppheng: Uavhengige foran med doble bærearmer, stiv bakaksel i bladfjærer

Bremser: Skivebremser på alle fire hjul med servoassistanse

Lengde x bredde x høyde: 4,23 x 1,63 x 1,44 meter

Akselavstand: 2,51 meter

Akselerasjon 0-100 km/t: 15 sekunder

Toppfart: Ca 150 km/t

Egenvekt: 970 kg

Tillatt totalvekt: 1.450 kg

Bensinforbruk: 1,2 l/mil

Pris: Ca. 23.000 kroner

Sparte innbyttebilene til sitt eget museum

Denne ble historisk, les mer i artikkelen under: