Ny undersøkelse: 53 prosent er uenige i AAP-innstrammingen

I en landsomfattende spørreundersøkelse Norstat har utført for ABC Nyheter, ble respondentene spurt om i hvilken grad de er enig eller uenig i innstrammingen av AAP-ordningen.

Undersøkelsen viser at nordmenn i stor utstrekning er misfornøyd med innstrammingen. Av de 1013 personene som er spurt i undersøkelsen, svarer til sammen 53 prosent at de er litt eller helt uenig i AAP-innstrammingen. 33 prosent er «helt uenig».

Mette Nord, leder i Fagforbundet, kommenterer tallene overfor ABC Nyheter:

– Det er tydelig at befolkningen ikke støtter de endringene som er gjort i AAP-ordningen. I tillegg har endringen ført til økte kostnader for kommunene i form av økt sosialhjelp. Noe av argumentasjonen for å gjøre endringene var å få flere ut i jobb, og det fikk vi bekreftet på nyhetene torsdag at ikke har skjedd, sier hun til ABC Nyheter.

Nord viser til at fire år etter uførereformen er det flere uføre.

Les også:Bollestad om AAP: – Noe må vi ofre

Det er blant godt voksne og eldre, enslige og barnløse denne motstanden kommer sterkest til uttrykk.

19 prosent av de spurte er litt eller helt enig i denne AAP-skjerpingen. 12 prosent er verken enig eller uenig, mens 15 prosent har oppgitt at de ikke vet.

Innstramminger i NAVs regelverk for arbeidsavklaringspenger (AAP), som trådde i kraft 1. januar 2018, førte til at perioden man mottar denne stønaden ble innskrenket fra fire til tre år. Målet med innstrammingen er vært å få mottakere av arbeidsavklaringspenger raskere tilbake i jobb. Les mer i faktaboksen.

Fakta om AAP-innstrammingen:

• Samtidig ble vilkårene for forlengelse av denne stønadsperioden strammet inn. En slik forlengelse kan bare gis i inntil to år.
• Personer med redusert arbeidsevne på under 50 prosent grunnet sykdom eller skade, er målgruppen for AAP-ordningen. I løpet av perioden man mottar denne ytelsen, er tanken at man skal bli friskmeldt eller gå over til å motta uføretrygd i stedet.
• Målet med innstrammingen har vært å få AAP-mottakere raskere tilbake i arbeid.
• Men innstrammingen har ført til at flere har gått over fra statlig betalte AAP til kommunebetalt sosialhjelp. Regjeringen har blitt kritisert for å legge regningen over på kommunene, samt å gjøre situasjonen vanskeligere for syke på let etter arbeid.
• Ifølge SSB kom 19 prosent av alle nye sosialhjelpsmottakere i 2018 direkte fra AAP-ordningen. Det var en økning på fire prosentpoeng fra året før.

Les også: – Nei, AAP-mottakere får ikke bedre oppfølging i dag

– Setter de som er rammet i en vanskelig situasjon

Nord i Fagforbundet lister opp tre punkter der AAP-innstrammingen har feilet:

• Punkt 1: Det har ikke ført til endringer i å få flere ut i jobb.
  
• Punkt 2: Man har gjennom å kutte i antall år, overført kostnader til kommuner i form av økt sosialhjelp. Punkt 3: Det er ikke støtte i befolkningen for de endringene som er gjort.

– Det setter de som er rammet i en vanskelig situasjon, for de får en større utrygghet. De mister AAP og må søke sosialhjelp, der praksis og vilkår for å motta sosialhjelp er ulike fra kommune til kommune. Det skaper økte forskjeller mellom folk. To personer med samme utgangspunkt, men som hører til to ulike kommuner, blir gjort forskjell på. Mens noen får ytelser, får andre det ikke. Derfor er dette et ekstremt usosialt kutt.

Hun peker på at de i noen kommuner kobler barnetrygd på sosialhjelp, mens andre kommuner ikke gjør det samme.

– Enkelte steder samordnes sosialhjelpen med inntekter fra andre ytelser, derfor er AAP-innstrammingen et kutt som rammer de som har mest behov for trygghet.

Les også:Flere tusen AAP-mottakere er avhengige av sosialhjelp

Eldre mest kritiske

Ifølge tallene er det de eldste respondentene som er mest uenige med AAP-innstrammingen.

Blant respondenter i alderen 60 år og oppover er hele 64 prosent litt eller helt uenig, der 46 prosent har oppgitt at de er helt uenige. Et fåtall på til sammen 19 prosent sier det motsatte.

Personer i femtiårene er like bak, der 57 prosent av dem er litt uenige eller helt uenige.

Fakta om AAP-undersøkelsen:

• På landsbasis er uenigheten nokså jevnt fordelt i de ulike regionene, men det er i Nord-Norge flest har oppgitt at de er helt uenige i innstrammingen i AAP. Blant nordlendinger har 59 prosent til sammen vist uenighet, der 41 prosent har sagt seg helt uenig, mens 18 prosent er litt uenig.
• I Oslo er engasjementet også høyt, men litt lavere enn i andre deler av landet. 32 prosent oppgir her at de er helt uenige i AAP-innstrammingen.
• Inntektsmessig er det større uenighet i AAP-innstrammingen blant husstander med inntekter fra 300.000 til 700.000 kroner, enn der inntekten er lavere eller høyere.
• Her svarer et-par-og-førti prosent at de er helt uenige. Samlet med de som har svart at de er litt uenige, har over 60 prosent av husstander med et slikt inntektsgrunnlag uttrykt uenighet med innstrammingen i AAP-ordningen.
• Et flertall av de husstandene som tjener over 900.000 i året har svart at de er uenige med det nye AAP-regelverket, men det er også i denne kategorien flest er enig i den nye ordningen. Til sammen har 28 prosent av denne gruppen uttrykt enighet.
• Det er tydeligst uenighet med AAP-innstrammingen i husstander der det bor en til to personer. Der er 38 prosent helt uenige.
• Men uenigheten er også tydelig til stede der det bor flere.
• Personer som ikke har barn gir uttrykk for de samme sterke meningene, med 36 prosent som er helt uenige. 18 prosent er litt uenige.
• Men om man legger sammen de som er litt eller helt uenige, utgjør de som har tre barn eller flere et flertall. 28 prosent av disse er helt uenige, mens 35 prosent er litt uenige.

Blant personer i 30- og 40-årene er det også misnøye med AAP-innstrammingen, men det er de eldre som utmerker seg i undersøkelsen.

Respondenter i studentalder mellom 18 og 29 år kan se ut til å ha tatt mindre stilling til problemstillingen, i og med at hele 30 prosent av dem har oppgitt at de vet ikke. Mens 20 prosent verken er enige eller uenige. Men likevel er 37 prosent litt eller helt uenig.

Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av juli.

Les også:

AAP-hardkjør mot regjeringen i Stortinget

175 Ap-topper med opprop mot AAP-ordningen

NHO: – Regjeringen må rydde opp og løse AAP-krisen

AAP-mottakere får ikke pleiepenger etter lovendring