Livet
Ny studie: Høye strømpriser påvirker både vår psykiske og fysiske helse
Ifølge en ny britisk studie kan det å ikke ha råd til å betale strømregningene sine gi økt risiko for blodpropp og hjerte- og karsykdommer.
I fjor opplevde flere nordmenn rekordhøye strømregninger, og flere husholdninger har slitt med å betale regningene sine.
De høye strømprisene har fortsatt inn i 2022, men selv om regjeringen like før jul lanserte strømstøtte som skal hjelpe de som sliter mest, er det mange som fortsatt ikke er fornøyde.
Sjekk strømprisene der du bor.
Blant annet har Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» fått over 600.000 medlemmer på fire måneder.
Det var Psykologisk.no som først omtalte studien.
Energifattig
Også i Storbritannia har de slitt med høye priser på drivstoff, brensel og strøm. Derfor har en gruppe forskere sett på hvordan kulde og manglende oppvarming kan påvirke den fysiske helsen vår.
I en studie, publisert i Energi Economics, har over 6800 deltakere deltatt, og forskerne har sett nærmere på hvordan det er å leve i «energifattigdom».
Uttrykket «energifattigdom» kommer fra det engelske ordet «fuel poverty» og brukes når en husholdning ikke har råd til tilstrekkelige energitjenester i hjemmet med sin nåværende inntekt. Dette gjelder altså all form for energi, og ikke bare til oppvarming.
50 000 i Norge
I Norge er det anslått at omtrent 50.000 mennesker lever i energifattigdom, ifølge NRK.
Fra før vet vi at trang økonomi og dårlig råd kan prege livskvaliteten. Lav livskvalitet knyttes igjen til økt risiko for psykiske plager som angst og depresjon – som igjen er knyttet til økt risiko for å havne i en uhåndterlig gjeldssituasjon, skriver Psykologisk.no.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2021, oppga 28 prosent av nordmenn at de var lite tilfreds med livet mens 21 prosent oppga at de var svært tilfreds.
I tillegg oppga én av tre at de var lite fornøyd med sin økonomiske situasjon.
Økt risiko for hjerte- og karsykdommer
I studien fant de britiske forskerne en årsakssammenheng mellom energifattigdom og lav tilfredshet, og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
De justerte for andre faktorer som kan påvirke helsen som blant annet røyking, kosthold, fysisk aktivitet og generell livsstil.
– Vi så blant annet på menneskene som følte at hjemmene deres ikke var varme nok gjennom vinteren, og fant en kobling mellom energifattigdom og lavere tilfredshet, og økte nivåer av en biomarkør som kalles fibrinogen, sier forsker Apostolos Davillas ved UEA Norwich Medical School og en av forfatterne bak studien, i en pressemelding.
Proteinet fibrinogen bidrar som regel til å stoppe blødninger, derfor kan lave verdier føre til økt fare for blødninger, men for høye verdier fører til økt risiko for blodpropp og hjerte- og karsykdommer.
– Viser at det er utbredt og skadelig for helsen
Fibrinogen er også en inflammatorisk biomarkør, og inflammasjon og betennelser er knyttet til økt risiko for depresjon eller psykisk stress. Dog er det ikke blitt bekreftet om det er inflammasjonen som utløser depresjon og stress, eller omvendt.
– Energifattigdom er anerkjent som en distinkt form for inntektsfattigdom, og denne studien viser at det er utbredt og skadelig for helsen, særlig hjerte- og karsykdommer, inflammasjon i kroppen og lavere tilfredshet, sier Andrew Burlinson. Også han er forsker ved UEA Norwich Business School, og medforfatter i studien.