Norske klinikker kjøpte Botox-kopier fra nett: – Uvisst hva de inneholder

Tolletaten og DMP slår alarm etter beslag av ulovlige legemidler brukt i skjønnhetsbehandlinger.

Fant ulovlige botox-lignende preparater. (Bildet er ikke tatt i forbindelse med denne saken)

Tolletaten og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har avdekket omfattende forsøk på smugling av ulovlige og forfalskede legemidler inn til Norge. Mange av disse var på vei til aktører som tilbyr skjønnhetsbehandlinger, og representerer en reell risiko for norske forbrukeres helse.

– Vi er bekymret for tryggheten til forbrukerne og dem som får behandling i slike klinikker, forklarer legemiddelinspektør Line Saxegaard i DMP til ABC nyheter.

Legemiddelinspektør Line Saxegaard i DMP.

Manglende kontroll og ukjent innhold

Aksjonen ble gjennomført som en del av den internasjonale innsatsen «Operation Pangea XVII», koordinert av Interpol. I Norge ble det gjort beslag av blant annet slankemedisiner og hetteglass med botox-lignende produkter. Ifølge Saxegaard utgir disse produktene seg ofte for å være fra Sør-Korea, men verken opprinnelse eller innhold er dokumentert.

– Det er ingen kvalitetskontroll av dem på noen som helst måte. De kan inneholde hva som helst, understreker hun.

Mange av preparatene markedsføres som Botox, men er verken godkjente eller trygge. De kommer ofte i pakninger merket med asiatiske språk eller engelsk med påstått koreansk opprinnelse, og presenteres som kosmetikk – til tross for at de egentlig er legemidler.

– Produktene vi snakker om er injeksjonspreparater. Hvis de ikke er sterile, kan det føre til alvorlige helseskader, sier Saxegaard og legger til at DMP ikke har hatt mulighet til å analysere sammensetningen i alle produktene som er beslaglagt.

Klinikker kjøper fra nett

DMPs funn viser at det ikke nødvendigvis bare er privatpersoner som importerer disse midlene til eget bruk, men klinikker og aktører som tilbyr behandlinger til andre. Mange bestiller direkte fra nettbaserte aktører i utlandet – ofte med den misforståtte oppfatningen at produktene er trygge og lovlige.

– Det er krevende å kontrollere ulovlig import. Det som er utfordrende, er den store varestrømmen  Det er bare en liten andel av pakkene som faktisk blir kontrollert, forklarer Saxegaard.

Hun beskriver dagens situasjon som svært krevende. Netthandel av både lovlige og ulovlige varer har eksplodert de siste årene, og kapasiteten til å sjekke hver enkelt pakke er ikke tilstrekkelig. Dermed slipper mange ulovlige produkter gjennom kontrollen.

– Det er veldig vanskelig å vite hva som kan skje når du ikke vet hva produktene faktisk inneholder.

Uforutsigbare konsekvenser

Ifølge Saxegaard gambler både klinikker og forbrukere med helsen når de bruker slike produkter.

– Det er veldig vanskelig å vite hva som kan skje når du ikke vet hva produktene faktisk inneholder. Du kan få alvorlige helseskader sier Saxegaard.

Tolletaten og DMP samarbeidet tett under aksjonen og har også gjennomført uvarslede tilsyn. Ved en estetisk klinikk ble det funnet flere ulovlig importerte legemidler av ukjent opprinnelse. Dette ble karakterisert som «svært alvorlig» i pressemeldingen fra DMP.

Nye hjemler gir nye muligheter

Et viktig verktøy i arbeidet mot ulovlig netthandel har vært nye lovhjemler som gir DMP adgang til å stenge ned nettsider som tilbyr legemidler ulovlig. Under aksjonen ble to slike nettsider stengt, og arbeidet med å få stengt ytterligere aktører pågår.

– Den ene siden vi fikk stengt tilbød en rekke legemidler, inkludert narkotika.  Antagelig en side styrt av kriminelle, og det er ukjent for oss om produkt ble levert ved kjøp eller om det var en ren svindelside. Den andre siden var en klinikk som reklamerte for produkter som DesoFace og DesoBody – midler til injeksjon som er klassifisert som legemidler, men som ble markedsført som kosmetikk, forklarer Saxegaard.

Disse nettsidene var rettet spesielt mot norske forbrukere – med norsk språk og tilknytning til Norge – noe som gjorde det mulig å benytte de nye hjemlene.

Råd til forbrukere: – Still spørsmål

DMP oppfordrer alle som vurderer kosmetiske behandlinger til å være kritiske til hvor og hvordan produktene som brukes er anskaffet.

– Ikke gå til klinikker du er usikker på. Sørg for å få resept fra legen, og hent legemiddelet selv på apoteket, råder Saxegaard.

Hun anbefaler også å be om å få se pakningen før behandlingen starter. Er den ikke merket med norsk tekst, bør det ringe en varsellampe. Og i alle tilfeller bør man velge seriøse, godkjente aktører – ikke små klinikker uten dokumentert kompetanse og rutiner.

Ulovlig import kan få dyre konsekvenser

Virksomheter som ulovlig importerer og bruker slike legemidler risikerer både bøter og politianmeldelse. Overtredelsesgebyrene kan være betydelige.

– Flere av sakene er fortsatt under behandling, så det er for tidlig å si hvor alvorlige konsekvenser det får, men det blir reagert, avslutter Saxegaard.