Personlig økonomi

Nordmenn handler annerledes: Kutter i opplevelser og nytelse

Dyrere tider har satt spor i handlekurven. Flere nordmenn jakter tilbud, bruker handleliste og bytter ut dyrere varer med rimeligere alternativer, ifølge forskningsleder Alexander Schjøll ved OsloMet.

Green Day under Tons of Rock i 2025. Stadig flere kutter ut opplevelser som dette for å få endene til å møtes.
Publisert

Én utvikling peker seg særlig ut i SSBs konsumprisindeks: Boutgiftene tar en stadig større del av husholdningsbudsjettet. Når bolig blir dyrere, krymper andelen som går til andre varer og tjenester.

Dyrere bolig og høyere faste utgifter har endret hvordan nordmenn handler. Flere jakter tilbud, bruker handleliste og kutter i ferie, restaurant og fritid før de kutter i mat, forteller Alexander Schjøll, forskningsleder for bærekraftig tekstil- og matforbruk ved OsloMet til ABC Nyheter.

Portrett av mann i lys skjorte foran ensfarget, lys bakgrunn.
Alexander Schjøll forklarer hvordan økte boutgifter og matpriser gjør nordmenn mer prisbevisste i hverdagen.

Les også: Nå blir det billigere å handle i Sverige

Mat kuttes ikke bort – men nedgraderes

Nordmenn kutter ikke nødvendigvis mat bort når økonomien blir trangere, mener Schjøll. Derimot tilpasser de seg inne i matbudsjettet: De velger billigere varer, rimeligere kjøtt og mer sammensatte produkter.

– Det som er spesielt med mat, er jo at det er et nødvendighetsgode. Du må ha det. Når prisene øker, er det vanskelig å vri seg unna det. Så det man kan se, er at folk kjøper billigere varianter av mat, forklarer han.

Han viser til at dyrere kjøttstykker byttes ut med rimeligere alternativer og mer sammensatte produkter. 

Inngang til Coop Extra og Kiwi på Sætre Nærsenter med reklameplakater og fargerik benk.
Coop Extra og Kiwi side om side på Sætre Nærsenter.

Tilbudsjakt og handleliste

Ifølge Schjøll har dyrere tider også endret selve måten nordmenn handler på.

– Det har nok fått folk til å planlegge handlingen mer. De handler færre ganger, bruker handleliste mer konsekvent og følger tettere med på tilbud, sier han.

Kundeaviser, apper og kampanjer får større betydning når hver hundrelapp teller mer enn før. Schjøll oppsummerer utviklingen slik:

– Mer bevissthet er stikkordet.

Samtidig viser de nyeste SSB-tallene at prispresset øker. Konsumprisindeksen steg 2,7 prosent fra februar 2025 til februar 2026, og SSB peker på blant annet mat og transport som viktige forklaringer på prisutviklingen.

Opplevelser ryker først

Når husholdningene må prioritere hardere, er det ikke melk og brød som forsvinner først. Det er ferie, fritid, interiør og restaurantbesøk.

Schjøll beskriver det som kjøp det er lettest å kutte uten at hverdagen stopper opp. Allerede i 2023 oppga halvparten av husholdningene i en SIFO-undersøkelse at de hadde strammet inn forbruket på minst ett område, og boutgiftene ble trukket fram som et særlig problem.

– Det er dessuten de med lavest inntekt som merker utviklingen hardest, påpeker Schjøll. 

Jo lavere inntekt, desto større andel av forbruket går til mat og andre nødvendige utgifter. Når disse postene blir dyrere, er det mindre å gå på.

Mer nøkterne nordmenn

Om dette er en kortvarig reaksjon eller starten på en mer varig endring, vil Schjøll ikke slå fast. Men han mener det er tegn til at nordmenn har blitt mer nøkterne.

– Man skal ikke leve fattigslig. Men å leve nøkternt er kanskje mer riktig å si, sier han.