Mer ekstremvær: Dette må du betale

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Flommer, ras og andre naturskader har økt. Det vil gi økte premier til naturskadeforsikringen. Fra 2023 til 2025 økte premien med 23 prosent. Det stopper ikke der, tror bransjen.

Det betyr at alle må betale mer, for noe som bare et lite fåtall noen gang får nyte godt av.

Unikt i Norge

Norge har en spesiell ordning for forsikringsutbetalinger som følge av naturskader. Alle forsikringsselskaper som tilbyr brannforsikring i Norge, er med i Norsk Naturskadepool, og overfører en fast forsikringspremie dit.

Premiesatsen settes av årlig av styret i Norsk Naturskadepool, slik at innbetalingene tilsvarer administrasjonen av ordningen og utbetaling av erstatninger over tid. 

Alle eiendommer i Norge har samme sats, uansett geografisk risiko for naturskader. 

For 2025 og 2026 er satsen 0,08 promille av brannforsikringsgrunnlaget, slik at hver million i verdi utgjør 80 kroner årlig i forsikringspremien. Satsen har økt med 23 prosent på to år, og veksten kan fortsette.

– Gitt at klimaendringene medfører mer flom og skred - noe de fleste fagekspertene mener - vil dette også påvirke fremtidige satser, skriver Ståle Ingebrigsten, administrerende direktør i Norsk Naturskadepool i e-post til Finansavisen.

Erstatningsutbetalingene har vokst de siste tiårene. 1995, 2011, 2015 og 2023 var ekstra værutsatte år, med høyere utbetalinger enn normalt. 

Selv sett utenom enkeltår, som slår ekstra hardt ut, er det totale erstatningsbeløpet nesten tredoblet på to tiår.

Mest i nord

Når man ser på tallene for hvilke fylker forsikringsutbetalingene går til, er det klart at kysten er mest utsatt, spesielt i Nord-Norge.

– Statistikken for naturskader viser at kystfylkene nordover, Rogaland, Hordaland (Vestland), Møre og Romsdal og Nordland har flest naturskader knyttet til vind og storm, mens innlandskommunene er mest utsatte for flomskader, forteller Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering i IF, til Finansavisen.

Tallene i tabellen under er tatt ut ifra total utbetaling av naturskader per fylke i perioden 2015-2024, og fordelt på fylkenes befolkning i 2025.

Her skiller Nordland seg ut betraktelig fra resten. Fylket har en langstrakt kyst som er utsatt for storm, som fører til flere skader relatert til vær og vind. Fylkets innbyggere har i snitt mottatt 8.971 kroner samlet i forsikringsutbetaling fra naturskader for årene fra 2015 til 2024.

Et annet fylke som avviker fra de andre er Oslo, i den andre enden av skalaen. I samme tidsperiode har den gjennomsnittlige Oslo-beboer mottatt kun 430 kroner i naturskadeutbetalinger, altså bare rundt 43 kroner året. 

Huseiere i Nordland har dermed mottatt over 20 ganger mer i erstatning enn de som bor i Oslo, selv om premien er lik.

Omdiskutert prinsipp

Ordningen med solidaritetsprinsippet i naturskadeordningen er omdiskutert. En som har tatt til orde for i hvert fall å utrede hvordan dette påvirker hvor folk bygger og bor, er sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. 

Klimarisikoutvalget (NOU 2018:17) har også påpekt at lik premie uansett risiko ga svake insentiver til å investere i skadeforebygging. Regjeringen har senere i en stortingsmelding varslet at den vil se på «mulige insentivproblemer i ordningen», men står samtidig fast at premiene fortsatt skal være like over hele landet.

Motsatt for vannskade

For at en skade på eiendom skal klassifiseres som en naturskade, må skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd, flodbølge eller meteorittnedslag ha forårsaket skaden, forteller Ingebrigsten.

For andre typer værrelaterte skader på boligene, som vanninntrenging fra nedbør, stopp i avløp og frost, skjer det imidlertid ingen overføring fra «trygge» til «utsatte» strøk. Brorparten av vannskadeerstatningene skjer i tettbygde strøk, med Oslo på toppen. Her står forsikringspremien i stil med skaderisikoen, uansett hvor i landet man bor.