Bil
Masse Mini
Mini har mye å by på gjennom fire modeller. Spesielt i John Cooper Works-versjoner.
Annonse
Man ønsker ikke at kattunger og babyer skal vokse opp, men de gjør det. Det samme kunne man kanskje ønske om Mini, men da BMW lanserte nye Mini i 2001 var det til det bedre for alle, bortsett fra nostalgikerne.
I tredje generasjon Mini fra 2014 vokste bilene litt mer, men de er blitt enda bedre, samtidig som de har bevart den gode gamle nye Mini-følelsen. I John Cooper Works-versjon (JCW) har de dessuten mer å by på enn de fleste, når det gjelder lekenhet og kjøreglede.
De har i tillegg en del attributter alle ikke setter like stor pris på, som hjulstøy, stivt understell og høy pris. Kan du leve med dette, er det imidlertid mye å glede seg over. Veldig mye.
Utgangspunktet
Originalen Mini Cooper Coupé JCW med manuelt gir er den ultimate kjøremaskinen. Til tross for forhjulsdrift takler den det meste du utsetter den for, forutsatt at du klarer å sette pris på kontrollert understyring, gjerne med hjulspinn.
Du sitter formelig på bakken med tyngdepunktet tilsynelatende enda lavere i sportsseter som gir deg akkurat den støtten du ønsker deg. Kombinert med Minis i utgangspunktet harde understell, som er enda stivere i JCW-versjon, er ikke bilen noe for de komfortsøkende.
Styringen er samtidig meget direkte med gode tilbakemeldinger, også når hjulene går fortere enn underlaget. Det fordrer at du holder den tøffe vippebryteren for ESP-systemet inne litt eller mye, avhengig av hvor risikoavers du er.
Les også: Hippie-bussen er tilbake - nå er den elektrisk
Annonse
Annonse
Kjøreoppsett
Du bør også ha vridd den store bryteren ved girspaken til venstre i Sport for «den ekte gokart-følelsen». Da strammes flere av bilens kjørefunksjoner et realt hakk, og sportseksosen gir både deg og omgivelsene et signal om hva du pønsker på.
Du kan også vri bryteren til høyre for Eco og redusere forbruket, samtidig som komforten blir noe bedre.
Den 231 hestekrefter sterke turbo-
motoren under panseret gir den lille og lette bilen ytelser i massevis med kjøreglede i bøtter og spann. Bruken av ratt, pedaler og girspak kan være krevende da det gjerne går unna, men opplevelsen er verdt prisen.
Inkludert får du et baksete med plass til to tilpasningsdyktige passasjerer og litt bagasje.
Les også: El-SUV blir Hyundais nye spydspiss
Toppløs
Har du enda mindre krav til plass i baksetet og bagasjerommet, er Mini Cabriolet et godt alternativ. Ytelsene er nesten like gode, prisen litt høyere, men du får samtidig muligheten til å nyte sommeren til fulle.
Taket er todelt, hvor en slags soltakfunksjon er trinn én, hvis du ønsker litt sol, vind og mye støy. Trykker du den tøffe vippebryteren en gang til, går taket helt tilbake og gir deg maksimal utendørsfølelse og minimal sikt bakover. Du får også et bagasjerom som står meget godt til Mini-navnet, med sin trange åpning og lave volum.
Vår testbil er utstyrt med automatgir som kan øke komfortnivået et lite hakk, men den er fortsatt stiv med harde seter. Automatgiret har en Sport-funksjon og hendler på rattet for manuell overstyring, men en del av den gode kjørefølelsen forsvinner sammenlignet men den manuelle girkassen.
Annonse
Praktisk
Det samme er tilfellet i Mini Clubman med automatgir, men da får du samtidig mye mer. Spesielt i All4-versjonen vi testet. Firehjulsdriften gir bedre akselerasjon, fremkommelighet og veigrep, men eliminerer enda mer av Mini-følelsen.
Lavt tyngdepunkt, stivt understell, sportsseter, direkte styring og en sprek motor gir likevel mer kjøreglede enn mange andre bilmerker. Den økte lengden gir samtidig et fullverdig baksete og et bagasjerom som virkelig har en funksjon.
Todelt bakdør er både praktisk og tøft. Clubman er derfor et supert kompromiss hvis du ønsker en bil med mye kjøreglede, men samtidig har krav til plass.
Les også: Ekstrem råskap fra Mercedes-AMG
Mini-SUV
Enda mer plass får du i Mini Countryman, men da beveger du deg så langt vekk fra Mini-konseptet som BMW bør gå. Styring, fjæring, seter og motor har fortsatt mye å by på, men økt vekt og bakkeklaring gjør dette til en liten
SUV.
Vi testet bilen med manuelt gir som bevarer litt av lekenheten og kjøregleden, så i JCW-versjon kan du fortsatt ha det gøy når bikkja er plassert på
hytta.
Innvendig har bilene relativt lik utforming, med en stor sentral LCD-skjerm plassert der speedometeret var både i gamle dager og i den første nye Mini. Speedometer og turteller er nå i stedet synlig bak rattet, mens de mange vippebryterne og andre funksjonsvelgerne er både tøffe og brukervennlige.
Utstyrsnivået er høyt og materialkvaliteten er god, spesielt i JCW-versjon, slik morselskapet BMW kan være stolte av, selv om du lett kan krysse av for en rekke mer eller mindre nødvendige og kostbare ekstrautstyrsdetaljer, både når det gjelder design og funksjon.
Annonse
Konklusjonen er derfor lik for alle de fire Mini-modellene sammenlignet med sine respektive konkurrenter. De er små, stive, lekne og lekre, og i JCW-versjon er de kjappere også.
Å skulle velge en favoritt er vanskelig, men for oss er kjøreegenskapene og
morofaktoren tungtveiende. Derfor må den glimrende lille todørsbilen med hardt tak være å foretrekke.
Les også: Bilprodusent og Iran inngår kjempe-kontrakt
Les også:
Volvo lover: Nå skal det bli slutt på rotet!
Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen