Line (34): – Det føles som om jeg rister inni kroppen

For Line Jacobsen (34) kan noe så hverdagslig som å gå på treningssenter eller skifte dekk på bilen kjennes umulig.

Da spesialpedagogen fra Larvik fikk en traumediagnose, forsto hun bedre hvorfor hverdagen ofte hadde kjentes utrygg og vanskelig.

– Jeg ser det som et bevis på at jeg er et dårlig menneske

Line la nylig ut et innlegg i sosiale medier, som hun mener er et godt eksempel på det å leve med traumer. 

– Jeg har veldig lyst til å begynne å trene på treningssenter, ta tak i livet mitt og å bli sterkere. Men jeg er rett og slett kjemperedd, sier hun til ABC Nyheter.  

Hun er redd for å gjøre noe feil, for å få kjeft, for at folk skal se at hun ikke vet hva hun driver med eller for å gjøre noe som ikke er lov. 

– Dette kan sette i gang en vond indre spiral, hvor hjernen prøver å overbevise meg om at det er et bevis på at jeg er et dårlig menneske, sier hun, og flirer litt idet hun hører seg selv si ordene.

Line forstår at det ikke stemmer. Likevel kan traumene melde seg og ta over virkelighetsoppfatningen. Fysisk kan de dukke opp som det hun kaller «angstsvette», kvalme, hodeverk eller indre skjelving. 

– Det føles som om jeg rister inni kroppen. 

For Line kan hverdagslige ting de fleste tar for gitt, som å bestille time hos tannlegen eller å handle mat på butikken, bli unødvendig utfordrende og vanskelig.

– Jeg tror det er vanskelig å forstå hvis man ikke har kjent det på kroppen selv. 

Slik kan traumer sette seg i kroppen

Psykologspesialist og forfatter Mari Kjølseth Bræin har jobbet med traumer og belastninger hos mennesker som har vært utsatt for ulike belastninger i en årrekke. 

Bræin forteller hva som skjer i kroppen. 

– Vi har alle et overlevelsessystem som når som helst kan slås på i tilfelle det dukker opp en reell fare. For noen vil livssituasjoner gjøre at man havner i dette overlevelsesmoduset for lenge – men det koster. 

Særlig om vi blir sviktet av de som egentlig skulle passe på oss, er prisen for å overleve stor. 

– Det vi ofte betaler med, er omsorgen og kjærligheten til oss selv. Det kan vise seg som alt fra skam til skyld, og se veldig forskjellig ut. Vi overlever, men det har sin omkostning.

De fleste kommer seg gjennom belastningene

Mange vil oppleve belastninger som går over med tiden, men for noen setter reaksjonene seg fast. Det kan sitte fast i nervesystemet og i måten vi forholder oss til oss selv og andre på. 

– Det gjør at det ikke bare blir en enkelthendelse som er fæl før vi kommer oss tilbake til balanse og normalitet. I disse tilfellene endrer vi kanskje synet på oss selv og på andre, og det får en konsekvens som påvirker ikke bare det som skjedde da, men hvordan du har det i dag.

Vanskelige relasjoner

Line forteller at bakgrunnen for traumene hennes er mange utrygge relasjoner gjennom livet, som har gjort henne usikker på seg selv. 

– Jeg har nok vært veldig uheldig med diverse relasjoner. Men det kanskje viktigste er at jeg har ikke opplevd at det har vært noen der som har kunnet forklare hva som skjer. Da har jeg prøvd å lage mening av det i hodet mitt, men aldri funnet meningen, annet enn at det er meg selv det er noe feil med. 

Senere har det ballet på seg i andre relasjoner.

De dypeste sårene oppstår ofte tidlig

Bræin forteller at traumer kan melde seg i alle deler av livet og i alle aldre. Men når i livet sårene oppstår, har mye å si for hvordan de viser seg. 

De dypeste sårene oppstår ofte i nære relasjoner tidlig i livet.

– Særlig hvis de du er glad i på en eller annen måte skader deg i ung alder. Gjerne når du ikke har noen særlige minner av det.

Da kan kroppen bli stående i beredskap, også lenge etter at det farlige er over. Psykologspesialisten forteller at det kan føre til at man ikke har noen steder å plassere det, og det kan lagres som sannheter om en selv eller livet. 

– Det kan være en veldig sterk ensomhetsfølelse, selvforakt eller en følelse av å være feil, for eksempel. Du blir djevelen selv og har med deg «styggen på ryggen» gjennom livet. Dette igjen kan føre til at det blir vanskelig å knytte seg til folk, eller at du klamrer deg fast til andre. 

Opplever du derimot traumene senere i livet, etter en barndom som har gitt et godt grunnlag for egenkjærlighet, forståelse for deg selv og kjennskap til selvregulering – så vil det i de fleste tilfellene være lettere å komme seg videre fra de påførte traumene senere i livet.

Da Line forsto hva hun bar på

For noen viser ikke traumene seg før senere i livet og i møte med nye belastninger.

– Du kan føle at livet går ganske greit, men så skjer det noe. Det kan være en livskrise som for eksempel en skilsmisse, at du får barn eller at du mister jobben, for eksempel, sier Bræin.

Slik var det også for Line. 

Da hun startet på en bachelor i spesialpedagogikk lærte hun om barns behov for trygge voksne. Det ble et vendepunkt.

– Først havnet jeg i en fornektelsesperiode, men så ledet det til en innleggelse på psykiatrisk avdeling i tre uker. Det var noen brikker som falt på plass. 

– Jeg har nok vært deprimert av og på siden ungdomsskolen og helt fram til 2020. Da møtte jeg en veldig god psykolog på DPS.

Psykologen lærte Line at man kan være både og. 

– Du kan være både trist eller frustrert, lei eller føle deg håpløs samtidig som du også har gode dager, med gode øyeblikk og latter. Fram til det hadde jeg nok en feilkonstruert idé om at man måtte velge. At man enten måtte være trist eller glad – og at man måtte ha det bra hele tiden dersom man først var glad. Og siden jeg ikke klarer å bare være glad, måtte det bety at jeg var trist. 

I dag er Line 100 prosent uføretrygdet, men håper hun kan komme seg tilbake på jobb en dag. 

– Det er ikke sikkert jeg noen gang blir helt frisk, men jeg tror nok at jeg kan bli veldig mye bedre enn jeg er i dag. Og jeg er også veldig mye bedre i dag enn jeg var for bare tre år siden.

Har troen på bedring for alle

Bræin har troen på at alle kan komme seg videre, og at kroppen og nervesystemet vil heles. 

– Selv om det kan være vanskelig hvis man føler seg veldig ødelagt fra langt tilbake, så tror jeg man kan finne noe av seg selv som er bevart. 

Hun sammenligner det med å lege et fysisk sår. 

– Vi må rense det og bevare det, og behandle det med mildhet og omsorg. Hvis vi klarer det, så vil det faktisk heles. Ikke nødvendigvis sånn at alt blir borte, men sånn at du kan leve med det, og kanskje jobbe med å utvikle større grad av selvomsorg eller forståelse for deg selv og dine egne sårbarheter.

Det handler om å bygge erfaringer, tillit og ferdigheter.

– Men det kan kreve mer innsats i voksen alder.

Små steg mot en lettere hverdag

Line oppfordrer andre til ikke å gi opp dersom de møter lignende utfordringer.

– Det finnes alltid en løsning hvis man bare tørr å lete litt. Kanskje må du bare gjøre det på en annen måte? 

I stedet for å melde seg på et treningssenter tok hun derfor kontakt med fastlegen sin. 

– Han satte meg i kontakt med en fysioterapeut som jeg nå trener hos. 

Selv om hun ikke er på treningssenteret enda tror hun på at hun en dag kommer dit. 

 – Jeg tror definitivt at det er innenfor rekkevidde å komme seg på et treningssenter i løpet av året. Kanskje ikke før sommeren, men definitivt i løpet av året, avslutter Jacobsen.