Motor

Legenden drept av utslippskrav – dette er en av de siste

GT-R har vært Nissans mest brutale modell i generasjoner, men ble avlivet på grunn av strengere utslippskrav. Nissan har latt oss teste en av de aller siste bilene.

GT-R har vært Nissans mest brutale modell i generasjoner, men ble avlivet på grunn av strengere utslippskrav. Nissan har latt oss teste en av de aller siste bilene.
Publisert

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen

Hva er mer japansk enn haikudikt, sushi og arbeidsmoral på høyde med Monolitten? Noen vil sikkert svare Nissan GT-R, og vi er tilbøyelige til å være enig.

Innen kategorien «brutal sportsbil» er det svært få som når opp til denne legendariske modellen med internkode R35, som kom allerede i 2007, men som nå er tatt ut av produksjon på grunn av at V6-motoren på 3,8 liter med 570 hestekrefter ikke lar seg tukle nok med til at den tilfredsstiller nye utslippskrav.

I august i fjor var det derfor slutt – etter rundt 48.000 eksemplarer.

Men at GT-R fortsatt betyr mye for Nissan er mer enn tydelig. Hvorfor ellers skulle selskapets internasjonale PR-avdeling stille en slik bil til disposisjon for testing, når den ikke lenger er å få kjøpt?

Værsågod, et viktig stykke japansk bilhistorie til fri benyttelse i sitt naturlige habitat.
Værsågod, et viktig stykke japansk bilhistorie til fri benyttelse i sitt naturlige habitat.

Elbilrask

I Japan kjører man som kjent på feil (også kalt venstre) side av veien, og det er bare å takke for tilliten idet Nissans representanter overrekker nøklene så europeiske (og riktignok noen australske) journalister skal tråkle disse beistene ut av en trang garasjekjeller og inn i den relativt hektiske trafikken i Yokohama og nærliggende Tokyo.

GT-R ser en del smalere ut enn den er. Med sine 190 centimeter er den faktisk like bred som en Lamborghini Huracán.

Det meste står på japansk, både inni og utenfor bilen, så her blir det en god del improvisasjon. Men japanere er jo både et ryddig, høflig og effektivt folkeslag – også i trafikken. Filene er smale og veiene går gjerne i flere etasjer, men det er lite brautende kjøring selv om folk stort sett gir blaffen i fartsgrensene. Man får som kjent ikke utrettet mer av å komme saktere frem til målet.

De japanske bilskiltene er små kunstverk i seg selv. Vi aner ikke hva tegnene betyr, men grønnfargen er jo kledelig mot lakken.
De japanske bilskiltene er små kunstverk i seg selv. Vi aner ikke hva tegnene betyr, men grønnfargen er jo kledelig mot lakken.

GT-R-en vi kjører har som sagt 570 hestekrefter, så her er det mulig å komme seg raskt avgårde. Ut av lyskryssene får vi så vidt sjansen til å teste 0–100-tiden, som er på respektable 3,0 sekunder. Det er inne på territoriet til de raskeste elbilene, men som alle vet: Akkompagnert av V6-lyd blir opplevelsen helt annerledes.

GT-R har firehjulsdrift, og kreftene mates ut gjennom en dobbeltclutchkasse med konservative seks trinn.

T-Spec innebærer disse offensive felgene med forsterkede bremser i bakkant.
T-Spec innebærer disse offensive felgene med forsterkede bremser i bakkant.

Presser du gasspedalen til bunns lenge nok, viser speedometeret 315 km/t.

Modellen vi kjører er en såkalt T-Spec, med annen lakk, forsterkede bremser, flere karbondetaljer og gullfargede felger. Pussig nok har japanerne valgt britiske Dunlop Sport Maxx-dekk og ikke lokale dekk fra for eksempel Bridgestone.

Befriende gammeldags

GT-R står for Gran Turismo Racing, og her finnes det faktisk et baksete som det kanskje går å sette to småbarn nedi – til nøds. Ellers er interiøret av den klassiske typen; her finnes hverken en gigantisk skjerm som dekker hele dashbordet eller noen iPad i midten. Istedenfor er det knapper og brytere og til og med et manuelt håndbrekk.

Interiøret er mest praktisk og effektivt, selv om denne siste versjonen har fått alcantara og skinn på enkelte overflater.
Interiøret er mest praktisk og effektivt, selv om denne siste versjonen har fått alcantara og skinn på enkelte overflater.

Det hele oppleves umoderne, men også befriende. Alt er taktilt og forståelig, selv om det ser temmelig ordinært ut og like gjerne kunne vært fra 2007.

Så har da heller ikke GT-R noen gang vært en spydspiss innen moderne bildesign. Snarere handler det om muskler, mekanikk og ekstreme ytelser. Motorene er kjent for å kunne trimmes til svimlende høyder, og forgjengerne fikk kallenavnet «Godzilla» fordi den knuste konkurrentene – lik det velkjente japanske monsteret.

Med et par sånne i garasjen er du godt rustet.
Med et par sånne i garasjen er du godt rustet.

Må vente på ny modell

Historien om GT-R startet allerede i 1969, da sedanen Skyline fikk en rekkesekser på 2 liter med 160 hestekrefter og de etter hvert velkjente bokstavene på hekken.

Men utslippskrav er ikke noe nytt fenomen. Etter at andre generasjon kom med samme motor i 1973, rakk ikke Nissan å bygge mer enn 197 eksemplarer før de måtte stenge butikken.

Nissan Skyline 2000 GT-R med internkode C10 fikk kallenavnet Hakosuka. Med en egenvekt på bare 1.100 kilo var 160 hestekrefter mye i 1969.
Nissan Skyline 2000 GT-R med internkode C10 fikk kallenavnet Hakosuka. Med en egenvekt på bare 1.100 kilo var 160 hestekrefter mye i 1969.

Deretter varte det helt til 1989 før Nissan tok opp GT-R-tråden igjen med R32, som ble utviklet for Gruppe A-racing. Nå fikk bilene firehjulsdrift, og mens motorene i racingbilene tidvis overgikk 600 hestekrefter, sto det en rekkesekser på 2,6 liter med to turboer i produksjonsmodellen. Standard hadde den 280 hestekrefter, men svært mange av bilene har fått trimmet opp dette antallet betraktelig.

Senere kom R33 i 1995 og R34 i 1999, før Skyline-navnet forsvant i 2007 med bilen vi tester nå.

Nissan er midt oppe i en vrien restrukturering etter å ha tapt store penger de senere årene. Toppsjefen, Ivan Espinosa, har hintet om en ny GT-R, men ennå er det lite konkret å melde.

Toppledelsen i Nissan. Fra venstre finansdirektør George Londis, adm. direktør Ivan Espinosa og teknologidirektør Eiichi Akashi.
Toppledelsen i Nissan. Fra venstre finansdirektør George Londis, adm. direktør Ivan Espinosa og teknologidirektør Eiichi Akashi.

– Den er et symbol. Det vil komme en ny modell, men hvordan den vil bli, vet vi ikke ennå, sa han da Finansavisen var til stede under en pressekonferanse ved hovedkontoret i Yokohama.

Det hintes om at en mulig R36 vil være klar innen 2030, og at den ikke blir helelektrisk, men i stedet får en turbomatet bensinmotor med elektrisk hjelp – altså en hybrid.

Med tanke på at forgjengeren kom på veien allerede for 19 år siden, er det høyst sannsynlig at den nye bilen får en ganske annerledes utforming.