Kristin Syltevik: Solgte livsverket for 200 mill. – ble vinbonde i Sussex

Denne artikkelen ble først publisert hos Kapital.

Britenes hang til det fordums kommer oss ikke åpenbart i møte. Vingården i grevskapet Øst-Sussex, noen kilometer nord for Rye, er knapt annerledes enn mange av de andre nøkterne gårdsanleggene man må snirkle seg forbi på de smale veiene, langs gamle steingjerder som ved et par anledninger sneier bilen.

– Så dere fant frem? spør Kristin Syltevik lakonisk med et smil om munnen, som om man hadde svingt inn på et tun på øya hun kommer fra utenfor Ålesund – og ikke en vingård i Sør-England.

En ivrig gårdshund følger henne over tunet. Dagen er på hell, men ikke over. For gårdsdrift er ikke mindre krevende enn bransjen hun forlot – men kanskje mer tilfredsstillende?

Jorden rundt

Syltevik var bare atten år da hun søkte lykken i Storbritannia. Den gang var det ikke det værutsatte landskapet sør for London som trakk sunnmøringen til øya, men de mange mulighetene på den andre siden av Norskehavet – nærmere bestemt London.

Lenge så hun for seg at hun en dag skulle vende tilbake til den storslåtte naturen på hjemtraktene. I Sussex er hun langt unna de taggete Sunnmørsalpene som preget oppveksten – og som trolig fortsatt drar i henne. Men for en person full av energi og innovasjonskraft er det andre ting som teller mer. Andre fjell å forsere enn de fysiske.

Etter en periode som au pair og studier satt hun knapt tretti år gammel som daglig leder av det internasjonale kommunikasjonsselskapet Miller Shandwick.

Fire år senere etablerte hun og en partner Hotwire – et nettbasert online PR-byrå med hele verden for sine føtter. Ting skjedde så fort at hun knapt rakk å trekke pusten.

– Jeg reiste jorden rundt, og det var fantastisk, forklarer Kristin.

Velsignet uvitende

Syltevik har forflyttet oss til loftet på låven, der hun underveis i fortellingen om sin eventyrlige reise i den internasjonale tech-verdenen presenterer Kapital for det som skulle bli den neste store satsingen – og som en hel verden har begynt å få øynene opp for: musserende vin, som man fort skjønner ikke står tilbake for målestokken på den andre siden av Den engelske kanal.

– Jeg liker tanken på at jeg har vært en del av tre revolusjoner, sier Kristin.

– Den som knytter seg til min bestefar, som dro på gulljakt i Klondike. Deretter den gryende tech-revolusjonen, og nå det faktum at noen av de beste musserende vinene lages nettopp her i Storbritannia.

Interessen for vin var ikke umiddelbar, men noe som vokste på henne og ektemannen Paul Dobson – en tidligere profesjonell golfer som også så seg om etter nye utfordringer.

– Det var på en reise til Frankrike ideen om å starte med vin demret, sier Kristin.

Hun forteller om reisene i bobilen til vingårder både på den franske og britiske landsbygda.

– I Frankrike campet vi mellom vinrankene, og jeg tenkte – ganske naivt, selvsagt – at dette er jo så enkelt at det klarer jeg helt sikkert, sier hun som Pippi, med det ene brynet lett hevet.

Forførende rosé

Før hun var ferdig med «plikttjenesten» – gjennom en såkalt earn-out – hadde Syltevik og mannen startet med gårdsdrift. På det som etter hvert har blitt 350 hektar, fikk de fra myndighetshold bekreftet at jordsmonnet egner seg ypperlig for vindyrking.

Ny kurs ble staket ut. For i tillegg til jordsmonn av leire og kalkstein (en åre av sistnevnte strekker seg fra Champagne til Sør-England), har klimaendringene gjort Storbritannia værmessig velegnet for det som har gjort den franske storebroren til et verdensnavn. Men for rundt femten år siden var det fortsatt langt mellom vingårdene.

– I 2012 var det knapt hundre i hele landet som satset på vin, forklarer Kristin. I dag er det over 1000.

Spiren til det nye eventyret tok form.

– Jeg var knapt førti år gammel, sier hun nærmest unnskyldende.

Etterspurt vare

Ideen om en vingård – i tillegg til et mer tradisjonelt gårdsbruk – var med andre ord nærliggende. Den gryende forståelsen av at Storbritannia faktisk kunne hamle opp med Champagne-regionen var tungen på vektskålen.

– Avgjørelsen om et liv som vinbonde ble til slutt tatt over noen flasker vin, innrømmer Kristin.

Så – etter tolv år i Londons «fast lane» – flyttet ekteparet ut på landet, etter å ha kjøpt til sammen fire gårder i grevskapene Sussex og Kent. Salget av Hotwire PR innbragte henne en formue som har bidratt til vineventyret.

Som økologisk drevet gård befinner Oxney seg i en nisje i markedet, som – til tross for en produksjon på «bare» 30.000 flasker i året – også er en stadig mer etterspurt vare.

– Interessen for vin er økende, særlig det vi driver med her i Sussex, sier gründeren, som med satsingen på økologisk igjen er i forkant.

– Vi er en liten håndfull organiske vingårder i Storbritannia, noe som gjør oss ganske unike, mener Kristin.

På Oxney Organic Estate er vinrankene kun tilført den gjødselen gården selv produserer. I tillegg er «Okseøya», med sine 14 hektar, Storbritannias største såkalte «single estate».

Ingen bekymring

Læringskurven har vært bratt. Samtidig har Syltevik med seg solid ballast fra en bransje full av opp- og nedturer. Selskapet hun grunnla med partneren sin gikk omtrent rett inn i dotcom-krisen. Hos det som etter hvert skulle bli verdens største PR-selskap av sitt slag – der spesialiteten var rådgivning for selskaper i IT-sektoren – forsvant halvparten av kundene over natten. Året var 2001.

Nesten før de var kommet ordentlig i gang, kunne den skjellsettende hendelsen blitt slutten, men skjebnen ville det annerledes.

– Vi var heldige. Klientene så på PR på en helt ny måte. Det skulle være moderne, kreativt og ikke minst kostnadseffektivt, forklarer Kristin.

Slik passet Hotwire inn i post-dotcom-tiden, men etter vel ti år cashet hun inn. Salgssummen var såkalt «non-publicised», men endte et sted oppunder 200 millioner kroner.

Syltevik trengte ikke lenger bekymre seg for sin personlige økonomi – mer for hva hun skulle gjøre fremover. Den evig rastløse gründeren kunne jo ikke pensjonere seg.

Slik sett passer vingården godt til lynnet hennes. At gården er økologisk, fordrer nemlig det lille ekstra.

– Du må bruke øynene dine mer, følge med på værmeldingen, se opp for sykdommer og hele tiden være årvåken for hva som kan skje, understreker hun.

I forkant

I tillegg kommer selve forretningsdriften.

– Jeg kom ikke bare ut av det med kunnskap om PR. Jeg kunne også drive et firma, sier hun om tiden i tech-bransjen – en erfaring hun mener er overførbar.

– Å ha ansatte og drive med finanser, markedsføring, plassering og budskap. For meg kommer det helt automatisk. Det er vel noe i min personlighet at jeg liker å bygge, forklarer Kristin.

Utviklingen innenfor vinbransjen i denne delen av Europa går fort. Storbritannia er i ferd med å bli et verdensnavn innen musserende vin – som kan konkurrere med de beste vinene fra andre regioner i verden, inkludert Champagne.

Så populære har britiske viner blitt at flere franske vinhus etter hvert har etablert seg på den engelske landsbygda. De har skjønt at skal de henge med, må de være der det skjer – og der forholdene er optimale.

Heldigvis for Oxney går det ikke fullt så fort med organiske viner. Det er fortsatt relativt få gårder som driver med denslags, selv om det allerede har gått noen år siden Syltevik plantet de første vinrankene – i 2012.

Som med PR-selskapet hun avhendet, ser Syltevik fordelen med å være i forkant. Det er fortsatt en nisje i det sterkt ekspanderende markedet. I Storbritannia er det kun fem–seks gårder som driver med organiske single estate-viner.

Godt etablert

Duggen har begynt å samle seg på det grønne gresset rundt oss idet solen går ned over åsene i vest. Det bringer muligens minnene tilbake fra den tiden Syltevik og mannen Paul dro i gang

Solgte livsverket for 200 mill. – ble vinbonde i Sussex «den tredje revolusjonen».

– Dagen da vi plantet vinstokkene var det vått og gjørmete, sier hun.

Der og da lurte hun trolig på hva i all verden hun hadde begitt seg ut på.

Reisen videre beskriver hun som «utrolig» – et eventyr fullt av opp- og nedturer, samt solide doser hard jobbing. Årene frem til i dag har til tider vært tøffe, preget av en arbeidsetikk hun kjenner fra hjemtraktene.

– Vi nordmenn er flinke til å finne ut av problemer, snakke om dem og finne løsninger, sa hun blant annet til NRK for noen år siden, på spørsmålet om utfordringene hun har stått i – både i Hotwire og nå på vingården.

– Det er virkelig en kjempegod norsk egenskap.

God arbeidsmoral kan kompensere for mye. Typisk for mange av de nyere vingårdene har mange av menneskene bak ulike yrkesbakgrunner – langt fra det tradisjonelle agronomyrket. I likhet med Syltevik er det også mange tidligere forretningsfolk som har byttet ut børsen med et liv på landet.

I hennes tilfelle har det til slutt kastet av seg. I 2016 mottok gården sin første pris. Året etter tok vårfrosten 70 prosent av avlingen, men Oxney vant samtidig den prestisjetunge Organic Masters Gold for sin musserende Classic 2016.

Siden har det hovedsakelig gått oppover, med flere priser.

– Vi er etablert nå, blitt klokere – noe som gir oss en større trygghet for svingningene som vindyrking alltid er utsatt for, konkluderer Kristin, der hun rusler over jordet tilbake til fjøset.

Gårdshunden Freda tripper lystig etter. Innenfor venter kveldsmaten.