Kostbart leketøy med lite strøm

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen. 

Med elbilens ankomst forsvant kjøregleden, selv om ytelsene til dels er formidable. Mangel på lyd, girskift og kjørefølelse er en ting, men høy vekt er døden for kjøregleden.

Derfor er det mange som smiler nå når biler som VW ID. Polo GTI, Peugeot e208 GTi og Alpine A290 dukker opp. Med en vekt på rundt 1.500 kilo er det enklere å kaste bilen inn i svingene, kose seg gjennom dem og få ned farten når du må.

Andre kriterier

Lav vekt betyr samtidig et lite batteri, kort rekkevidde og dårlig ladeeffekt, men det er heldigvis andre kriterier for en bil du skal ha det gøy med, enn for en du skal frakte hele familien på ferie i.

En ting er utseendet, og da er Alpine i overkant pyntet med en gigantisk A290-logo på siden, store skjørter og hjulbuer, iøynefallende lykter, blå bremsekalipere, franske flagg og et markert felt på panseret der luftinntaket var på noen av de klassiske Renault 5-modellene.

Innvendig sitter du i harde og dype sportsseter med et tøft sportsratt foran deg og myke og fine materialer rundt deg og litt plast nederst. Sittestillingen er riktignok litt høy, men det er ikke det du tenker på når du er ute og koser deg med bilen.

Rask nok

Du tenker heller ikke på at bilen kun har 220 hestekrefter, som er lite i dagens elbilverden. Den akselererer fra 0–100 kilometer i timen på 6,4 sekunder og når forhjulsdriften samtidig skaper litt liv i rattet, føles det mer enn fort nok.

Du har også et tretrinns ESP-system du kan leke deg med hvis du er trygg på deg selv eller har erfaring fra det glade 80-tallet da de færreste bilene hadde slikt. Litt hjulspinn og skrens tilfører samtidig kjøregleden en ekstra dimensjon.

Sammen med de faste setene er fjæringen også relativt stiv og med 225/40-dekk på 19-tommers felger biter bilen seg godt fast til underlaget, men kjører du fort hopper og danser den lille bilen kontrollert over ujevnhetene.

Da kommer de gode minnene fra fortidens GTI-biler snikende. Bortsett fra det elektriske lydbildet som i beste fall gir et snev av fartsfølelse.

Rar knapp

Full effekt fordrer at du har satt kjøreoppsettet i Sport, eller hvis du kjører rolig i de andre oppsettene og plutselig får dårlig tid kan du trykke på OV-knappen (overtake) på rattet.

Da får du full effekt og lynrask gassrespons i ti sekunder, men det fremstår litt merkelig og er mest et påfunn for å skille seg ut.

Bedre fungerer da den lille blå knappen på rattet for å justere regenereringen fra null til nesten e-pedal. Kanskje ikke like praktisk som hendler på hver side av rattet, men litt tøff er den.

Enda en knapp på rattet for kjøreoppsett lar deg velge Eco, Normal, Sport eller Personal, der styringen og skjermvisningen endres, i tillegg til effekten og gassresponsen.

Kort rekkevidde

Bruker du din Alpine A290 GTS slik produsenten ønsker får du imidlertid mindre rekkevidde ut av batteriet enn de 361 kilometerne testbilen har.

Våre to kjøreturer med både motorveikjøring, litt leking og parkering ute i kaldt vær, ga henholdsvis 235 og 209 kilometer om vi hadde kjørt batteriet tomt.

Temperaturer ned mot null grader går også ut over ladingen, med mindre du bruker siste rest av strøm på å varme opp batteriet med aktiv kjøring.

En ladeøkt i den samme lave temperaturen fylte batteriet fra 10 til 80 prosent på 37 minutter med 80 kW av de teoretiske 100 som det høyeste. Det er litt mer enn de 31 minuttene Alpine oppgir under optimale forhold.

Mange funksjoner

I det fargerike og trivelige interiøret er det mer å glede seg over. Varme i ratt og seter, et fint stereoanlegg, litt skinn, litt plast og mørke ruter gjør det trivelig ombord. Infotainmentsystemet er ikke overvettes omfattende, men relativt brukervennlig.

I tillegg til de mer vanlige funksjonene har A290 også Alpine Telemetrics som henter ut og analyserer kjøredata i sanntid. Dette gjelder g-krefter, effekt, temperatur, sporvalg og rundetider.

Du kan også forhåndprogrammere førervarslene i My Safety Perso slik at to trykk på en knapp til venstre for rattet eliminerer irriterende lyder og varsler.

Under berøringsskjermen sitter en rekke vippebrytere for klimaanlegget mens stereoanlegget betjenes med en typisk Renault-spak der hvor høyre kne noen ganger ønsker å være.

De runde knappene for giret er inspirert av Aston Martin mens rattet har noen praktiske knapper for telefon, stemmestyring, instrumentpanel med kjøreinformasjon og fartsholderen.

Ufrivillig slalåm

Filholderassistenten i Active Driver Assist er tilsynelatende inspirert av Aksel Lund Svindal, da bilen gjerne veksler mellom de to linjene du har på hver side, så den enkle fartsholderen er å foretrekke.

Med en lengde på 401 centimeter er Alpine A290 en liten bil og skal du ha med tre voksne, blir de glade for den korte rekkevidden så de får strukket ofte på bena. Bagasjerommet på 326 liter er som du forventer og blir selvfølgelig mye større om du legger ned baksetene.

Så var det dette med prisen da. Donorbilen Renault 5 E-Tech begynner på 249.900 kroner med mindre batteri, 311 kilometers rekkevidde og 120 hestekrefter.

Alpine A290 begynner på 399.900 kroner for GT-modellen med 180 hestekrefter og et batteri på 52 kWh og 378 kilometers rekkevidde.

GT Performance med 220 hestekrefter koster fra 424.900 med en rekkevidde på 361 kilometer mens testbilen, en A290 GTS begynner på 462.900 kroner med samme batteri og rekkevidde.

Kostbar kjøreglede

Med en del utstyr som Driving Pack, Safety Pack, blå bremsekalipere og fransk flagg på C-stolpen ender testbilen på 508.197 kroner. Det er mye målt i plass, rekkevidde, ladeeffekt og ytelser, men målt i design, detaljer og kjøreglede er det ikke så ille.

Er du mer opptatt av rekkevidde og ladeeffekt, er ikke Alpine A290 noe for deg, men er du glad i å kjøre bil er den helt klart det. Forutsatt at du har god råd.