Bil

Kapret drømmebilen, men fikk spørsmål om tyske kampsanger: – Det ble litt slitsomt

Kjært barn har mange navn heter det, og Volkswagen Type 181 fikk akkurat det. I USA ble den bare kjent som «Thing».

Jon E. Røhrt med sin Sunshine-yellow 1973 Volkswagen Thing, produsert i Mexico og solgt ny i USA. Det er den eneste USA-solgte Type 181 på norske skilter.
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen Motor.

– Jeg ble ansatt som markedssekretær i Harald A. Møller på Frysja 1. juni 1970, året etter at den aldrende Bobla var på topp for siste gang i Norge. K70 var på vei inn i modellprogrammet som også besto av Transporter, 1600, 411, VW Porsche 914 og Type 181. Produktspekteret sprikte mildt sagt i alle retninger, forteller Jon E. Røhrt, mannen med kanskje flest ulike hatter i Møller-systemet i en rundt 50 år lang karriere der.

VW 181 ble produsert i Wolfsburg og Bundeswehr var største kunde før man startet sivilproduksjon i 1969. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
VW 181 ble produsert i Wolfsburg og Bundeswehr var største kunde før man startet sivilproduksjon i 1969.

Fra militær til sivil

Av alle de ulike retningene modellutvalget tok, var nok Volkswagen Type 181 den aller mest spesielle. Det var en MPV utviklet for det tyske forsvaret på slutten av 1960-tallet, basert på den gamle Type 182 Kübelwagen. Høsten 1969 ble modellen også frisluppet for salg til almenheten i Europa, inkludert Norge.

Jon E. Røhrt fikk stifte bekjentskap med VW 181 allerede i 1970, da Møller tok inn fire biler. Her på vinterføre. Foto: Møllerarkivet
Jon E. Røhrt fikk stifte bekjentskap med VW 181 allerede i 1970, da Møller tok inn fire biler. Her på vinterføre.

Og våren etter kom de første bilene til Norge, hvorav en bil som ble brukt i PR-sammenheng. Med Jon som ansvarlig. Et av de første oppdragene for den nyansatte markedssekretæren var å kjøre rundt og promotere Type 181-modellen ulike steder i landet. Gjerne med kontakt for visning til lokalpressen.

Sommerlig utflukt

– Da vi var i Sandefjord ville fotografen i Sandefjord Blad ta bilen ut til sjøen og fotografere den i vannkanten. Han var veldig ivrig på å få en av damene på stranda opp på panseret, og det var helt greit for henne. Den gang var det politisk helt uproblematisk, minnes Røhrt med et smil.

Sandefjord Blads fotograf ville gjerne ha en pike i bikini på bildet på stranden, og i 1970 var det ikke noe problem. Foto: Møllerarkivet
Sandefjord Blads fotograf ville gjerne ha en pike i bikini på bildet på stranden, og i 1970 var det ikke noe problem.

Bildet med Jon bak rattet bilen og kvinnen på panseret i den åpne ble selvsagt brukt i lokalavisen. Det førte neppe til noe salg, for det ble bare registrert fire eksemplarer av den spesielle 181 i 1970. To til Forsvaret, en i Kristiansand og en i Trondheim.

Vannskillet

Volkswagen måtte imidlertid innse at verden ønsket noe annet en en luftkjølt, hekkmotorisert Boble med aner tilbake til 1930-tallet. Det ble snart helt andre ting å tenke på for hele Volkswagen-organisasjonen enn å forsøke å få solgt noen håndfuller av en demilitarisert SUV.

Jon E. Røhrt har bilen i Stavern på sommeren, men det var ingen badenymfer å se ved vårt besøk. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Jon E. Røhrt har bilen i Stavern på sommeren, men det var ingen badenymfer å se ved vårt besøk.

– Modellutvalget ved inngangen til 1970-tallet (før vi fikk den første Passat) var foreldet og teknisk sett gått ut på dato. Den ensidige satsingen på Bobla ga oss ikke lenger mye å leve av på nybilsalg, hverken for fabrikk, importør eller forhandlere.

Røhrt liker å beskrive overgangen fra luftkjølt hekkmotordrift til vannkjølt frontmotordrift med K70 for «Vannskillet» i Volkswagens historie, og det var en krevende periode inntil Passat og ikke minst Golf brakte dem ut av krisen fra 1974 og fremover.

Og for Røhrt ble det stadig nye og mer ansvarsfulle roller hos importøren. Han glemte imidlertid aldri den spesielle karrierestarten med Type 181, og selv om han aldri så panserkvinnen igjen, har han da fått tak i bilen.

Jon E. Røhrt hadde karriere i Møller-systemet helt fra 1970 til pensjonsalderen, bortsett fra noen år i reklamebransjen og hos Lancia. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Jon E. Røhrt hadde karriere i Møller-systemet helt fra 1970 til pensjonsalderen, bortsett fra noen år i reklamebransjen og hos Lancia.

Fra grønn til gul

– I 1997 fikk jeg kjøpt en militærgrønn utgave av VW 181 1970-modell. Men det ble litt slitsomt mange spørsmål av typen «Hvorfor i all verden kjører du rundt i en tysk, NATO-farget militærbil? Marsjerer du kanskje i takt, bor i knappetelt og synger tyske kampsanger også?»

Da barn og barnebarn var på ferietur til Hawaii i 2012 sendte de bilde av en knall gul utgave med beskjed om at «Det er akkurat slik bil du skal ha».

– Det ble startskuddet for å finne en, og samme høst fikk jeg kloa i denne 1973-modellen i helt riktig farge (Sunshine Yellow) i Monterey, California. Så ble den militærgrønne solgt til en distriktssjef i Heimevernet.

I 1973 ble produksjonen flyttet fra Tyskland til Mexico og totalt 23.500 eksemplarer ble eksportert til USA. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
I 1973 ble produksjonen flyttet fra Tyskland til Mexico og totalt 23.500 eksemplarer ble eksportert til USA.

Bilen var i bra stand. Den hadde levd et godt liv hos kun to eiere i Monterey-området. Men den ble gjennomgått fullstendig teknisk og karosserimessig i løpet av vinteren etter at den ankom Oslo like før jul 2012.

Gledesspreder

I februar 2013 ble den vist for Biltilsynet etter å ha blitt modifisert i forhold til norske lysforskrifter og registrert på tidsriktige DA 40944. På våren var den klar til å tas i bruk, og siden er det blitt mange turer i den, ikke minst rundt hytta i Stavern i Vestfold.

Alt ved Volkswagen Thing er minimalistisk og spartansk, men veldig gøy. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Alt ved Volkswagen Thing er minimalistisk og spartansk, men veldig gøy.

– Det hjalp å skifte fra militærgrønn til gul bil kan du si. Nå er det bare smil å spore fra alle mellom fire og 84, smiler Jon.

Etter at prosjektet var klart ble det kåret til «Årets originalbil» i Veteran VW Klubben i 2015, og etter den tid er også støtfangerne utbedret og pulverlakkert i sort. Nå er den ferdig og kan bare nytes far vår til høst.

Det var barnebarna som foreslo at bestefar skulle ha en slik solskinnsgul Thing, og nå har de tatt lappen med manuelt gir for å få kjøre den. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Det var barnebarna som foreslo at bestefar skulle ha en slik solskinnsgul Thing, og nå har de tatt lappen med manuelt gir for å få kjøre den.

The Thing

– I Norge er det er drøyt dusin registrerte eksemplarer av Type 181, men bare denne er en ekte «Thing».

I USA ble nemlig modellen kalt «Thing» etter at den første reaksjonen da den ankom landet var «What is it?». Svaret var etter sigende «It’s a Thing» - og slik ble det. Sier historien.

I Syd-Amerika ble den kalt «Safari», i England «Trekker» og i Italia ble den markedsført som «Pescaccia» (Fiske). Kjært barn har mange navn.

De fleste delene til Volkswagen Thing var hentet fra Boblas delehyller. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
De fleste delene til Volkswagen Thing var hentet fra Boblas delehyller.