Helse

– Kan være alvorlig syk selv om tilstanden er stabil

Kongens tilstand beskrives som stabil, samtidig som han behandles for bakterier i blodet. Det betyr ikke nødvendigvis at sykdomstilstanden er lite alvorlig, forklarer overlege Bjørn Tore Gjertsen.

Kong Harald besøker Samnanger kommune på dag to av det tre dager lange fylkesbesøket til Vestland fylke.
Publisert Sist oppdatert


Forrige uke ble det kjent at kong Harald var innlagt på sykehus med hemolytisk anemi. Søndag opplyste Kongehuset at situasjonen hans er forverret, og at han får antibiotika etter at det ble påvist bakterier i blodet.

Kongen har respondert på behandlingen, og tilstanden beskrives som stabil. Han er sykemeldt inntil videre.

Men hva betyr det egentlig at en pasients tilstand er stabil? Kan man være alvorlig syk samtidig?

Bjørn Tore Gjertsen er hematolog ved en norsk lege, kreftforsker og professor ved Universitetet i Bergen.

– Ja, det kan man. Absolutt, sier overlege Bjørn Tore Gjertsen ved Haukeland universitetssjukehus.

Gjertsen, som også er professor ved Universitetet i Bergen, forklarer at «stabil» først og fremst betyr at legene har kontroll på viktige funksjoner.

– Ingen feber som ikke er under kontroll, blodtrykket er stabilt og pasienten har det under forholdene bra. Men det kan likevel være en alvorlig underliggende tilstand.

Han understreker at han ikke kjenner detaljene i kongens sykdomsbilde og uttaler seg på generelt grunnlag.

Les også: Durek kaller kong Harald for «pappa»

Når tilstanden kan bli kritisk

Bakterier i blodet kan være alvorlig, forklarer Gjertsen. Dersom en infeksjon kommer ut av kontroll, kan blant annet blodtrykket falle.

– Hvis blodtrykket faller på grunn av at man ikke har kontroll over infeksjonen, må man prøve å holde trykket oppe. Da kan man begynne å nærme seg en kritisk tilstand.

En kritisk syk pasient kan trenge medisiner for å holde blodtrykket oppe og i noen tilfeller hjelp til å puste.

Det viktigste er derfor å få kontroll på infeksjonen, forklarer Gjertsen. Samtidig kan det være vanskelig å si noe sikkert om utviklingen uten å kjenne hele sykdomsbildet.

– Vi vet jo ikke hvor alvorlig den er.

Les også: Leah Behn blant «Skal vi danse»-deltakerne

Derfor er bakterier i blodet alvorlig

Anders Dahm ved hematologisk avdeling på Akershus universitetssykehus forklarer at en bakterieinfeksjon ofte starter et annet sted i kroppen.

Anders Erik Astrup Dahm, ph.d., spesialist i indremedisin og i blodsykdommer, overlege og førsteamanuensis

– I huden eller halsen, for eksempel, som ved en halsbetennelse. Hvis den får utvikle seg eller ikke responderer på behandling, kan bakteriene komme over i blodet. Da blir det mer alvorlig og det vi på folkemunne kaller «blodforgiftning».

Dersom pasienten ikke responderer på behandlingen, kan tilstanden i alvorlige tilfeller utvikle seg videre.

– Hvis det blir alvorlig for en pasient med bakterier i blodet, som kanskje ikke responderer på behandlingen, eller som for eksempel har veldig dårlig immunforsvar, kan det ende med at personen går i sjokk og må få ekstra medisiner for å holde blodtrykket oppe.

Legene følger blant annet med på feber, blodprøver, blodtrykk og allmenntilstand for å vurdere om behandlingen virker.

Dahm understreker samtidig at funn av bakterier i blodet ikke i seg selv betyr at pasienten har utviklet sjokk eller alvorlig blodtrykksfall.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit kjører fra Rikshospitalet i Oslo, der kong Harald er innlagt, tirsdag 25.august.

Alder gir mindre å gå på

Høy alder øker generelt risikoen for komplikasjoner, forklarer Dahm. Eldre pasienter har ofte mindre å gå på dersom sykdommen forverrer seg.

– Hvordan skal jeg si det? Du tåler ikke å ha uflaks. Det skal en liten tue til for å velte lasset. Marginene er mindre.

Også her er det vanskelig å si noe sikkert om kongens konkrete situasjon uten mer informasjon om sykdomsforløpet.

Dette er hemolytisk anemi

Hemolytisk anemi innebærer at røde blodceller brytes ned, noe som kan føre til at blodprosenten faller.

Det kan ha flere årsaker.

– Vanligvis tenker vi at det er en immunologisk årsak, at det fester seg antistoffer, som dannes i kroppen, på de røde blodcellene. Så kobles de til noe som heter komplement. Så lages det hull i de røde blodcellene, og så sprekker de. Da faller blodprosenten, forklarer Gjertsen.

Vanlige symptomer er blant annet at pasienten blir trøtt og slapp. Dersom tilstanden har vart en stund, kan huden også få et gulskjær.

– Noen av dem som har det kronisk over lengre tid, kan få gallesteinsanfall.

Ikke alltid tilbake til utgangspunktet

For eldre pasienter med flere sykdommer fra før er det ikke alltid realistisk å komme helt tilbake til samme helsetilstand som før sykdommen, forklarer Gjertsen på generelt grunnlag.

I noen tilfeller kan det også være vanskelig å fjerne en infeksjon helt, blant annet dersom bakterier fester seg til fremmedmateriale som er operert inn i kroppen.

Da kan målet være å få infeksjonen under kontroll og behandle pasienten over tid.

Selv om pasienten ikke nødvendigvis blir helt som før, betyr ikke det at vedkommende ikke kan bli betydelig bedre.

– Man kan bli veldig mye bedre. Man kan ha det bra, og man kan komme hjem.