Julia (25): – Jeg merket at det var behov for en egen klubb for oss

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Race Like Her Classic Car Girls Club, som også kalles «Race Like Her» og RLH for å ta kortversjonene, er tre av navnene på jenteklubben som ble stiftet i Sveits i fjor vår. Klubben som ledes av Tik Tok- og Instagram-aktive Julia Gut (25) fra Zürich, har allerede mer enn 80 medlemmer fra Sveits, Tyskland og Østerrike. Nå ønskes norske kvinner velkommen inn i klubben.

– Det hadde vært kjempegøy å få en egen avdeling i Norge, muligens kalt «RLH Classic Car Girls Club Norway». Det vil være en flott måte å få utvidet miljøet vårt på og bli kjent med kvinner fra andre land, som deler vår lidenskap for klassiske biler, sier Julia Gut til Finansavisen Motor.

Hittil har det vært flest treff lokalt i Zürich og andre områder av Sveits. I fjor høst ble det arrangert biltur til Milano, der klubben besøkte Alfa Romeo-museet og dro på byen etterpå.

– Vi er annerledes enn andre veteranbilklubber. Vi er unge kvinner som elsker biler og livet! proklamerer Julia Gut energisk.

– Behov for egen klubb

25-åringen som jobber som lærer, forteller at idéen om en egen jenteklubb, kom etter å ha vært med på mange veteranbil-treff i oppveksten.

– Vi startet klubben i respons på mangelen på kvinnelig representasjon i andre veteranbilklubber, som ofte er veldig mannsdominerte. Jeg ble med i en klubb som heter «Road to Hell», som ble startet av et par unge gutter. Den klubben er flink til å få unge folk inn i veteranbilmiljøet, men jeg merket at det var behov for en egen klubb for oss kvinner.

– Så jeg lagde en Tik Tok-film og ba andre jenter som liker «oldtimere» om å ta kontakt. Det var sånn det startet, forteller Julia Gut muntert.

Idéen har slått an. I klubben er de fleste kvinnene mellom 18 og 26 år gamle. I et intervju med den franskspråklige avisen «20 minutes» forteller Gut at det var faren hennes som lærte henne å elske gamle biler, fordi i oppveksten hennes jobbet han med gamle biler i garasjen.

– Jeg var med ham i garasjen og fulgte ham til flere løp, men selv som tenåring la jeg merke til at det var nesten bare gamle menn på biltreffene. Som ung kvinne ble jeg ofte spurt om jeg var passasjer. Det gikk meg skikkelig på nervene, sier Julia Gut til den sveitsiske avisen.

– Nye biler har ikke sjarm

Zürich-beboeren som selv har en kremhvit MGB GT fra 1967, har tydelig skjønt det samme som mange eldre veteranbileiere før henne.

– Nye biler har ingen sjarm for meg, da reiser jeg heller kollektivt.

– Som kvinne i veteranbilmiljøet blir du litt ledd av. Mange tror at jenter ikke kan noe om biler, mens andre tror at man trenger mye penger for å kjøre en klassisk bil. Selvfølgelig er ikke alle bilene like billige, spesielt med tanke på vedlikehold, men det som kreves fremfor alt er entusiasme og interesse for de gamle bilene, sier Julia Gut.

Hun forteller at «classic car»-kulturen vokser blant ungdom i Europa.

– Ved å lage en «girls only»-klubb, ønsket jeg å skape en inkluderende plass der kvinner kan dele sin kjærlighet for klassiske biler, lære av hverandre og bli inspirert, uten å føle at de tilhører en minoritet. Det handler om å oppmuntre flere kvinner til å bli involvert, sier Gut.

– Hva koster det å være med?

– Medlemskap er gratis så langt. «Race Like Her» handler om å gjøre miljøet tilgjengelig for alle kvinner som liker klassiske biler, uansett deres økonomiske bakgrunn, sier Julia Gut.

Det er ikke mange regler i klubben, men du må være kvinne og ha tilgang til en «classic car»; enten det er en «oldtimer», en veteranbil over 30 år gammel eller en «vintage»-bil, som ofte beskriver biler bygd før 2. verdenskrig.

Nysatsing i Indonesia

Sosiale medier gir tilgang til det store utland på mobilen. Mens denne saken skrives snubler vi over en jentegjeng i Indonesia som kaller seg «Cartini», og som lot seg inspirere av den sveitsiske jenteklubben. Men det er ikke et vink til italienske Martini Racing.

– Navnet «Cartini» er inspirert av R.A. Kartini (1879-1904, red. anm.), som var en nasjonalhelt og forkjemper for kvinners rettighet til utdanning og myndiggjøring. Hennes visjon og ustoppelige mot, banet vei for indonesiske kvinner, forteller Sarikha Kartika Ayu.

– Vi endret litt på navnet hennes og byttet ut bokstaven «K» med «C», for å hedre hennes historie, samtidig som vi gir det en moderne tvist og feirer vår gruppe av kvinnelige veteranbil-entusiaster, utdyper Ayu.

Forretningskvinnen forteller at hun kjører racing i fritiden. Sarikha Kartika Ayu har to klassikere; en Geländewagen fra 1987, rettere bestemt en Mercedes-Benz 280 GE, samt en race-rigget 190E fra 1990.

– Hvor mange medlemmer har dere?

– Vi er en privat klubb på bare fire medlemmer, så langt. Vi har forskjellig bakgrunn. Naya Inggita har en VW Kombi fra 1977 som hun bruker som «food truck», Dcha Vdianti har en 1974-modell Mercedes-Benz W115 som hun liker å dra på langtur med, og Maureen er tannlege og kjører en sjarmerende liten Morris Mini fra 1979, forteller Sarikha Kartika Ayu stolt.

Samtlige elsker å dra på utflukter, som de fleste vet ofte blir mer moro når flere reiser i lag.

Norsk kvinneløp for 29. gang

Det kanskje største kvinnebilløpet i Norge er det årlige Greta Molanders Æresløp, som i år avholdes 23.-24. august, med start på Hamar, i regi av Greta Molanders Æresklubb. Løpet går over to dager, med overnatting og festmiddag i Sunne i Sverige.

– Årets løp blir det 29. vi arrangerer for kvinnelige sjåfører. Vi startet egen bilklubb for damer i 1997 omtrent, og het den gang Hamar Kvinnelige Sportsvognklubb. Den gang arrangerte vi løp i regi av Motorveteranene Hedmark, forteller klubbpresident Sissel Hafsås.

– Min mann Ove Hafsås sparket oss i gang, og syntes at vi damene burde bli litt mer veteranbil-interesserte. Han kontaktet Greta Molander (1908-2002, red. anm.) og fikk lov til å bruke navnet hennes både på klubben og løpet. Vi søkte medlemskap i LMK (Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubber) og har siden arrangert løpet i egen regi, sier Hafsås.

Svensk-norske Greta Molander var rallyfører og eventyrer. Ifølge Store norske leksikon kjørte hun sitt første billøp i 1929, i farens La Salle. Molander debuterte i Rally Monte-Carlo i 1933 og samme året vant hun den svenske Rikspokalen, ikke bare i dameklassen, men også totalt.

I Monte-Carlo Rally i 1934, med Helga Åhrberg som kartleser, ble det 2. plass i dameklassen «Coupe des Dames». I 1935 vant Molander dameklassen, slik hun også gjorde det i 1937, 1950, 1951 og 1953. Molander giftet seg med nordmannen Kaare Barth i 1938 og flyttet til Norge. Siste gang hun deltok i Monte-Carlo Historique var i 1991, da hun var 83 år gammel. Til sammen deltok hun i det kjente rallyet 19 ganger.

Å ramse opp alle merittene krever en egen artikkel. Kort sagt var hun legendarisk. I 1986 fikk hun Norsk Bilsportforbunds fortjenestemedalje i gull. Samme år ble Greta Molanders Fond opprettet, og frem til 2019 fikk hvert år lovende norske rallyførere pengegaver, uansett kjønn. Fondet ble siden erstattet av Petter Solbergs Stipend.

– Ønsker flere ungdommer

Greta Molanders Æresklubb har cirka 50 medlemmer, men man må ikke være medlem for å delta i løpet. I fjor stilte 53 biler til start. Rekorden ble satt før pandemien, med 85 biler på det meste.

– Vi har etter hvert fått med flere yngre deltakere, men ønsker flere unge kvinner velkommen, forteller Sissel Hafsås, og legger til at hun selv har rundet 72 år.

– Hva slags biler er det som er med?

– Det er alt fra store amerikanere til mindre biler som min MGB Roadster fra 1963, men jeg kjører også familiens Jaguar XK150 fra 1958. I starten var det mange damer som lånte bil av ektefellen eller faren sin, men nå er det stadig flere som har egne veteranbiler, sier Hafsås.

Deltakerne oppmuntres til å kle seg tidsriktig, i henhold til hvilken bil og årsmodell de kjører. Hvert år kåres «Beste Antrekk». Deltakerne får oppgaver underveis, inklusive etapper med gjennomsnittsfart og fotorebuser, hvor man må finne gitte motiver innenfor en bestemt strekning.

Vandrepokalen av sølv ble opprinnelig overrakt Greta Molander i 1936, som et eget dame-trofé fra ukebladet «Vecko-Journalen». Pokalen er designet av prins Sigvard Bernadotte av Sverige. Vinneren av Greta Molanders Æresløp får sitt navn inngravert i pokalen.

– Hvorfor ville dere ha et eget løp for kvinner?

– Da vi startet handlet det meste om menn og veteranbiler. Skulle vi arrangere et eget løp, var det helt naturlig å gå for kun kvinnelige sjåfører. Det viste seg raskt at det var mange som ville være med, og syntes det var gøy at vi oppmuntret til tidsriktige antrekk. Det er jo litt mer lekent enn i de mannsdominerte løpene.

– Samtidig ville vi også vise at vi er minst like gode sjåfører som mannfolka, men det skal sies at konkurranseinstinktet er like stort hos damene, understreker veteranbil-entusiasten Sissel Hafsås.

Kombinert bil- og MC-klubb

Enkelte damer har sans for både to og fire hjul. Stavanger-baserte Francine Ragoucy (49) som vi ble kjent med på et billøp i fjor sommer, kjører en VW Beetle 1300 fra 1972 og en blå Triumph Bonneville SE retro-motorsykkel fra 2010 i sommerhalvåret. Og en nesten like klassisk MINI Cooper fra 2003 vinterstid.

Nå er målet å finne en sølvfarget 1975-modell Norton Commando 850 cc motorsykkel, fortrinnsvis i god tid før hun fyller 50 år til sommeren.

– Det blir 50-årspresangen til meg selv. Kanskje finner jeg drømmesykkelen i England? Da blir jo mye av moroa å reise dit, og kjøre den hjem til Stavanger, sier Francine Ragoucy som opprinnelig kommer fra Lyon-området i Frankrike.

Åtte år har hun bodd i Norge, og det har blitt mange bil- og MC-turer. Aldri er Norge så vakkert, som når det beskrives av utlendinger, turister og andre som har blitt boende. Iveren smitter. Den franske damens entusiasme er som skapt for å lede en veteran-klubb, der fokus ikke er på å vise seg frem, men å samles til nye og fornøyelige utflukter. Hennes «Boble» har et kjælenavn som gir seg selv, «Klementine» grunnet fargen. Den er oransje, må vite, ikke rød.

– Jeg liker gamle kjøretøy og hus, fordi de har sjel. Ofte tenker jeg på alt «Klementine» kan ha sett og opplevd i sitt liv; ferie med barn, party med ungdommer og det å være med gamle kjærestepar på tur. Jeg synes det er viktig å holde liv i slike ting. Kjøretøy er del av vår felles kulturhistorie, reflekterer Francine Ragoucy.

«Roadtrip-jentene»

Hva klubben skal hete har hun ikke helt bestemt seg for, men hun ber seg frabedt forslag der hennes eget navn inngår, eller varianter med «babes», «chicks» og «ladies». Foreløpig henger navnet «Roadtrip-jentene» høyest.

– Det viktige er å finne kvinner som liker gamle biler og motorsykler like mye som meg, men jeg har ikke noe behov for å fremheve min egen person.

– Hvorfor vil du ha en klubb med bare kvinner?

– Jeg er ikke veldig feminist. Jeg liker at en mann åpner døren for meg og kjøper blomster til meg. Men det er et faktum at vi ser ting annerledes. Når en mann er på tur er han gjerne fornøyd med en softis på bensinstasjonen, mens vi kvinner foretrekker å sette oss ned på en koselig kafé.

– Det finnes allerede en haug veteranbil-klubber, men ingen her omkring som kun er for damer. Håpet er at vi kan møtes i blant og gjøre skikkelige jenteting sammen – vel og merke med stil, forklarer Francine Ragoucy.