Julematrester? Dette kan du bruke det til

I 2017 jobbet Mette Nygård Havre i avfallsbransjen. Hun fikk se med sine egne øyne hvor mye god mat som kastes – og opplevde at hun måtte gjøre noe.

Hun startet opp instagramkontoen spisoppmaten. Der fortalte hun om hvordan situasjonen er i Norge, og delte tips til hvordan en kan kutte ned på matsvinnet.

Siden da har hun tenkt ut – og blitt tipset om – mange kreative måter å bruke opp julematen på. 

Nå deler hun sine beste tips.

Se listen nederst i saken.

Nordmenn har blitt flinkere 

Da Havre startet opp i 2017, opplevde hun at mange var usikre på hvordan de skulle bruke opp rester.

– Veldig mange synes det er skummelt hvis de ikke har en oppskrift. Jeg tenker at vi må bli flinkere i hverdagen til å slumpe, prøve og teste, sier hun.

Det er en av de fine tingene ved restemat – at du gjerne får testet litt ting du ellers ikke ville prøvd, påpeker matentusiasten.

Hovedårsaken til at mange kaster mye mat, tror hun likevel handler om at nordmenn er skeptiske til å bruke mat som har gått ut på dato, forteller Havre.

Det var hun som drev frem endringen av datostempling på melk og egg fra «Best før» til «Best før, men ikke dårlig etter». 

Siden da har matsvinnet gått ned. Norge har forpliktet seg til FNs mål om å halvere matsvinnet vårt innen 2030.

– Vi har blitt flinkere. Det ser ut som vi klarer å redusere det med 25 prosent innen 2030, men ikke 50 prosent, så vi må virkelig gire opp disse siste årene, sier Havre.

«Oi, så trist»

Spesielt i julen handler vi gjerne mer mat enn vi klarer å spise opp, mener Havre. 

– Jeg husker at jeg for noen år siden la ut at vi skulle spise rester fra julaften på andre juledag. Da husker jeg at én kommenterte «oi, så trist, spiser dere rester på andre juledag?» Det var liksom helt forferdelig, men det har snudd veldig, opplever jeg.

– Ting er definitivt i endring, sier hun.

Likevel er det viktig å presisere at selv om matsvinnet er på vei ned i Norge, går det saktest ned hjemme hos forbrukere, påpeker Havre.

At folk i julen begynner å bli lei julemat, har hun full forståelse for. Men, mye kan fryses ned. I tillegg finnes det utallige måter å tilberede den på, påpeker hun.

Her er noen av Havres forslag:

Pinnekjøtt

Rundt 40 prosent av nordmenn spiser pinnekjøtt på julaften, 76 prosent på Vestlandet. Det gjør retten til den nest mest populære juleretten etter svineribbe som rundt 50 prosent spiser, ifølge tall fra Sifo.

Havre er bosatt på Vestlandet selv, og spiser pinnekjøtt på julaften. 

Dette foreslår hun å bruke pinnekjøttrester til:

• Putt ribbefettet fra panna i en isbitform og putt i fryseren. Bruk isbitene for å få en god smak i gryteretter eller lignende ved en senere anledning.
• Som pålegg på grove vafler, for eksempel sammen med kremost.
• Som topping på pizza.
• I pasta carbonara.
• I en omelett.
• Diverse asiatiske retter. Med et googlesøk skal du finne mange forskjellige forslag. 

Svineribbe

Hvert år lager Havre den samme retten med restene fra ribbe og kålerabi:

– I en tacolefse smører jeg litt sennep, putter på kålerabistappe-rester, og svineribbe på toppen. Så ruller jeg det sammen, tar litt ost på toppen, og så gratinerer det i ovnen.

Det funker dessuten å bytte ut ribberestene med pinnekjøttrester, forklarer hun.

– Det blir utrolig deilig. Og så blir det litt annerledes enn hvordan du spiser det på julaften, påpeker Havre.

Hun anbefaler i tillegg følgende med ribberester.

• Lag ribbe med sursøtsaus.
• Ha det på bruschetta sammen med syltet løk.

Lutefisk eller torsk

Spesielt på kysten er det vanlig med lutefisk på julaften. Flere spiser det også på andre juledag. 

Har du rester fra det, anbefaler Havre følgende:

• Bytt ut den hvite sausen med en sennepsaus og bruk lutefisken i en fiskegrateng.
• Lag plukkfisk av juletorsken. 

Kalkun

Mange spiser kalkun en gang i løpet av romjulen eller på nyttårsaften. Havre skal ha det første juledag, og synes det er rester som er svært enkle å bruke opp. 

Hun anbefaler følgende:

• Som pålegg på en sandwich.
• Ta skroget sammen med de grønnsakene som er blitt brukt som «stuffing» og kok det opp for å lage kraft.

Diverse annet

• Nøttestek: Den holder lenge, men kan også fint fryses ned om du skjærer den i biter først.
• Pepperkaker: Kjør de i en blender og bruk i tilslørte bondepiker eller i bunn av en ostekake. Det kan også fryses, slik at du for eksempel kan bruke det til en ostekake til sommeren.
• Slappe klemetiner: Lag klemetinmarmelade. Det gjøres ved å koke opp klemetinene med litt vann, sukker, vaniljesukker og kanel om ønskelig.
• Smeltet isrester: Bland det sammen med en vaffel- eller lapperøre. 
• Slappe grønnsaker: Putt det i en skål med iskaldt vann. Sett skålen i kjøleskapet, eventuelt på benken om kjøleskapet er fullt. Etter litt vil grønnsakene være friske og fine igjen.
• Tørt brød: Putt et fuktig kjøkkenhåndkle rundt brødet og putt det i ovnen på 130 grader i ti minutter. Men husk, det må spises samme dag som du gjør det. Dagen etter vil det være dårlig igjen.