Ikke la deg paralysere av gjeldsproblemer

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Stadig flere nordmenn sliter med gjeldsproblemer. Fenomenet reflekteres blant annet i at antallet åpnede konkurser og tvangssalg av eiendom og har økt med henholdsvis 19 og 6 prosent på ett år.

Også forbruksgjelden er på vei oppover. I september økte den samlede usikrede forbruksgjelden med en halv milliard til 150,3 milliarder kroner, ifølge tall fra Gjeldsregisteret.

– Flere utsetter betalingen av kredittkortfakturaene og tar opp forbrukslån. En fersk SIFO-rapport viser at trangere økonomiske tider med økte priser på blant annet strøm og mat fører til at flere tar opp lån, og bruker kreditt for å få endene til å møtes. Kombinert med hyppige rentehevinger er dette bekymringsfullt, og vil sannsynligvis føre til at flere får gjeldsproblemer i tiden som kommer, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret i en kommentar til septembertallene.

Advokat Vidar Sinding forteller at gjeldsproblemer i større grad enn tidligere rammer nye samfunnssjikt.

– Det inkluderer folk med god utdannelse, sikker jobb, relativt høy inntekt og som ikke tidligere har hatt betalingsvansker, forteller Sinding.

For stor gjeldsbyrde

Årsaken til problemene varierer og kan være sammensatt, men ifølge advokaten er stor gjeldsbyrde, høy rente og generelt tøffere økonomiske tider en fellesnevner.

– Mange familier har lenge levd på tålegrensen og såvidt klart å betale regningene, så da skal det lite til før mislighold inntreffer, forklarer han.

– En liten renteøkning eller en uforutsett utgift kan være nok.

Dersom mislighold først skjer, og lånet går til inkasso, påløper forsinkelsesrenter og inkassogebyr – noe som gjør det enda mer utfordrende å ajourføre det skyldige beløpet.

– Det blir en snøballeffekt, med stadig stigende gjeld som etter hvert kommer ut av kontroll, sier Sinding.

Ta tyren ved hornene

– Hvilke første steg burde man ta, dersom man ikke klarer å betjene sin gjeld?

– Altfor mange med gjeldsproblemer er passive, mens kreditorene derimot er raske med å sende purring, varsel, oppsigelse og deretter iverksette rettslige skritt for å inndrive eller sikre kravet, svarer advokaten.

– Kanskje gjeldsproblemet er så stort at folk tenker at ingenting nytter, men vanligvis er kreditorene positive til å diskutere løsninger – særlig dersom du er tidlig ute og gjelden ikke har vokst seg for stor.

Sindings råd er straks å ta kontakt med dem du skylder penger, fortelle dem at du har økonomiske problemer og forklare hvorfor.

– Vis dem gjerne budsjettet ditt, foreslå en løsning, og dersom dere oppnår enighet, bør innholdet gjengis i en skriftlig avtale eller bekreftelse, tilføyer han.

Hva skal prioriteres?

– Hvordan skal betaling av ulike typer gjeld prioriteres?

– Strekker ikke inntekten til, må du velge hvilke gjeldsposter du skal betale og hvilke du bør hoppe over, men hvilke gjeldsposter som bør prioriteres må vurderes konkret og vil avhenge av mange forhold, blant annet om du eier bolig og ønsker å beholde den, utgifter til sykdom og reise til arbeid et cetera, svarer Sinding.

Uansett om du eier eller leier bolig, vil de viktigste gjeldspostene normalt være utgifter til livsopphold og bolig, ifølge advokaten.

Boliglån skal betales

I den andre enden av skalaen er private krav som ikke er sikret med pant, kausjon eller på annen måte, som fakturaer og forbrukslån, påpeker Sinding.

– Mislighold av slike krav vil også kunne få store konsekvenser, men ikke så omfattende og umiddelbare som ved for eksempel utgifter til mat og bolig, utdyper han.

– Har du flere fakturaer eller forbrukslån vil det typisk lønne seg å prioritere dem med høyest rente.

For krav som befinner seg mellom disse ytterpunkter, blir valget mer vanskelig.

– Er flere krav sikret med pant i eiet bolig vil det generelt være klokt å gi oppgjør først til de kreditorer som har best prioritet, vanligvis boliglånet, forklarer Sinding.

– Ut over det, kan et godt utgangspunkt være å betale etter den rekkefølgen namsmannen benytter ved trekk i lønn etter dekningslovens paragrafer 2–7 og 2–8. (Se faktaboks.)

Kan få gratis bistand

– Hva er fordelen ved å bruke advokat i prosessen, og hvor mye koster dette typisk?

– Det er ikke lett å håndtere egne gjeldsproblemer, så det kan være en fordel å få bistand fra andre, svarer Sinding.

– Enkelte kreditorer – inkludert Skatteetaten og de fleste banker – tilbyr økonomisk rådgiving, og for mer alvorlige gjeldsproblemer tilbyr Nav gratis rådgivning. I tillegg vil namsmannen kunne gi råd og veiledning innenfor sitt område.

I de seneste årene er det likevel blitt mer vanlig å bruke advokat i gjeldsforhandlinger, under rettslige prosesser (som tvangssalg), i saker om offentlig gjeldsordning og til lempning av offentlige krav, opplyser advokaten.

– Da betaler man vanligvis for utført bistand etter timesatser på 1.000–3.000 kroner, sier han.

– Det gis normalt ikke fri rettshjelp i slike saker, men ved juridisk tvist kan det være mulighet for rettshjelp i forsikringer

Mulig refinansiering

– Har du andre råd til folk som sliter med å betjene gjeld?

– Gjeldsproblemer som ligger og truer i horisonten og ennå ikke har medført mislighold, kan ofte løses ved for eksempel å kutte utgifter, øke inntekter eller søke om refinansiering – eller ved å kontakte kreditorene og avtale nedbetaling som kan leves med, svarer Sinding.

– Om og eventuelt hvilke løsninger som finnes må vurderes konkret. For noen kan gjeldsforhandlinger kombinert med gjeldsettergivelse og refinansiering føre fram, mens for andre vil det være mer aktuelt med offentlig gjeldsordning.