Hvordan takle avvisning: Derfor kan nederlag være første skritt mot suksess

Hva har skuespillerinne Nia Vardalos, prisbelønt barnebokforfatter Malorie Blackman, regissør Edgar Wright og forfatter Joanne Harris til felles?

De har alle blitt avvist flere ganger. Og de er alle stolte av det.

Vardalos avslørte at hun ble dumpet av agenten sin for «ikke å være pen nok» og fortalt av hennes manager at «skuespillere kan ikke være forfattere». Ett år senere spilte hun i filmen «Mitt store fete greske bryllup» basert på hennes første filmmanus.

Blackman forteller at hun ble refusert 82 ganger før hun fikk utgitt sin første bok. Senere ble hun fortalt at hennes romanserie «Noughts & Crosses» hadde blitt vraket for en litterær pris fordi «det ville ha vist mer innsikt om en hvit forfatter hadde skrevet den».

Harris fikk avslag etter avslag i postkassa for manuset som senere skulle bli hennes bestselgende roman Bittersøt sjokolade. Forlagsredaktørene beskrev manuskriptet hennes som «for parodisk» og «for europeisk», eller rådet henne til å legge handlingen i USA og «droppe all maten».

Wright avslørte: «Jeg ble vraket som regissør for en TV-reklame som skulle gjøres i stil med "Spaced", selv om jeg var regissøren av "Spaced"».

Har du spørsmål om psykisk helse eller relasjoner? Ta kontakt med ABC Nyheters psykolog

#ShareYourRejections

Vanligvis er koblingen mellom avvisning og suksess en privatsak. Men nylig har vi sett en bølge på sosiale medier – kjendiser, men også andre, som ved hjelp av emneknaggen #ShareYourRejections setter spørsmålstegn med hvorfor det må være slik. Hva er det egentlig vi har å frykte i avvisning?

Og hvorfor synes noen mennesker å takle det bedre enn andre?

Jia Jiang brukte 100 dager på å oppsøke avvisning og skrev deretter bok om sine erfaringer, «Rejection Proof: How to Beat Fear and Become Invincible».

– Jeg innså at frykten min for å bli avvist var verre enn avvisningen i seg selv. Jeg begynte etter hvert å riste av meg frykten og ha det gøy i stedet, sa han.

Han mener at alle bør øve seg på å bli avvist for mindre viktige ting som ikke gjør veldig vondt.

– Å kunne håndtere avslag på en måte som bidrar til å forandre et «nei» til et «ja» er en ferdighet. Å øve på å bli avvist når innsatsen er lav herder deg for suksess når viktigere ting står på spill. Standhaftighet og utholdenhet kan ta deg langt. Hvis du vil lykkes og få innflytelse mens du er her på jorden, vil du måtte takle avvisning. Hvis du rømmer fra det hele tiden, kommer du til å angre.

Les også:– Nå vet vi heldigvis at hodepine ikke er et psykisk problem hos kvinner

Mindre risiko

Klinisk psykolog Jessamy Hibberd mener at også måten du tolker avvisning på er viktig.

– De fleste ting verdt å gjøre ta tid og tålmodighet. I stedet for å fortelle deg selv at avvisning betyr «Jeg er ikke god til dette», kan du tolke det som: «Jeg er ikke der ennå» eller «dette er bare en persons syn». Det kan være nyttig å holde fast ved de gangene hvor du har blitt avvist og følt på skuffelse, men taklet det likevel. De gjør at du frykter avslag mindre i fremtiden og går hardere inn for ting. Du føler at du løper mindre risiko.

Ungdomslitteraturforfatteren Shannon Hale, som bryter alle kjønnsstereotyper om prinsesser med hennes siste illustrerte serie «The Princess in Black», mottok et brev i uka i to år fra forlag som avviste hennes prisbelønte første roman, «The Goose Girl».

– Hvis du er mann og skriver om gutter, har du en mye bedre sjanse til å bli publisert. Dette er fordi disse bøkene markedsføres mot alle, mens kvinner som skriver bøker om jenter ofte blir markedsført utelukkende mot jenter.

På samme måte oppfattes bøker fra hvite forfattere om hvite familier å ha en universell appell hos utgiverne, mens bøker av skrevet av fargede med ikke-hvite og minoritetskarakterer blir sett på som nisje. Dette som resulterer i lavere publiseringskvoter for disse forfatterne, sier hun.

– Vi vil tro at vi lever i et meritokrati, men alle bærer på en viss ubevisst partiskhet. Ikke alle kommer til å elske det du gjør, og det har ikke nødvendigvis noe å gjøre med hvor talentfull du er.

Les også:Forskere kritiserer studie om fett og karbohydrater

– Avvisning kan være motiverende

Når hun besøker skoler snakker hun til barn om å håndtere avvisning. Under #ShareYourRejections postet hun et bilde av seg selv i en skolesetting, og la alle sine manusavslag i en lang liste under.

– Det var tider der jeg ønsket å gi opp, men jeg hadde folk i livet mitt som trodde på meg. Deres støtte var avgjørende. I tillegg følte jeg at skriving var den eneste karriereveien som ville gjøre meg fornøyd.

Hun tror selv at avvisning var bra for henne.

– Avvisning kan være motiverende. Det er en utrolig god følelse når du viser at de tar feil. Jeg føler at jeg kan takle omtrent alt nå.

Regissør hos teateret Young Vic i London, Nadia Latif (34), er også positiv til det faktum at hun opplevde avslag på rundt et hundretalls regijobber og stipender i 20-årene.

– Å bli avvist har gjort meg utrolig klar og kompromissløs på hvem jeg er og min kreative praksis. Det har gitt meg en trassighet, og bidrar til at jeg ønsker å lage maktkritisk materiale.

Les også:– Mange opplever livet med psoriasis som tungt og sliter psykisk

– Jeg tok det ikke personlig

Hver gang hun ble avvist, fyrte hun av tre nye e-poster på jakt etter en ny mulighet.

– Jeg tok det ikke personlig. Alle vet at det å være en del av en kreativ industri innebærer å måtte håndtere avvisning, og jeg hadde ingen planer om å la det berøre meg. Jeg har ønsket å være regissør siden jeg gikk på skolen. Jeg er den eldste av seks, så jeg var den som måtte stake ut kursen i søskenflokken og det er ingenting i veien med selvtilliten min.

Som svart muslimsk kvinne var det likevel ofte vanskelig å sette fingeren på hvorfor hun ble avvist.

– Enhver undertrykt gruppe bringer et ekstra nivå av bagasje inn i prosessen, med en allerede eksisterende angst rundt det å være «annerledes» allerede før en avvisning.

Hun peker på at systemisk rasisme kan være veldig subtilt.

– Det er svært få svarte kvinnelige teaterdirektører med synlige karrierer. Hvis mennesker med mer forskjellig bakgrunn stilte opp på intervju, vil du få mer mangfoldighet ut til publikum.

Jiang er enig i at minoriteter blir avvist mer enn majoriteter. Hun mener at det å være hvit og mannlig muliggjør en fordelaktig måte å tenke på.

– Hvis du er blant flertallet, vil du aldri tenke at du ble avvist på grunn av rase eller kjønn. Da kan det være lettere å tenke kreativt om hvordan man kan forbedre og overvinne hver avvisning, i stedet for å bli overmannet av følelsen av at avslag er uunngåelig og uoverstigelig.

Da professor i biologisk mangfold ved University of Northampton, Jeff Ollerton, fikk en artikkel refusert av et vitenskapelig tidsskrift med begrunnelsen at den var «ikke så interessant», var han en av de mange #ShareYourRejections Twitter-brukere som nektet å ta et nei for et nei.

– Jeg ble ganske tverr, sier han.

– Jeg visste av egen erfaring at det ville være interesse for dette, og at vi alle gjør dårlige vurderinger iblant. Jeg skrev til redaktøren at konsulentene hans tok feil og avslaget var skralt.

– Jeg føler meg veldig heldig

Tidsskriftet ga seg til slutt og publiserte artikkelen, som siden er blitt sitert mer enn 1.110 ganger.

På sosiale medier viser Jo Sharp, professor ved University of Glasgow, at hun fikk avhandlingen sin avvist en gang fordi det «ikke virket som hun kjente forskningen til Jo Sharp godt nok».

– Jeg synes det var ganske morsomt. Jeg var også litt lettet – jeg var tydeligvis ikke altfor avhengig av selv-sitering.

Noen avslag kan være spesielt personlige. Merkevarestrategen Patrick Gilmore tweetet at da han spurte sin fremtidige kone om hun ville gå ut med ham for fem år siden, fortalte hun at hun bare ønsket å være venner. Samme dag hadde han i tillegg blitt refusert av et forlag i forbindelse med en bok han skrev.

– Jeg tenkte: «Jeg blir ikke avvist to ganger på samme dag».« Jeg har ofte blitt beskrevet som en sta fyr. Jeg visste at jeg virkelig likte henne, og jeg skjønte at jeg hadde ingenting å tape, bortsett fra stoltheten min».

Han ble enig med henne om å møtes «som venner», var optimistisk og tenkte at det ville gå bra – noe det gjorde. Paret har nå en toårig sønn og en annen på vei.

– Jeg tenker noen ganger på hvordan livet mitt ville vært om jeg bare hadde akseptert min kones avvisning. Jeg føler meg veldig heldig.

Prøv, prøv, og prøv igjen

• Husk at ingen avslag er endelige, sier Jiang – det skal heller ikke være slutten på en samtale.

– Spør alltid hvorfor du har blitt avvist, og be om noe mer: Forklar hvorfor det du tilbyr er verdifullt, fortell dem hvorfor du virkelig vil gjøre dette, og spør dem hvem som kan hjelpe deg.

• Gi deg selv tid til å lykkes, sier Hibberd.

– Ikke forvent å få det til perfekt første gangen. Som oftest kommer du til å ta noen blindveier før du kommer inn på riktig vei.

• Evaluer hvordan du snakker med deg selv om avvisning. Å vite hvorfor du feilet, er ikke unyttig informasjon, mener Hibberd.

– Jo mer du holder det gående, desto mer nyttig informasjon får du om hvordan du skal lykkes. Finn frem til en måte som gjør at du tenker: Ok, nå jeg skal vise dem.

Oversatt av Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited.