Historien bak Martin Ødegaards bryllupsbil

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Ikke vet vi hva som var kravene til Martin og Helene Spilling Ødegaard da de skulle ha transport fra Gjerdrum kirke. Men hvis det var noe i nærheten av «en klassisk, åpen, britisk luksusbil fra hjembyen Drammen, med karosseri bygd noen (gode) steinkast fra Arsenals hjemmebane, Emirates Stadium» var det ikke mye å velge mellom.

Unik norgeshistorie

I grunn er det vel bare én bil som tilfredsstiller de kriteriene: Denne 1963 Bentley S3 H.J. Mulliner Drophead Coupé. En gang Drammens fineste bil da unge Peter Y. Berg tok den hjem til Norge i 1968 etter at han hadde hatt den de første fem årene i Sveits.

Berg hadde selv bestilt bilen hos Bentley med et H.J. Mulliner-karosseri bygd i Willesden knapt en mil vest for Arsenals hjemmebane (som den gang het Highbury blant fotballfansen).

På 1960-tallet besto den norske Rolls-Royce- og Bentley-bestanden nærmest utelukkende av en liten håndfull klassikere fra 1910- og 1920-tallet. Riktignok hadde Ole Halvor Holta på Tinfos Jernverk A/S Notodden kjøpt en ny Rolls-Royce Silver Cloud II Drophead Coupé i 1961, men det var også den eneste utover eventuelle ambassadebiler av merkene.

En ny tidsalder

1950-tallet forandret alle deler av bilmarkedet, også i Rolls-Royce og Bentleys segmenter. Deres basismodeller var nærmest identiske, bare med ulike fronter. Mens 1960-tallet rykket stadig nærmere, skjønte ledelsen at de måtte gjøre noe med sin etter hvert sterkt aldrende rekkesekser.

I USA var V8-motorer det eneste saliggjørende. Så det var bare naturlig at ingeniørene i Crewe studerte de beste av arten, først og fremst fra Chrysler og Cadillac, for inspirasjon.

Og høsten 1959 lanserte de Rolls-Royce Silver Cloud II og Bentley S2. Utvendig var forandringen fra forgjengerne minimal – hvis vi ser bort fra Vilhelm Korens Bentley helt nye S2 Continental Park Ward Drophead Coupé – som ble lansert samtidig på Earl’s Court Motor Show i London.

Men ytelsene ble kraftig forbedret med en helt ny 6,2-liters aluminium V8. Og nå skjedde ting raskt til Rolls-Royce å være. Allerede tre år senere var det klart for nye forbedringer og ny typebetegnelse: S3. Den nye modellen debuterte på Paris-utstillingen i oktober 1962, 31 år etter at Rolls-Royce hadde kjøpt konkursboet av Bentley.

Den siste evolusjonen - Bentley S3

S3 var svært lik forgjengeren S2. Den mest åpenbare forskjellen var at den nye modellen fikk fire frontlykter, slik som Rolls-Royce Silver Cloud III fra samme modellår. Radiatorkappen ble senket halvannen tomme slik at panserlinjen ble noe lavere (dog ikke så lav som Vilhelm Koren hadde ønsket den skulle være, men han hadde sluttet i selskapet året før).

Interiøret ble modifisert ved at det ble separate seter foran i stedet for sofa, og bedret benplass for baksetepassasjerene – i den grad det var behov for det. Den vanligste karosseritypen var selvsagt en luksuriøs firedørs sedan, men det ble også levert andre karosserityper etter kundenes ønsker og lommebøker.

V8-eren ble beholdt nærmest uforandret, men med litt økt kompresjon og dertil hørende effektøkning og raskere akselerasjon.

Luksus til 6000 pund

Man annonserte ikke antallet hestekrefter, men toppfarten på 185 km/t var et godt salgsargument, sammen med en forbedret servostyring og enda bedre komfort.

Prisen for en S3 Saloon var drøyt 6000 pund, rundt tre ganger så mye som en Jaguar Mark X. En Park Ward Continental Sports Saloon kostet enda en ekstra Mark X til.

Modellen ble produsert fra sent i 1962 til 1965, og totalt rullet det ut rett i underkant av 1300 Bentley S3 fra fabrikken i Crewe.

Norsk bestilling

En av de som bestilte en ny S3 var altså sivilingeniør Peter Y. Berg i Drammen. Hans far Yngvar P. Berg hadde etablert Svelvik Slip & Verksted i 1925 og flyttet virksomheten til Tangen i Drammen i 1933, da navnet ble endret til Drammen Slip & Verksted. En bedrift som ekspanderte kraftig, både i størrelse og produktspekter, og etter krigen startet man skipsbygging.

Peter Y. Berg hadde tatt skipslinjen ved Bergen Tekniske Skole, før han ble uteksaminert som sivilingeniør i skipsbygging fra King’s College i Newcastle i 1955. Samme år ble han tatt opp av sin far som partner og juniorsjef i familieselskapet, 26 år gammel.

Selskapet var inne i gullalderen, og fra midten av 1960-tallet og fremover sto Berg jr. i spissen for salget av verftets egne skipstyper: kjøleskip og kjemikalietankskip. Skip som ble bygget både i Drammen og England.

Andre norske redere og skipsbyggere så ofte enda lengre mot vest, til USA, hvor Packard, Buick og Cadillac lenge hadde vært favoritter for det øvre sjiktet av norske bilkunder før og etter krigen. 

Utover 1950-tallet kom også Mercedes-Benz med sin majestetiske 300, en bil som også tilbød komfort av ypperste klasse og fartsressurser av rang. Berg-familien hadde allerede en 300 S Cabriolet fra 1953.

Med suksessen under beltet bestilte unge Berg en ny 1963 Bentley S3 H.J. Mulliner Drophead Coupé. Hvis du lurer på hvor en Mulliner-bygd Bentley plasserte seg i prisbildet, så var det definitivt høyt oppe.

H. J. Mulliner

H. J. Mulliner & Co. var en velkjent karosseribygger som opererte fra Bedford Park, Chiswick, West London. Selve selskapet var dannet i 1897, men var i realiteten en gren av et familieselskap som hadde drevet med hestedrosjer siden 1760-tallet. Fra 1909 hadde John Croall & Sons i Edinburgh eid selskapet, men i 1959 ble virksomheten overtatt av deres nærmest eneste kunde: Rolls-Royce.

Mulliner ble i 1961 slått sammen med karosseribyggeren Park Ward, som Rolls-Royce hadde eid siden 1939, slik at selskapet formelt ble hetende Mulliner Park Ward.

Originalperle

Chassis no B538LCN ble rullet inn i verkstedene til H.J. Mulliner for å bygge en bil etter Bergs ønsker. Og Berg likte bedre den gamle S2-fronten med to hovedlykter, ikke fire som var blitt så moderne ved inngangen til 1960-tallet. Så da fikk han det slik. En spesifikasjon som nærmest gjør bilen unik.

Eier nummer to overtok den originale bilen i 1984, og den er fortsatt i samme families eie. I de drøyt 40 årene har den fått kjærlig pleie og det nødvendige vedlikeholdet for å holde den i teknisk perfekt stand. Med en like herlig patina av ekte bruk.

Denne er definitivt ikke til salgs, men vil du ha noe tilsvarende, bør du søke opp kjøperen av Tinfos Jernverks Rolls-Royce Silver Cloud II Drophead Coupé. Den ble nemlig solgt på RM Sotheby’s Hershey-auksjon i fjor høst for den relativt markedskorrekte prisen på 185.000 dollar.

Sportslig luksus

Etter å ha tilbrakt en hel ettermiddag og kveld bak rattet i akkurat dette eksemplaret, kan jeg ikke bekrefte toppfarten Bentley reklamerte med. Men at det er en utrolig komfortabel, kraftfull, myk og forbausende lettkjørt luksusdoning, det skriver jeg gjerne under på.

At den er 5,38 meter lang, 1,90 meter bred og veier 2,1 tonn tar ikke bort kjøregleden. Og at den er over 60 år gammel er ikke det du tenker når du lar den gli frem på svingete veier på Hurumlandet.

Da er hver sving en glede som møtes med respekt, men ikke frykt. Den gjør absolutt det du ber den om, og krefter er det i massevis.

Det er så man fristes å sitere engelske Motor fra 1960-tallet:

«The size and grandeur of the car... deceive one about the performance which would do justice to many a car of more sporting pretensions. The finish, both in detail and the broader sense of equipment and trim is superb».

Motor refererte riktignok til Silver Cloud III, men ordene passer naturligvis like bra til Bentley S3.