Her er det billigst å spise i Spania

Denne artikkelen ble først publisert hos Canariajournalen.

Canariajournalen har gjort en gjennomgang og en sammenligning fra Numbeos lister for å gi leserne et innblikk i hvordan det står til med prisnivået.

Det fremgår at den nest billigste restaurantbyen av storbyene i Spania er Granada, og den tredje billigste er Sevilla.

Kanariøyenes andre provinshovedstad, Santa Cruz de Tenerife, er den femte billigste.

Kun Øst-Europa er billigere

I hele Europa er det faktisk kun storbyer i Øst-Europa som har lavere restaurantpriser enn Las Palmas i denne pirsrangeringen.

Provinshovedstaden Las Palmas på Gran Canaria er helt nede på 163. plass av de 213 byene i de ulike landene i Europa med høyest restaurantpriser.

Byen ligger som nummer 51 når vi snur listen, fra billigst til dyrest.

Dyrest i Sveits

Sammenlignet med hovedstedene i Norge, Sverige og Danmark, er det svært mye billigere å spise ute på Kanariøyene.

Den dyreste byen i Europa, Lugano i Sveits, er nummer 1, og den billigste, Kharkov i Ukraina, er nummer 213 på rangeringen fra dyrest til billigst.

Over dobbelt så dyrt i Oslo

I Las Palmas koster et måltid for to på en middels dyr restaurant i gjennomsnitt 50 euro, og varer fra 35 til 70 euro, ifølge Numbeo.

Til sammenligning ligger gjennomsnittet på 55 euro i Santa Cruz de Tenerife, 119 euro i Oslo, 93 euro i Stockholm, og 107 euro i København.

Her er en sammenligne mellom de kanariske og de skandinaviske hovedstedene fra Numbeos prisrangering.

Les også: 1960 jordskjelv på Kanariøyene i 2025

Restaurantpriser

Fra billigst øverst til dyrest nederst.

• Las Palmas: Nr. 163, det vil si den 163. dyreste restaurantbyen i Europa.
• Santa Cruz de Tenerife: Nr 140.
• Stockholm: Nr. 33.
• Oslo: Nr. 10.
• København: Nr. 9, det vil si den niende dyreste restaurantbyen i Europa.

Sammenligning av matpriser

Matvareprisene i butikkene har også stor betydning både for de som bor og de som ferierer på Kanariøyene.

Her er en sammenligning, med billigste by øverst og dyrest nederst:

Verdens 50 beste vingårder å besøke

livsstil

• Las Palmas har de 128. høyeste matprisene i Europa.
• Santa Cruz de Tenerife: Nr. 134.
• Stockholm: Nr. 29.
• København: Nr. 18.
• Oslo har de 10. høyeste matprisene av Europas storbyer.

Les også: Svært giftig brennmanet på Gran Canaria

Sammenligning av boligleie

Leie av fastbolig er en stor del av innbyggernes levekostnader mange steder i Europa.

Her er en sammenligning, med lavest husleie øverst og dyrest nederst:

• Las Palmas har den 112. høyeste leiekostnaden av de 213 europeiske storbyene på Numbeos liste.
• Santa Cruz de Tenerife ligger som nummer 93.
• Stockholm ligger som nummer 40 på Numbeos liste.
• Oslo er nummer 32.
• København er den 14. dyreste byen å leie bolig i.

Sammenligning av levekostnader

Numbeo har også en oversikt over de samlede levekostnadene, inkludert boligleie.

Havet stiger på Kanariøyene

livsstil

Det fremgår at det er litt lavere levekostnader i Las Palmas enn i Santa Cruz de Tenerife.

Her er en sammenligning, med lavest levekostnad øverst og høyest nederst:

• Las Palmas: Nr. 148 av de 213 dyreste byene å leve i.
• Santa Cruz de Tenerife: Nr. 139.
• Stockholm: Nr. 28.
• Oslo: Nr. 13.
• København: Nr. 12, det vil si den tolvte høyeste levekostnaden av storbyene i Europa.

Lavere kjøpekraft på Kanariøyene

Selv om storbyene på Kanariøyene kommer godt ut når kostnadssiden sammenlignes, ser det annerledes ut når vi veier inn det gjennomsnittlige lønnsnivået, som er svært lavt på øygruppen.

Her er en sammenligning av kjøpekraft, fra høyest øverst til lavest nederst:

Økte priser: Dette koster boligene på Gran Canaria nå

livsstil

• København er nummer 33 av storbyene i Europa med høyest kjøpekraft.
• Stockholm er nummer 85.
• Oslo er nummer 101 på Numbeos kjøpekraftliste.
• Las Palmas ligger som nummer 131.
• Santa Cruz de Tenerife er på en 138. plass.

Rapporteres inn av frivillige

Numbeo omtaler seg selv som verdens største brukerstyrte tjeneste for konsumentpriser.

Metoden som brukes er innrapportering av priser fra frivillige innbyggere. Altså ikke en dypt vitenskapelig, faktasjekket metode, men likevel en god indikator på prisnivået.