Her begynte de å yppe seg

Denne artikkelen ble først publisert av Broom.no

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 59 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland. Noen biler husker han bedre enn andre.

Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Datsun 200 L Laurel fra 1978.

Datsun Laurel var uten tvil et av de mest vellykkede japanske forsøkene på å etablere seg i klassen for større sedanmodeller på 1970-tallet. Laurel kom først til Norge i 1970 uten den helt store suksessen, men ble etterfulgt av en ny generasjon i 1973 med et sterkt USA-inspirert design som traff norske bilkjøpere på en helt annen måte – plutselig solgte modellen veldig bra!

Datsun 200 L Laurel var mye bil for 42.000 kroner

Mye utstyr

I 1977 kom tredje generasjon med et mye strammere og mer europeisk-inspirert ytre, selv om interiøret fortsatt hadde godt synlig slektskap «over dammen», med juksetre-innfellinger, mye velour og et dashbord med mange instrumenter. Utstyrsnivået var et godt hakk over europeiske konkurrenter.

Den nye Laurel-generasjonen hadde et mer kantet og konservativt sedandesign enn den rundere og mer utflytende forgjengeren, og var godt tilpasset tidens smak. Et typisk trekk fra Datsun var ellers å inkludere utstyr som ofte var dyrt ekstrautstyr på europeiske biler. Eksempler på dette var servostyring, radio med kassettspiller, elektriske vindusheiser, fjernbetjening av tanklokk og generelt bedre polstring og komfort i interiøret.

Stakkars de som måtte sitte i baksetet her!

Stort bagasjerom

Noen teknologisk banebrytende modell var ikke Datsun 200 L Laurel i 1977/1978. Oppsettet var helt tradisjonelt, med motor foran og bakhjulsdrift.

Plassforholdene i baksetet var bra, selv om den store mellomakseltunnelen stjal mye av beinplassen i midten. Bagasjerommet var stort, og klarte uten problemer familiens feriebagasje.

Driftssikker

Veldig spennende var det ikke på undersiden heller. MacPherson forhjulsoppheng, riktignok, mens det bak var stiv aksel opphengt i bladfjærer.

Til gjengjeld kunne Datsun tilby en driftssikkerhet og pålitelighet som for eksempel en del britiske og italienske samtidige konkurrenter ikke var i nærheten av å konkurrere med. Bilen ble da også tungt markedsført for disse grunnleggende «dydene», og at den var en komfortabel og godt utstyrt familiebil.

Ungene ble bilsyke og taxi-sjåførene nektet å kjøpe den

Fokus på kvalitet

I min test av bilen i Alle Menns Blad nr. 46 i 1978, fastslo jeg innledningsvis blant annet følgende: «En utmerket familiebil: Rommelig, komfortabel og velutstyrt er den generelle bedømmelsen av Datsun 200 L. Du får utstyr standard som du må betale ekstra for hos de fleste andre. Attpåtil kjører bilen godt,» fastslo jeg i samråd med min med-tester Per Engseth.

Tredje generasjon Datsun Laurel - 200 L - kom som et av de første eksemplene på en ny strategi fra japanske bilprodusenter. Høyere produksjonskostnader og en svært ugunstig valutautvikling hadde tvunget dem til å tenke nytt – nå skulle det ikke lenger bare handle om lave priser, men først og fremst om kvalitet!

Lavmælt kupé

Her kjørte altså 200 L inn med sin omfattende utstyrspakke, god plass, høye komfort og en åpenbart høy produksjonskvalitet.

Vi ga atskillig ros for komforten: «Fabrikken har gjort en anstendig jobb med støyisolering, og resultatet er en meget lavmælt kupé. Det er fint lite som trenger inn av støy fra motor, vei og dekk. Nettopp dette har stor betydning for komforten, særlig på lengre distanser. Setene er gode, og langt bedre enn opprinnelig.

Kjørte jorden rundt ved ekvator fire ganger - så kåret vi en vinner

Til og med turteller

De høye bakseteryggene gjør det unødvendig med nakkestøtter – og er dertil et ubetinget pluss for komforten for dem som sitter bak, selv om det går noen utover sikten fra førerplass bakover.»

Førerplassen falt stort sett også i smak, med et lite unntak for siktforholdene. «Bilen har det som skal til av instrumenter – til og med turteller – og alt er ryddig og oversiktlig ordnet, effektivt skjermet for reflekser.

Særdeles lettkjørt

Det du trenger av brytere er stort sett samlet i to hendler på rattstammen, også dette et fint arrangement. Rattet er for øvrig justerbart i høyderetning, et absolutt pluss for å finne den maksimalt beste kjørestillingen.»

På veien sto det også bra til: «Selv om 200 L er en ganske stor bil, er den særdeles lettkjørt. Gearskiftet er fingertupplett og presist, og styringen er også lettere – uten servo – enn du egentlig skulle vente. Også bremsene må nevnes – jevne og effektive med moderat pedaltrykk.

Mer motor, takk!

På veien ligger bilen stødig og fint, retningsstabil og med et absolutt godt grep på underlaget. På dårlig vei ble den direkte overbevisende. Dempningen er usedvanlig rolig og effektiv, det forekommer ikke slag i støtdempere eller forstilling – bilen flyter fint og stødig over ujevnhetene. Her aspirerer den til medaljeplass! Slikt underlag understreker dessuten at bilen virker solid og skikkelig sammenskrudd, det er ingen ting som skrangler eller piper om underlaget blir tvilsomt.

Motor syntes vi bilen hadde fortjent å få litt mer av. Under panseret hadde den en rekkesekser med 97 hk. «Og kreftene virker noe begrenset. Bilen er akselerasjonsmessig nokså lat, men på den annen side er motoren så sterk og smidig at du faktisk kan gå helt ned til 20-30 km/t i høygear og akselerere opp igjen uten protester.

Noen biler kan du tjene veldig gode penger på

Forbruksvarsling

Likevel spørs det om det ikke var en ide å legge på noen ekstra hester. Resten er mer enn godt nok til å tåle det!»

Ikke uventet, var jeg også begeistret over utstyrsnivået, som var noe av det som imponerte mest: «Turteller er nevnt, svært nyttig ellers er lysmonitorene for for- og bakskjermer som forteller deg om hovedlys og baklys virker som de skal til enhver tid....

Smart er også økonometeret – to små signaler oppe på rattstammen. Når det grønne lyser, kjører du økonomisk – tennes den orange, bør du tenke deg om, da slurper den mer enn fornuftig er.

Glenn fortviler - finner ikke deler til drømmebilen sin

Bra kjøp i sin klasse

Det finnes også varsellamper som forteller om noen av dørene ikke er skikkelig lukket, frontlyktene har vaskeranlegg, det er tonet glass i alle vinduer, og: Radio og båndspiller følger med, til og med rensepinner for lydhodet er inkludert!

Utstyrsmessig omfattende – og imponerende! Du får en hel del ekstra, som du ellers må ut med ekstra kroner for. Ikke alt er like nødvendig og nyttig, men mye av det burde andre også satse på,» skrev jeg – og konkluderte med at en pris på ca. 79.000 kroner gjorde Datsun 200 L til et absolutt bra kjøp i sin klasse.

Ikke mange ville dra på langtur med denne

Noen data:

Motor: 6-sylindret rekkemotor, vannavkjølt, plassert foran. 1998 cc. Kompresjon 8,6: 1. 97 hk DIN.

Drivverk: Bakhjulsdrift, 4-trinns manuell girkasse.

Lengde x bredde x høyde: 4,52 x 1,68 x 1,41 m

Akselavstand: 2,67 m

Egenvekt: Ca 1.150 kg

Bagasjerom: 560 liter

Akselerasjon 0-100 km/t: Ca, 14,6 sek.

Toppfart: 180 km/t

Bensinforbruk, snitt by/landevei: 1,13 l/mil

Pris: Ca 79.000 kroner. Med automatgir ca. 85.000 kroner.

Storselger på 80-tallet

Her ble den testet i 20.000 kilometer.

Håkon tar den helt ut - med eget museum