Glem «Den sterkestes rett» – de lateste skal arve jorden

Det er det perfekte motsvaret for dem som har fått høre at de ikke legger inn nok innsats. Ikke bry deg om at arbeidsoppgavene hoper seg opp, latskap er en evolusjonær strategi som utsetter utryddelsen av arter.

Det er i hvert fall en tolkning. Forskere som undersøkte nærmere 300 typer bløtdyr som fantes i Atlanterhavet i løpet av de siste fem millioner år oppdaget at høy forbrenning avgjorde hvilke arter som døde ut.

Sjøsnegler, blåskjell og kamskjell som forbrant mest energi i dagliglivet, hadde større risiko for å dø ut enn mindre energiske slektninger. Spesielt de som levde i små habitat i havet, oppdaget forskerne.

Les også:Mener dette er den perfekte menneskekroppen

«Den latestes rett»

Årsaken til at dyr dør ut er mange og komplekse, men studien viser en sammenheng mellom hvor mye energi dyr bruker på å vokse og vedlikeholde kroppsmassen sin, og tiden de har på jorden.

– Desto lavere forbrenning, dess større sjanse for at arten du tilhører vil overleve. «Den latestes rett» eller «Den tregestes rett» er kanskje bedre metaforer for livet enn «Den sterkestes rett», sier Bruce Liebermann, professor i økologi og evolusjonsbiologi hos Kansas University.

Forskerne så nærmere på 299 arter gastropoda , blant annet snegler, og bløtdyr som muslinger og kamskjell, som levde i det vestlige Atlanterhavet mellom pliocen (mer enn fem millioner år siden) og frem til i dag. Da forskerne sammenlignet forbrenningen i hvilende tilstand for hver av artene, oppdaget de store forskjeller i forbrenningen for de 178 artene som har dødd ut, sammenlignet med de som fortsatt eksisterer i dag. Studien ble publisert i Proceedings of the Royal Society B.

– En sannsynlig forklaring er at skapningene som var tregere eller latere trengte mindre energi eller mat, og derfor kunne greie seg med mindre når tilgangen ikke var god, sier Lieberman.

Les også:Biologistudenter tror ikke lenger at Gud skapte mennesket

Største trussel for egen rase

Funnene kan gjøre det lettere å forutsi hvilke arter som sannsynligvis vil dø ut først, etter hvert som at global oppvarming hindrer matproduksjon. Det neste steget er å finne ut om forbrenning også har avgjørende betydning for andre dyr, inkludert de som lever på land.

– Dette betyr ikke nødvendigvis at late mennesker er de som er i best form, siden late mennesker ofte er de som konsumerer mest ressurser. Menneskehetens lathet når det kommer til å forsøke å stoppe endringene vi påfører planeten vår, kan være den største trusselen for vår egen rase.

– Kort fortalt tyder funnene våre likevel på at det å være treg øker sjansene dine for å overleve. Så, la oss ta en liten lur, etter at vi har løst planetens miljøkrise.

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited