Flere bilmerker kan bli forbudt
Nå strammer de kraftig inn mot kinesisk teknologi.
Denne artikkelen ble først publisert av Broom.no
Nyheten slo ned som en liten bombe i sommer: Bilmerket Polestar har rett og slett fått salgsforbud i USA. Fra 2027 får de ikke lenger selge bilene sine på det enorme markedet. Polestar har ikke noe annet valg enn å pakke sammen og forlate USA.
Årsaken er frykt for at kjøretøy med kinesisk-tilknyttet Bluetooth, Wi-Fi, mobil- og visse satelittsystemer skal utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet.
Polestar ryker fordi de er eid av kinesiske Geely. Men det er slett ikke sikkert de blir de eneste.
Nasjonal sikkerhet
Arnt Olav Laueng Aardal er partner og leder for Tech Legal & Compliance i BDO Advokater. I et innlegg på bransje-nettstedet BilNytt.no skisserer han en framtid der nasjonal sikkerhet kan bli en mye viktigere del av bilpolitikken. Laueng Aardal skriver blant annet dette:
For europeiske produsenter innebærer dette først og fremst økt usikkerhet. Mange har betydelige investeringer, produksjon eller leverandører i Kina, og noen har også kinesiske eiere. Skal de fortsatt kunne selge biler i USA, kan de bli nødt til å endre leverandørkjeder, organisere virksomheten annerledes eller utvikle egne modeller tilpasset det amerikanske markedet. Det vil øke kostnadene og gjøre utviklingen av nye modeller mer kompleks.
Les også: Her kom nyheten: Polestar forbys i USA
Volvo kan leve farlig
Et nytt lovforslag åpner for å forby salg av biler fra produsenter som er mer enn 15 prosent eid av kinesiske selskaper eller investorer, allerede fra 2027.
I så fall lever Volvo farlig. Også de er i hovedsak eid av Geely, som har nesten 80 prosent av aksjene i selskapet.
Laueng Aardal påpeker at også Mercedes kan få problemer, ved at rundt 20 prosent av aksjene i konsernet er Kina-eid.
Les også: Visste du dette? Smart er eide av både Mercedes og Geely
Tett sammenvevd
Den store utfordringen er at bilbransjen de siste årene har blitt mer og mer sammenvevd. Det som startet med at vestlige produsenter satte opp joint ventures med kinesiske selskaper (og tjente store penger i Kina), har utviklet seg i mange retninger.
Selskaper som Geely har kjøpt opp flere vestlige bilprodusenter. Andre har inngått samarbeid med vestlige partnere. Og flere kinesiske merker har enten startet opp eller planlegger å starte bilproduksjon i Europa.
Det norske markedet er et godt eksempel. Her kan du kjøpe en Volvo bygget i Kina, du kan kjøpe en Polestar produsert i Sør-Korea og snart kan du kjøpe en BYD laget i Ungarn. Og dette lå an til å bare være starten.
Merkes i Norge
Tollmurer har allerede begynt å rokke ved dette. Når Donald Trump kaster rundt seg med straffetoll, skaper det store bekymringer for bilprodusentene. De kan ikke lenger tenke internasjonalt, de må snu fokus til å bli regionalt.
Da handler det ikke lenger om å bygge bilene så billig og effektivt som mulig. Det er vanskelig å se at resultatet kan bli noe annet enn dyrere biler.
Laueng Aardal påpeker at vi også kan komme til å merke utviklingen godt i Norge:
Tidligere handlet konkurransekraft om pris, kvalitet og teknologi. Fremover vil også forhold som eierskap, datasikkerhet, programvare og leverandørkjeder kunne avgjøre hvilke biler som får tilgang til ulike markeder. Det gjør geopolitikk til en stadig viktigere rammebetingelse for hele bilbransjen – også i Norge.