FHI om hantavirus-utbruddet: Sjelden smitte - men svært høy dødelighet

Da Verdens helseorganisasjon 2. mai fikk melding om alvorlig luftveissykdom på det nederlandskregistrerte cruiseskipet MV Hondius i Atlanteren, hadde flere passasjerer allerede blitt alvorlig syke. 

Torsdag opplyste en WHO-representant til AP at fem av de åtte tilfellene knyttet til MV Hondius nå er laboratoriebekreftet som Andes-virus. Tre personer er døde i utbruddet, mens tre personer ble evakuert fra skipet 6. mai. 

Symptomene var feber og mage-tarmplager, før enkelte raskt utviklet lungebetennelse, akutt pustesvikt og sjokk.

Utbruddet har fått stor oppmerksomhet fordi viruset som er påvist, knyttes til Andes-varianten av hantavirus – en søramerikansk variant som i sjeldne tilfeller kan smitte mellom mennesker og har høy dødelighet.

– Hantavirus er en familie av virus. De smitter alle fra gnagere til mennesker, sier Helena Niemi Eide, overlege ved avdeling for smittevern og beredskap i Folkehelseinstituttet til ABC Nyheter.

Les også: Covid-oppfordring kan ha kostet tusenvis livet

Fra musepest til alvorlig lungesykdom

Hantavirus finnes i ulike varianter verden over, og de har gjerne hver sine gnagerverter. 

I Norge er den kjente varianten musepest, forårsaket av Puumala-virus. Den gir som regel et mildere sykdomsbilde, ofte med feber og nyrepåvirkning. FHI beskriver musepest som en zoonose, altså en sykdom som smitter fra dyr til mennesker, og opplyser at forekomsten i Norge varierer med smågnagerbestanden. 

I 1998 ble det meldt 215 tilfeller, mens det i 2025 ble meldt 34.

Musepest er en sykdom vi har hatt lenge i Norge, og vi ser vanligvis 20-40 tilfeller per år, forklarer Eide. 

Amerikanske hantavirus, slik som Andesviruset som er påvist i cruiseutbruddet, kan gi en mer alvorlig lungesykdom, som kalles hantavirus pulmonalt syndrom. Det er annerledes enn de virusene vi finner i Norge og Europa.

WHO skriver at dødeligheten ved hantavirusinfeksjoner i Amerika kan være opptil 50 prosent, og at det ikke finnes noen godkjent spesifikk antiviral behandling mot denne sykdomsformen. 

Behandlingen er først og fremst intensiv støttebehandling: oksygen, respirator, væskekontroll og i de mest alvorlige tilfellene avansert hjerte-lunge-støtte.

Økt fare for smertefull sykdom i norske feriefavoritter

nyheter

Derfor er cruiseskip sårbare

Cruiseskip er kjent som krevende arenaer for smittevern. Mange mennesker bor tett, spiser i fellesområder, deler korridorer, trapper, toaletter og ventilasjonssystemer, og går av og på i ulike havner. 

På cruiseskip oppholder mange mennesker seg tett over tid, og det gir generelt økt risiko for sykdommer som faktisk smitter lett mellom mennesker.

– Vi ser ofte utbrudd av omgangssyke, som f.eks. norovirus, og ulike luftveisvirus. Under covid var det mange cruiseskiputbrudd, og influensautbrudd forekommer jevnlig, sier overlegen.

Men nettopp derfor skiller hantavirus seg ut. Dette er ikke et typisk cruisevirus. Vanligste smittevei er at mennesker puster inn støv eller partikler forurenset med urin, avføring eller spytt fra infiserte gnagere. 

CDC beskriver også smitte via forurensede gjenstander, bitt eller mat som mulige, men mindre vanlige veier.

Les også:  Flere kommuner i fugleinfluensa-faresonen

Smitter dårlig mellom mennesker

Det spesielle med Andes-viruset er at det, i motsetning til de fleste andre hantavirus, tidligere er knyttet til begrenset menneske-til-menneske-smitte. WHO skriver at slik smitte er uvanlig og typisk skjer ved nær og langvarig kontakt.

Det er også Eides hovedpoeng.

– Det krever langvarig og tett kontakt. Selv på cruiseskip er det særlig de som har delt lugar eller vært veldig tett på hverandre, sier hun.

Slik sett er et cruiseskip en mulig, men ikke ideell, arena for videre smitte. Det er lukket og tett nok til at helsemyndighetene må ta situasjonen alvorlig. Samtidig smitter ikke hantavirus slik covid, influensa eller norovirus gjør.

MV Hondius er nå på vei mot Tenerife på Kanariøyene, etter at flere syke personer er evakuert fra skipet.

Lav risiko for Norge

WHO vurderer den globale risikoen fra hendelsen som lav, mens ECDC vurderer risikoen for befolkningen i Europa som svært lav, blant annet fordi smitteverntiltak er iverksatt og hantavirus ikke sprer seg lett mellom mennesker.

På skipet er det iverksatt tiltak som isolasjon, smittesporing, laboratorieundersøkelser og medisinsk evakuering. Passasjerer og mannskap er bedt om håndhygiene, symptomovervåking i 45 dager og å holde avstand der det er mulig.

Eide mener nordmenn ikke har grunn til å bli redde.

– Dette er alvorlig for dem som er på skipet. Men vi vurderer ikke at det er noen risiko her i Norge. Utbruddet håndteres godt av internasjonale helsemyndigheter, sier hun.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

For norske reisende er rådet enkelt: Vanlige cruiseinfeksjoner forebygges med håndhygiene, vaksiner og å melde fra ved sykdom. 

Ved reiser i områder der hantavirus finnes, er det viktigste å unngå kontakt med gnagere, gnageravføring og støv fra steder der gnagere kan ha vært. WHO fraråder samtidig reise- eller handelsrestriksjoner på bakgrunn av den informasjonen som foreligger.