Helse

Energidrikk: – Det kan bli aktuelt med ytterligere tiltak

I løpet av de siste årene har inntaket av energidrikk blant unge økt. Helseministeren sier det kan bli aktuelt med flere tiltak utover aldersgrensen som ble innført i år.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap).
Publisert

En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) slår fast at unges inntak av energidrikk i perioden 2017 til 2025 økte. I 2025 oppga 55,8 prosent av ungdommene mellom 13 og 15 år at de drakk energidrikk. Av disse drakk 36,2 prosent energidrikk ukentlig, mens 7,2 prosent drakk det daglig.

Fra nyttår har det vært 16-års aldersgrense på salg av energidrikk. Overfor NRK sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) at tallene fra FHI-rapporten er bekymringsverdige.

– Jeg mener denne rapporten viser at det var en helt riktig avgjørelse, sier Vestre og viser til forbudet mot å selge energidrikk til barn og unge under 16 år.

Utelukker ikke flere tiltak

Vestre sier at myndighetene nå vil følge nøye med på den videre utviklingen i forbruket av energidrikk. På spørsmål fra NRK om det kan bli aktuelt med en enda høyere aldersgrense svarer helseministeren at det var flere som ønsket dette.

– Det kan bli aktuelt med ytterligere tiltak, sier Vestre og påpeker at 16-årsgrensen nylig trådte i kraft og at man må se hvordan dette fungerer først.

Han sier at andre tiltak blant annet kan bestå av holdningskampanjer. 

Les også: «Kan trenge inn i hjernen og skape betennelse»

Forslaget om 16-aldersgrense på energidrikk ble sendt på høring våren 2025. Helse- og omsorgsdepartementet mottok 71 innspill i høringen før det i august i fjor ble klart at aldersgrensen ville tre i kraft fra 1. januar i år.

Søvnforstyrrelser og uro

Ifølge FHI utgjorde energidrikk den største koffeinkilden blant unge mellom 13 og 18 år i perioden 2017 til 2025. Selv om kaffedrikker og koffeinholdig brus bidro til inntaket, skiller energidrikker seg ut som koffeinkilde med sitt høye koffeininnhold og store porsjonsstørrelser.

Når barn får i seg for mye koffein, kan dette gi søvnforstyrrelser, uro, rastløshet, hodepine og skape avhengighet.

Les også: Studie fikk kreftlegen til å gråte: – «Gamechanger»