Du knyter slipset feil

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen. 

Én ting har valgkampen lært oss. 

Om norske politikere skal representere befolkningen, er det langt fra søkt å dedusere at nordmenn scorer til lav måloppnåelse i å benytte slips til dress. Slipset fortsetter å forsvinne. Og jo sjeldnere man gjør noe, jo lettere er det å glemme reglene. Slipsknuten ser ut til å være en forsvinnende lite relevant kunst. Samtidig er nettopp slipset en av de enkleste måtene å piffe opp en ellers sliten dress, og hever formaliteten. I den anledning: Her er kjapp retur til slipsskolen. 

Ikke gjør dette

Vi starter med det du må unngå når dressens beste venn skal børstes støv av. 

Først av alt; slipset skal ikke figurere henslengt i halvslapp stilling. Det skal være stramt knyttet. Du er ikke mobberen i en britisk privatskole-komedie. Ikke la deg friste til å løsne på slipset. 

Apropos knytte. Styr unna overdådige knuter. Slike vederstyggeligheter som “eldredge” og “trinity”. Disse er forbeholdt å fungere som røde flagg for myndigheter i arbeid med å identifisere bakmenn i pyramideselskaper. 

Videre, ikke bruk slips i eksakt samme farge som skjorten. Spesielt om slipset er ensfarget og uten mønster. Ei heller skal du bruke samme eller til forveksling likt mønster på slipset som på lommetørkleet, til tross for at noen butikker forsøker å selge deg slike forhåndspakkede sett. Mønsteret bør således være relativt sobert – slipset skal ikke ene og alene ta oppmerksomheten, men spille på lag med helheten. 

Sist; som en hovedregel vil vi anbefale å droppe garnityr som slipsnål og pins. Ikke fordi det er noe direkte galt med dette (om gjort riktig), men fordi det ofte er best å holde ting enkelt.

Sånn gjør du det 

Det er egentlig bare én slipsknute du trenger å kunne. Fasit er “four-in-hand”, en enkel, smal og elegant greie. Har du gjort det riktig, blir knuten ørlite asymmetrisk – herlig. Kniper du litt på den delen av slipset som skal gjennom selve knuten til slutt (det siste steget før du strammer), vil du få en kledelig dimple – også herlig. Sjekk bildet av slipskongen, Charles. Resultatet er tredimensjonalt, ikke flatt eller kjedelig. 

Når slipsknuten sitter, kan man begynne å leke med farger. Målet er å skape en slags harmoni i antrekket. Men nettopp hva som skaper harmoni ser man best etter litt erfaring. Start enkelt med å bruke fargetoner fra andre deler av antrekket. For eksempel: en svært lett lyseblå skjorte går ypperlig til et slips som er helt eller delvis mørkeblått. 

Når farger og mønster sitter, kan man begynne å miksmatche teksturer. Her er det utallige mulige kombinasjoner. Prøv og feil. Men dess mattere og mer loddent et slips er, dess mindre formelt. Det sies at å matche tekstur bygger harmoni, mens å mikse tekstur skaper dybde. 

Hvordan bedømmer jeg om et slips er av god kvalitet?

La oss ta for oss proporsjonene først. Et bra, tradisjonelt slips måler åtte centimeter på det bredeste punktet. Kanskje 8,5 om du vil være litt gæren. Syltynne slips har aldri vært kult, og altfor brede slips er forbeholdt din onkels lite kledelige nisseslips som dukker opp rundt juletider. Enkelt forklart, hold deg unna ekstremitetene. 

Så til konstruksjonen. Et bra slips er håndlaget og ofte brettet innover flere ganger. Noen sverger til luksuriøse konstruksjoner som sevenfold, at stoffet som utgjør slipset er brettet innover hele syv ganger for å oppnå sin korrekte form. 

Hva gjelder materialbruk, er det bare å manifestere “100 prosent silke”. Strengt? Nei. Silkeslips kommer i mange forskjellige finisher i tillegg til den tradisjonelle, blanke varianten. Vi liker å fremsnakke shantung (grov, litt nuppette finish) og grenadine (åpent mønster i silke laget på jacquardvev). Ull funker også i rett kombinasjon. Kasjmir funker fett til tweed- og flanelldresser. Polyester skal unngås som pesten. Og bomull lager sjeldent fine slips. 

Slips med håndrullet tupp (de er ikke fôret nederst på baksiden med stoff av annen farge eller samme stoff som resten av slipset) er ofte luksus, ettersom det krever mer håndsøm.

Se etter rike farger, passe tykke silkestoffer og konstruksjoner med en tyngde som bidrar til at slipset faller fint.

Hvem lager gode slips?

I stedet for å memorere smørbrødlisten ovenfor på shopping, finnes det et par produsenter du kan lene deg på for kvalitetsslips. 

På topplisten er britiske Drake's, som stadig vokser i popularitet og greier kunststykket å lage "korrekte" slips i god kvalitet som folk faktisk har lyst til å gå med. Børs og finans velger Hermès, verdensmestere på å trekke inn festligheter i mønstrene (dekorert med eksempelvis små bevere eller hestesko) uten at det blir useriøst. Flere: Shibumi Firenze og svensk-norske Berg & Berg. Enkelt tilgjengelig i butikk her til lands: Stenströms, Cavour, Amanda Christensen og Eton. Litt mer nisje: Spacca Neapolis og E. Marinella. 

Hvor mye kommer det til å koste?

Med mindre du skal kjøpe brukt på eBay/Finn/Tise, rote i overfylte kurver på loppemarked eller raide Fretex, vil det dessverre koste deg et par tusen kroner. Forvent å betale opptil 3.000 kroner for britiske slips. Hermès starter på 3.200 kroner.