Drukningsulykker: – Vi har kanskje bare halve bildet

I løpet av de seks første månedene av 2026 mistet 43 personer livet i drukningsulykker i Norge. Det er over dobbelt så mange som i samme periode i fjor, da 17 personer omkom.

Norge har en nullvisjon om at ingen skal omkomme som følge av drukningsulykker på fritidsområdet.

Men hva med dem som overlever?

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

For en person kan faktisk drukne, og samtidig overleve.

Likevel har Norge ingen fullstendig oversikt over disse hendelsene, hvem som rammes, eller hva som gjorde at personen overlevde.

Lørdag 25. juli, på verdensdagen for å forebygge drukning, åpner en ny drukningsmodul i Norsk hjertestansregister. Målet er å kartlegge både dem som omkommer og dem som overlever.

Bak arbeidet står blant andre Flyte og fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus.

ABC Nyheter har møtt Mia Bergmann og Ingvild Beathe Myrhaugen Tjelmeland ved Flytes kontorer på Sollerud i Oslo.

Bergmann er daglig leder i Flyte, en paraplyorganisasjon med 21 medlemsorganisasjoner innen drukningsforebygging.

– Som daglig leder i en organisasjon med to ansatte gjør jeg i praksis alt – fra prosjekter og kommunikasjon til politisk arbeid, sier Bergmann.

Tjelmeland leder Norsk hjertestansregister og er prosjektleder for den nye drukningsmodulen.

– Jeg ble invitert inn i prosjektet fordi de trengte noen som hadde lyst til å telle. Det kan jeg gjøre! Dette må vi få til, sier Tjelmeland.

Kjenner bare deler av bildet

Drukning betyr ikke nødvendigvis at en person dør. Begrepet brukes når noen får pusteproblemer etter å ha vært under vann. Utfallet kan være død, overlevelse med skader eller overlevelse uten varige skader.

– Enten er det drukning, eller så er det ikke drukning. Begreper som «nærdrukning» og «nesten drukning» er borte, sier Tjelmeland.

Men Redningsselskapets månedlige drukningsstatistikk teller bare dem som omkommer.

– Fordi vi i Norge hovedsakelig har fokusert på dødsfall, har det festet seg en forståelse av at drukning betyr at noen dør, sier Bergmann.

Redningsselskapet sammenstiller tallene blant annet gjennom medieovervåking og opplysninger fra politi og redningstjenester. Norge har ingen fullstendig, tilsvarende oversikt over dem som overlever.

Bergmann og Tjelmeland viser til studier fra Sverige og Danmark som tyder på at like mange overlever drukning som dør. Om det samme gjelder i Norge, vet man foreløpig ikke.

– Vi vet ikke nok. Vi har kanskje bare halvparten av bildet, sier Bergmann.

Skal telle overlevende

Det er dette kunnskapshullet den nye drukningsmodulen skal bidra til å fylle.

Fra 25. juli skal ambulansetjenestene rapportere nye hendelser til registeret. Modulen skal omfatte både dødelige og ikke-dødelige drukningsulykker.

– Nå har vi bygget registeret. Vi åpner det formelt på lørdag, slik at vi kan begynne å legge inn data, forteller Tjelmeland.

Registeret skal blant annet kartlegge hvem som rammes av drukningsulykker, hvordan det skjedde, hva som ble gjort før ambulansen kom, hvilken behandling personen fikk, og hvordan det går med personen i tiden etter ulykken.

Samtidig skal prosjektet forsøke å kartlegge ulykker opptil ti år tilbake, ved hjelp av opplysninger fra ambulansejournaler, sykehus, Dødsårsaksregisteret og Redningsselskapet.

– Vi skal ikke vente i ti år før vi kan fortelle hva vi har funnet. Derfor skal vi grave i historiske data samtidig, sier Bergmann. 

Skal finne ut hva som redder liv

– Med et register kan vi se mer på hva de som var tilstede gjorde. Hva bør du og jeg kunne hvis noen faller i vannet? Hva kan befolkningen gjøre før ambulansen kommer, som kan være livreddende?, sier Tjelmeland.

Registeret skal også vise hvor og når ulykkene skjer.

– Hvis mange drukningsulykker skjer på Fornebu, kan det hende en ambulanse bør være i nærheten på store badedager, slik at hjelpen kommer raskere frem, utdyper hun.

Brikke i puslespill

Et register krever tid og ressurser, men forebygger ikke drukningsulykker direkte slik for eksempel svømmeopplæring kan gjøre.

– Registerdelen er bare en pitteliten del av alt dette. Men den er veldig konkret og lett å telle. Vi har mange gode initiativer i Norge i dag, men vi vet ikke om vi sikter på rett mål, sier Tjelmeland.

– Hvis vi skal få myndighetene til å prioritere svømmeopplæring, gjør de ikke det uten bedre fakta på bordet. Drukningsforebygging er komplekst. Det er mange brikker i dette puslespillet, sier Bergmann.

Redningsvest er ett av de direkte tiltakene de trekker frem.

– Det er ukult å kjøre motorsykkel uten hjelm. Det må vi få til med redningsvest også. Er du i båt, har du redningsvest, sier Bergmann.

Et annet risikoområde er fall fra land, brygger eller mellom båt og brygge. Slike fall står ifølge Bergmann for en stor andel av de dødelige drukningsulykkene.

– Hvis du bare går langs brygga, kanskje med promille, er du jo ikke stødig i det hele tatt. Det handler om sikring av vannkanten, svømmeopplæring og registre. Det handler om ikke å synse, men å vite, slik at vi kan jobbe helt spesifikt og målrettet med drukningsforebygging.

Kritisk til myndighetene

Arbeidet med registeret har pågått i over to år. Prosjektet har fått støtte fra private stiftelser, men ifølge Bergmann ingen bevilgninger fra myndighetene.

Flyte har flere ganger søkt om penger over statsbudsjettet til registeret og forskning på drukningsulykker, uten å få gjennomslag.

– Jeg begynte å jobbe med dette for over to år siden. Da var det bare å nøste og nøste og ikke gi seg. Det ligger enormt mye ekstraarbeid og mange frivillige timer bak, forteller Bergmann om arbeidet med å få opp et nytt register.

Hun er også kritisk til regjeringens handlingsplan for forebygging av drukningsulykker, som kom i april 2025.

– Vi kan ikke bare snakke om det, slik myndighetene gjør. Handlingsplanen var etter vår mening en statusrapport. Vi har tilbudt oss å hjelpe med en konkret tiltaksplan, men så langt har det ikke skjedd.

Bergmann understreker samtidig at dialogen med myndighetene fortsetter.

– De gir Flyte skryt for jobben vi gjør, men anerkjenner oss ikke som en samarbeidspartner med en nasjonal funksjon på linje med Trygg Trafikk.

Helse- og omsorgsdepartementet har blitt forelagt kritikken fra Bergmann, men har for øyeblikket ikke besvart ABC Nyheters spørsmål.

Håper på harde fakta

Når verdensdagen markeres igjen neste år, forventer Tjelmeland at de første resultatene foreligger.

– På verdensdagen neste år forventer jeg at vi har harde fakta om hvor mange som faktisk både overlever og dør av drukning i Norge, sier hun.

For Bergmann er ikke tallene et mål i seg selv, men et verktøy for å forebygge flere ulykker.

– Vi vil få ned tallene på drukningsulykker. For å få ned tallene, må vi først ha tallene, avslutter hun.