Disse proteinene forlenger livet

Det skal ikke mye til: Spiser du litt mer av riktige proteiner, vil du minske sjansen for hjertesykdom, kreft og tidlig død. 

Et målebeger av plast, ofte brukt til porsjonering av proteinpulver, kreatin, eller annen sportsernæring.

Pulveret er lyst beige, med både fint pulver og noen små klumper – typisk for myseprotein (whey), eller muligens plantprotein.

Konsistensen og fargen minner mer om naturlig, ikke-smaksatt proteinpulver (som vanilje eller nøytral).
Bare litt mer av de riktige proteinene kan ifølge forskning og ekspertene føre til at du lever lenger.
Publisert Sist oppdatert

Denne saken inneholder annonselenker som gir ABC Nyheter inntekter

I vår livsstil-seksjon har noen av sakene annonselenker, som fører til butikker hvor du kan kjøpe produktene vi har omtalt, eller til tjenester som lar deg sammenligne priser. Når du klikker på en av disse lenkene, får ABC Nyheter annonseinntekter. Disse lenkene er alltid merket. Annonselenkene er valgt fordi vi mener de er relevante og nyttige, og det er våre medarbeidere som bestemmer hvilke saker vi skal skrive om og hvilke produkter som skal omtales.Vårt mål er alltid å guide deg til det mest relevante innholdet og de beste produktene. Annonsørene påvirker ikke innholdet i sakene.

Harvard er blant forskningsinstitusjonene som forsker på og omtaler temaet. De konkluderer med at man vil redusere sjansen for tidlig død med ti prosent, ved bare å spise tre prosent mer proteiner fra planteriket. For kvinner er effekten enda større enn for menn.

CORE Elite Proteinpulver

1kg proteinpulver med smak av sjokolade
Sjekk prisen her

Hvorfor er
proteiner viktig?

Proteiner kan komme fra både plante- og dyreriket.

Protein finnes overalt i kroppen – i muskler, bein, hud, hår og praktisk talt alle andre kroppsdeler eller vev. Det utgjør enzymene som driver mange kjemiske reaksjoner, og hemoglobinet som frakter oksygen i blodet ditt. Minst 10 000 ulike proteiner er med på å gjøre deg til den du er – og holder kroppen din i gang.

Protein består av litt over tjue grunnleggende byggesteiner kalt aminosyrer. Siden kroppen ikke lagrer aminosyrer, må den enten produsere dem selv fra bunnen av, eller lage dem ved å omdanne andre aminosyrer.

Ni aminosyrer – histidin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, treonin, tryptofan og valin – kalles essensielle aminosyrer, og må tilføres gjennom kosten.

(Kilde: Harvard)

Overlege Tanja Kalchenko ved Oslo universitetssykehus er ikke overrasket over resultatet.

– Vitenskapen er entydig: Et grønnere, eller mer plantebasert kosthold kan i stor grad beskytte mot sykdommer, gi lengre liv og bedre livskvalitet. 

Skader helsen vår

Bildet viser en kvinne med lyst hår og lyseblå øyne som smiler til kamera. Hun har på seg en lysegrønn og hvit rutete kjole med korte ermer og holder en bunt grønne chili- eller paprika-lignende grønnsaker i hendene. Bakgrunnen er en ensfarget, lys grønn fargetone som gir bildet en ren og naturlig estetikk.

Dette bildet kan formidle et budskap om sunnhet, plantebasert livsstil, eller bærekraftig kosthold – særlig med tanke på den friske fargepaletten og grønnsakene hun holder. Gi gjerne beskjed om du ønsker en bildetekst, beskrivelse for bruk i artikkel, eller tilpasning for SoMe.
Overlege Tanja Kalchenko

Harvard mener tilgjengelig forskning tyder på at det er kilden til proteinet (eller «proteinpakken»), heller enn mengden protein, som har betydning for helsen vår. Spiser du mer av riktige proteiner, vil det redusere sjansen for både hjertesykdom, diabetes og kreft. I tillegg kan det gjøre godt for beinhelse og vekt.

Kalchenko forklarer at dette skyldes proteinenes «innpakning». Mens proteiner fra planter kommer med både kostfiber, sunne plantestoffer, vann og lite fett/lite kalorier, mangler mat fra dyreriket slike sunne stoffer, og gir mer fett/kalorier i forhold til mengden vitaminer, mineraler og sporstoffer. Og det er noen stoffer i mat fra dyreriket som skader helsen om de blir spist i mengden vi i vestlige land spiser de i dag. Kolesterol og mettet fett er noen eksempler.

I Vesten, Norge inkludert, kommer en stor proteinandel fra matvarer fra dyreriket.

– Dette er ikke gunstig, fordi matvarer fra dyreriket er kilder til stoffer nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av. 

Hun sier at det handler om å erstatte litt av kjøttdeig, pølser, egg og ost med fullkornspasta, grovt brød, kål, nøtter og erter/bønner.

– Det handler kun om 3 prosent. Hvis vi regner på det, og med utgangspunkt i et gjennomsnittlig kaloriinntak per dag på 2000 kilokalorier, så vil det si 15 gram protein. Dette tilsvarer å kutte ut to egg, en femtedel av en pakke kjøttdeig eller 80 gram kyllingfilet.

Bildet du har delt viser en rekke plantebaserte proteinkilder, presentert på en ren overflate med ulike ingredienser i skåler og skjeer. Her er en beskrivelse av innholdet:

🥄 Ingredienser (fra venstre til høyre):
Øverst til venstre: En brun leirskål fylt med kokte kikerter.

Nederst til venstre: En hvit skål med edamamebønner (grønne soyabønner).

Midten nederst: En skje med gresk yoghurt eller plantebasert yoghurt.

Tre skjeer i midten (fra øverst til nederst):

Havregryn

Hampfrø

Quinoa

Øverst til høyre: En scoop med proteinpulver, sannsynligvis plantebasert (muligens ert- eller soyaprotein).
Kutter du tre prosent, vil det – med et gjennomsnittlig kaloriinntak per dag på 2000 kilokalorier – si 15 gram protein. Dette tilsvarer å kutte ut to egg, en femtedel av en pakke kjøttdeig eller 80 gram kyllingfilet.

Hva er 15 gram protein?

Hva er 15 gram protein? Om man sjekker den offentlige matvaretabellen.no, er dette:

Mat fra dyreriket

  • 80 gram kjøtt (for eksempel filet av kylling eller svin), 

  • 80 gram kjøttdeig (eller 1/5 del av pakken på 400 gram)

  • 75 gram karbonadedeig

  • 2 pølser, 

  • 2 egg, 

  • 6 skiver gulost (til 3 broskiver)

  • 2 stykker kjøttkaker (fra butikk) Man burde velge belgvekster, fullkorn, nøtter og kjerner, samt grønnsaker, i lite bearbeidet form, som proteinkilder. 

Mat fra planteriket – så mye er 15 gram protein:

  • Litt mindre enn en boks kokte bønner, linser eller kikerter

  • 70 gram tørkede linser, bønner eller erter

  • 3 skiver fullkornsbrød

  • 120 gram tørr pasta eller 320 gram kokt pasta (1,5 porsjoner)

  • 50 gram (en neve) nøtter – velg dem uten salt, gjerne rå

  • En pakke (300 gram) grønne fryste erter

  • 120 gram tørr havregryn (to små porsjoner)

  • 120 - 200 gram tofu

  • 150 gram fryste edamamebønner.

Halver kjøttinntaket

Helsedirektoratet opplyser at befolkningen får i seg mer enn nok protein.

Bildet viser en kvinne med lyst, krøllete hår, briller og en grønn jakke, smilende mot kamera i et lyst miljø – sannsynligvis et kontor eller offentlig bygg. Filnavnet indikerer at dette er Linda Granlund, som er direktør i Helsedirektoratet med ansvar for folkehelse.
Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging.

– Vi har derfor ikke et spesifikt fokus på proteiner i våre kostråd, men ett av rådene lyder «velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt», sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging hos Helsedirektoratet.

Hun sier at rådet er i tråd med studiene som konkluderer med at å spise mindre protein fra rødt kjøtt til fordel for planteprotein er knyttet til lavere dødelighet.

– Det viktigste er uansett å spise variert, og å velge mest mat fra planteriket. Dersom man utelukker animalske proteinkilder helt, er det særlig viktig å få i seg protein fra andre kilder, legger hun til. 

Hvor mye protein bør man spise per dag?

Kalchenko oppfordrer til å halvere kjøttinntaket, og ikke bare tenkte på protein.

– Nordmenn spiser omtrent dobbelt så mye protein som kroppen behøver. 

Hun forteller at store mengder av noen av aminosyrene som finnes i mat fra dyreriket kan føre til sykdom.

– En gjennomsnittlig kvinne behøver ca. 50 – 60 gram protein per dag, og menn 60 – 70 gram protein per dag.

I gjennomsnitt kommer 27 prosent av disse 100 grammene proteinen per dag fra kjøtt.

– Det betyr at kjøtt kan kuttes helt fra kosten, og fortsatt få i seg nok proteiner.

Bildet viser en plastskje fylt med et lyst, beige pulver – sannsynligvis proteinpulver, og i bakgrunnen står en gjennomsiktig shaker. Dette er en typisk porsjon som ofte brukes i forbindelse med trening, måltidserstatning eller som supplement i plantebasert kosthold.
Kalchenko forteller at nordmenn får i seg omtrent dobbelt så mye protein som kroppen behøver. Hun mener at kjøtt kan kuttes helt fra kosten, og man vil fortsatt få i seg nok proteiner.

Kalchenko vil ikke bekymre seg for jern.

– Potet gir like mye jern som kyllingfilet eller svinefilet. Jern fra korn og belgvekster tas dårligere opp enn jern fra kjøtt, men dette kan man kompensere for hvis man spiser grønnsaker, frukt eller bær i måltidene sammen med korn eller belgvekster. 

– Mesteparten av jerninntaket i norsk kosthold kommer dessuten fra kornprodukter, grønnsaker og frukt, og kun 20 prosent fra kjøtt.

Kostholdsrådene til Helsedirektoratet

De sju offisielle norske kostrådene fra Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2024):

  • Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.

  • Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider. 

  • La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag. 

  • Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt. 

  • Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett. 

  • Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses. 

  • Drikk vann! 

Dette bildet viser en estetisk og oversiktlig fremstilling av ulike plantebaserte proteinkilder, lagt ut på en lys overflate. Her er en detaljert beskrivelse:

🥄 Ingredienser på bildet (fra venstre til høyre):
Skje med yoghurt
Plantebasert yoghurt.
Skje med quinoa
Skje med hampfrø
Skje med havregryn
Proteinpulver (ert-, ris- eller soyaprotein)
Pulveret er lagt i en liten haug.
Skål med edamamebønner (grønne soyabønner).