Saken har annonselenker som gir ABC Nyheter inntekter.
Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.
I livsstil-seksjonen finner du noen saker med annonselenker. Hvis du kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener ABC Nyheter penger. Disse annonselenkene er koblet på av vår kommersielle avdeling, og de er alltid tydelig merket. Journalister og redaktører er ikke involvert i kommersielle koblinger.
Hvilke produkter ABC Nyheter skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger redaksjonen og ingen andre. Alt vi omtaler av produkter hos ABC Nyheter, gjør vi fordi det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
Harvard er blant forskningsinstitusjonene som forsker på og omtaler temaet. De konkluderer med at man vil redusere sjansen for tidlig død med ti prosent, ved bare å spise tre prosent mer proteiner fra planteriket. For kvinner er effekten enda større enn for menn.
Proteiner kan komme fra både plante- og dyreriket.
Protein finnes overalt i kroppen – i muskler, bein, hud, hår og praktisk talt alle andre kroppsdeler eller vev. Det utgjør enzymene som driver mange kjemiske reaksjoner, og hemoglobinet som frakter oksygen i blodet ditt. Minst 10 000 ulike proteiner er med på å gjøre deg til den du er – og holder kroppen din i gang.
Protein består av litt over tjue grunnleggende byggesteiner kalt aminosyrer. Siden kroppen ikke lagrer aminosyrer, må den enten produsere dem selv fra bunnen av, eller lage dem ved å omdanne andre aminosyrer.
Ni aminosyrer – histidin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, treonin, tryptofan og valin – kalles essensielle aminosyrer, og må tilføres gjennom kosten.
Overlege Tanja Kalchenko ved Oslo universitetssykehus er ikke overrasket over resultatet.
– Vitenskapen er entydig: Et grønnere, eller mer plantebasert kosthold kan i stor grad beskytte mot sykdommer, gi lengre liv og bedre livskvalitet.
Skader helsen vår
Overlege Tanja KalchenkoElowyn Gabrielle Alexandra
Harvard mener tilgjengelig forskning tyder på at det er kilden til proteinet (eller «proteinpakken»), heller enn mengden protein, som har betydning for helsen vår. Spiser du mer av riktige proteiner, vil det redusere sjansen for både hjertesykdom, diabetes og kreft. I tillegg kan det gjøre godt for beinhelse og vekt.
Kalchenko forklarer at dette skyldes proteinenes «innpakning». Mens proteiner fra planter kommer med både kostfiber, sunne plantestoffer, vann og lite fett/lite kalorier, mangler mat fra dyreriket slike sunne stoffer, og gir mer fett/kalorier i forhold til mengden vitaminer, mineraler og sporstoffer. Og det er noen stoffer i mat fra dyreriket som skader helsen om de blir spist i mengden vi i vestlige land spiser de i dag. Kolesterol og mettet fett er noen eksempler.
I Vesten, Norge inkludert, kommer en stor proteinandel fra matvarer fra dyreriket.
– Dette er ikke gunstig, fordi matvarer fra dyreriket er kilder til stoffer nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.
Hun sier at det handler om å erstatte litt av kjøttdeig, pølser, egg og ost med fullkornspasta, grovt brød, kål, nøtter og erter/bønner.
– Det handler kun om 3 prosent. Hvis vi regner på det, og med utgangspunkt i et gjennomsnittlig kaloriinntak per dag på 2000 kilokalorier, så vil det si 15 gram protein. Dette tilsvarer å kutte ut to egg, en femtedel av en pakke kjøttdeig eller 80 gram kyllingfilet.
Kutter du tre prosent, vil det – med et gjennomsnittlig kaloriinntak per dag på 2000 kilokalorier – si 15 gram protein. Dette tilsvarer å kutte ut to egg, en femtedel av en pakke kjøttdeig eller 80 gram kyllingfilet.Cecilie Aasland / ABC Nyheter
Hva er 15 gram protein?
Hva er 15 gram protein? Om man sjekker den offentlige matvaretabellen.no, er dette:
Mat fra dyreriket
80 gram kjøtt (for eksempel filet av kylling eller svin),
80 gram kjøttdeig (eller 1/5 del av pakken på 400 gram)
75 gram karbonadedeig
2 pølser,
2 egg,
6 skiver gulost (til 3 broskiver)
2 stykker kjøttkaker (fra butikk) Man burde velge belgvekster, fullkorn, nøtter og kjerner, samt grønnsaker, i lite bearbeidet form, som proteinkilder.
Mat fra planteriket – så mye er 15 gram protein:
Litt mindre enn en boks kokte bønner, linser eller kikerter
70 gram tørkede linser, bønner eller erter
3 skiver fullkornsbrød
120 gram tørr pasta eller 320 gram kokt pasta (1,5 porsjoner)
50 gram (en neve) nøtter – velg dem uten salt, gjerne rå
En pakke (300 gram) grønne fryste erter
120 gram tørr havregryn (to små porsjoner)
120 - 200 gram tofu
150 gram fryste edamamebønner.
Halver kjøttinntaket
Helsedirektoratet opplyser at befolkningen får i seg mer enn nok protein.
Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging.Helsedirektoratet / Finn Oluf Nyquist
– Vi har derfor ikke et spesifikt fokus på proteiner i våre kostråd, men ett av rådene lyder «velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt», sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging hos Helsedirektoratet.
Hun sier at rådet er i tråd med studiene som konkluderer med at å spise mindre protein fra rødt kjøtt til fordel for planteprotein er knyttet til lavere dødelighet.
– Det viktigste er uansett å spise variert, og å velge mest mat fra planteriket. Dersom man utelukker animalske proteinkilder helt, er det særlig viktig å få i seg protein fra andre kilder, legger hun til.
Hvor mye protein bør man spise per dag?
Kalchenko oppfordrer til å halvere kjøttinntaket, og ikke bare tenkte på protein.
– Nordmenn spiser omtrent dobbelt så mye protein som kroppen behøver.
Hun forteller at store mengder av noen av aminosyrene som finnes i mat fra dyreriket kan føre til sykdom.
– En gjennomsnittlig kvinne behøver ca. 50 – 60 gram protein per dag, og menn 60 – 70 gram protein per dag.
I gjennomsnitt kommer 27 prosent av disse 100 grammene proteinen per dag fra kjøtt.
– Det betyr at kjøtt kan kuttes helt fra kosten, og fortsatt få i seg nok proteiner.
Kalchenko forteller at nordmenn får i seg omtrent dobbelt så mye protein som kroppen behøver. Hun mener at kjøtt kan kuttes helt fra kosten, og man vil fortsatt få i seg nok proteiner.Cecilie Aasland / ABC Nyheter
Kalchenko vil ikke bekymre seg for jern.
– Potet gir like mye jern som kyllingfilet eller svinefilet. Jern fra korn og belgvekster tas dårligere opp enn jern fra kjøtt, men dette kan man kompensere for hvis man spiser grønnsaker, frukt eller bær i måltidene sammen med korn eller belgvekster.
– Mesteparten av jerninntaket i norsk kosthold kommer dessuten fra kornprodukter, grønnsaker og frukt, og kun 20 prosent fra kjøtt.
Kostholdsrådene til Helsedirektoratet
De sju offisielle norske kostrådene fra Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2024):
Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.
Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.
Drikk vann!
Registrer deg gratis for å leseRegistrering gir deg journalistikk fra eksperter, et ukentlig nyhetsbrev med det viktigste og en personlig ABC-forside. Helt gratis.Registrer deg nå
ABC Nyheter er stolte av å ha Kajakk og Fritid som Aktiv-partner – en av Norges største leverandører av utstyr til friluftsliv og utendørsaktiviteter.
Kommersielt innhold
Denne blokken viser kommersielt innhold fra Kajakk og Fritid. ABC Nyheter kan motta provisjon fra relevante lenker. Samarbeidet påvirker ikke redaksjonens uavhengighet.