Det er her det skjer

(Denne saken ble først publisert på Broom)

Fotobokser er et av de viktigste virkemidlene for å få ned hastigheten og ulykker på norske veier. 

Og løsningene fungerer. Beregninger foretatt av Transportøkonomisk institutt tyder nemlig på at boksene reduserer antall dødsofre og hardt skadde til omtrent halvparten på stedene de står plassert.

Den offisielle benevnelsen er ATK, som står for automatisk trafikkontroll. To systemer er i bruk – streknings-ATK som regner ut gjennomsnittsfarten din mellom to bokser, og punkt-ATK, der farten måles når du passerer ett punkt.

Sensorer i asfalten

Men hvordan fungerer det egentlig? Ifølge Statens vegvesen sitter det trykkfølsomme sensorer plassert i veibanen et stykke før selve boksen. Disse gir et meget presist signal når hjulpar passerer over dem. 

En fartsmåler registrerer signalet og kalkulerer hastigheten for hver aksel. Deretter sendes dataene til kamerautstyret. 

Hvis farten er for høy, tas det bilde av fronten på bilen. Dette skjer når forhjulene er innenfor det som kalles en fotosone, et 80 centimeter bredt felt plassert noen meter før fotoboksen. 

Fotosonen skal være markert med to hvite hjelpelinjer og eventuelt en linje midt mellom dem – som markerer nøyaktig for bildet tas. Kommer du hit før du oppdager at du har kjørt for fort, er det for sent å bremse ned. Farten din er allerede registrert.

Les også på Broom: Nå blir det langt flere fotobokser

Kun biler som kjører for fort

Statens vegvesen understreker at det kun er biler som kjører for fort som skal avfotograferes ved punkt-ATK. Dessuten krypteres alle bilder og data før de sendes, og kan kun åpnes med riktig krypteringsnøkkel. 

Det er naturligvis også strenge krav til at målingene skal være til å stole på. 

Derfor må fartsmåleren sertifiseres hvert år hos Justervesenet. 

Skulle den av forskjellige grunner ikke være sertifisert, blir det ikke tatt bilder. 

Les også på Broom: Nytt våpen: Disse kan stå hvor som helst

Alltid i drift

Men det er de, nær sagt til enhver tid.

– Det er i utgangspunktet kameraer i alle boksene til enhver tid. Utover nedetid knyttet til alminnelig vedlikehold og reparasjoner av kontrollanleggene, er det ingen tekniske begrensninger knyttet til hvor mye en fotoboks kan jobbe, har Hilde Therese Halås tidligere uttalt til Broom. Hun er seksjonssjef for ATK hos Statens vegvesen.

Les også på Broom: Så stor er risikoen for å bli tatt

Disse slipper unna

Men en gruppe trafikanter behøver normalt ikke å bekymre seg over å bli tatt i automatiske trafikkontroller: Motorsyklistene. 

– Motorsykler har skiltet bak, vi tar kun bilder forfra, uttalte Christer Taule Kjerrgård til Broom i sommer. Han er seniorrådgiver i ATK-seksjonen i Statens vegvesen.

Totalt er det registrert rundt 177.000 lette og tunge motorsykler i Norge, ifølge Opplysningsråd for veitrafikken (OFV). Samtlige er i stand til å bryte fartsgrensen alvorlig mye, i for eksempel 50- og 60-sonen.

– Så det er ingen fotobokser som klarer å lese skiltet på motorsykler?

– Det arbeides ikke med noen løsning for å kunne ta bilde av bakside av kjøretøy. Dette er en sammensatt problemstilling. Fører skal identifiseres. Det kan være vanskelig når det gjelder motorsyklister, avsluttet Taule Kjerrgård.

Les også på Broom: Merk deg disse tre fotoboks-skiltene