Ladekabel til elbil:
Denne forskjellen er viktig
Ikke ett fett hva du velger.
Denne artikkelen ble først publisert hos TV 2 Broom.
Oppbevarer du ladekabelen feil, risikerer du at den kan bli skadet og i verste fall ødelagt. Det kan fort bli en dyr affære. Det finnes ladekabler til ned mot tusenlappen, men det er ikke sikkert de er det beste valget for deg, som du snart skal se.
Det er flere måter å lade en elbil på. Har du egen bolig, anbefales at du installerer en ladeboks på egen kurs. Det er den sikreste metoden for hjemmelading. Slik lading omtales ofte som Mode 3-lading.
Øvre effekt-grense
Bor du i en vanlig bolig med 230V-anlegg og installerer en ladeboks på en dedikert 32A-kurs, vil du normalt kunne lade elbilen med en effekt på inntil 7,4 kilowatt. Om du installerer boksen på en 16A-kurs, blir makseffekten halvparten, 3,7 kW.
Det påvirker hvor raskt du kan lade elbilen. Jo høyere effekt, desto raskere går prosessen.
Bor du i en bolig med 400V-anlegg (mer vanlig i nyere bygg), kan effektuttaket være høyere, faktisk helt inntil 22 kilowatt.
Om du får nytte av det i praksis, er derimot slett ikke sikkert: De fleste laderne i moderne elbiler har nemlig en øvre effektgrense på 11 kilowatt. Enkelte kan imidlertid bestilles med 22 kilowatt-lader som ekstrautstyr.
Kabelen kan være avgjørende
Det er enda en faktor som kan begrense hastigheten: Ladekabelen.
Nesten alle elbiler bruker ladekabler med Type 2-grensesnitt for hjemmelading, og kablene kan dermed brukes om hverandre.
Men velger du en billig kabel, er sannsynligheten stor for at den ikke er konstruert for å tåle 7,4 kilowatt eller høyere effekt. En god indikasjon er tykkelsen på kabelen.
Strøm som går gjennom en leder, møter nemlig alltid elektrisk motstand. En tynn kabel betyr høyere motstand og mer energitap i form av varme. En tykk kabel gir lavere motstand, mindre tap og mer effekt fram til bilen.
Er du opptatt av å lade bilen din raskest mulig, må du altså lese spesifikasjonene til kabelen før du kjøper den.
Den blå kabelen på bildet får for eksempel strøm fra én leder (1-fase) og har en øvre effektgrense på 4,6 kilowatt. Det er ganske typisk for rimelige ladekabler.
Den røde kabelen er derimot mye tykkere og er nesten dobbelt så dyr å kjøpe. Til gjengjelde støtter den strøm fra inntil tre ledere (tre-fas) og effekter på inntil 22 kilowatt, hvis boligen har 400V-anlegg.
Flere fordeler med saktelading
Men er det bare dumt å velge en tynn kabel med lavere makseffekt? Nei, definitivt ikke. For det første er kablene ofte rimeligere. For det andre er de mer fleksible, lettere og lange kabler er både enklere å kveile og tar mindre plass.
Og hvis ladeboksen din er installert på en 16A-kurs, vil kanskje ikke kabelen være en begrensende faktor uansett.
Dessuten kan et lavere effektuttak være gunstig for strømregningen. Det norske strømsystemet er nemlig lagt opp til å belønne dem som bruker lite strøm om gangen med lavere avgifter, fordi man da bidrar til å holde den totale belastningen i strømnettet nede.
Ladingen tar litt lengre tid, men det betyr kanskje uansett ikke noe, hvis du for eksempel sover mens ladingen pågår.
Så nå vet du det!