Den ukjente siden av Cortina – vertskapet for OL 2026

Denne artikkelen ble først publisert hos Kapital.

«Det var kamper i fjellene, og om natten så vi lysglimt fra artilleriet – som lyn fra tordenskyer.»

Når himmelen mørkner og tordenbrakene raller som artillerigranater mellom fjellene, er det lett å tenke på Ernest Hemingways beskrivelser av kampene i Nord-Italia under første verdenskrig. 

Mørke skyer driver over det monumentale Monte Cristallo (3.216 moh.) i nordøst, mens folk som bare minutter tidligere flanerte langs Cortinas hovedgate, Corso Italia, nå skynder seg inn i butikker, barer og hoteller for å søke ly.

Som slaktere

Den amerikanske nobelprisvinneren i litteratur ble selv hardt skadet som ambulansesjåfør ved fronten i Nord-Italia. Erfaringene bragte stor litteratur. Romanen Farvel til våpnene (1929) handler mest om kjærlighet i en uforutsigbar tid, men krigens meningsløshet ligger mellom linjene.

Dagen etter tordenværet tar vi gondolbanen opp til Rifugio Lagazuoi, 2.750 meter over havet, der innehaveren serverer en lunsj som skal bære oss gjennom dagen. Målet er Museo del Lagazuoi, som på fascinerende vis forteller om kampene i området.

– Du trenger kraftig kost når du skal ned i tunnelene, sier kokken, og deler generøst av både mat og historier.

Fjellhotellet er utgangspunkt for både vandringer i høyfjellet og besøk i det omfattende tunnelsystemet. I tunnelene over fjellpasset Falzarego, noen kilometer sørvest for Cortina, blir krigen nærværende. Området er et enormt, vertikalt friluftsmuseum, med endepunkter flere hundre meter inne i fjellet.

Første verdenskrig var en stillingskrig – også her. For å hindre at fienden fra nord brøt gjennom frontlinjen, sprengte italienerne kilometerlange tunneler i fjellmassivet. Her, på over 2.000 meters høyde, bodde soldater i månedsvis, drev tunneldrift og trente før de kastet seg ut i brutale trefninger.

23. mai 1915 erklærte Italia krig mot Østerrike-Ungarn, alliert med Tyskland mot trippelententen (Frankrike, Storbritannia og Russland). Håpet var å sikre landområder i nord og øst ved Adriaterhavet. Utfallet ble stillingskrig i de spektakulære, men ugjestmilde fjellene rundt Cortina.

«Legene arbeidet intenst med oppbrettede ermer, og var fulle av blod – som slaktere,» skrev Hemingway.

Endret fjellene

Klatreturen nedover i fjelltunnelene er krevende. Etter et skybrudd med hagl i bygene er de uthogde trappetrinnene såpeglatte. Vi holder oss til stålvaieren langs tunnelveggen og finner veien takket være hodelyktene.

Langs ruten dukker det opp små og store tablåer som bringer krigen til liv. Et hulrom rommer en generator som drev boreutstyr og ga strøm. Et annet er innredet som mannskapsrom, med smale køyesenger, personlige eiendeler på madrassene og et bord dekket til måltid. Det er som om soldatene bare er ute på patrulje.

Av og til åpner tunnelen seg mot friluft, og vi får et svimlende overblikk. I det fjerne ser vi den karakteristiske fjellformasjonen De fem tårn (Cinque Torri), dit kampene senere flyttet seg. Under oss ligger veien som skjærer gjennom Falzarego-passet.

Cortina hadde tilhørt Østerrike siden 1511, men da italienerne angrep, trakk de østerrikske styrkene seg tilbake for å sikre fjellovergangene mot vest. Rundt Lagazuoi-massivet ble fjellet omgjort til et omfattende festningsverk. Til slutt forsto begge parter at den eneste måten å bekjempe hverandre på, var å sprenge stillingene i luften. Dynamittmengdene som ble fraktet opp, endret fjellets utseende for alltid.

– Ren galskap, sier guiden, og rister på hodet over den menneskelige dårskap.

For vel hundre år siden et helvete på jord – i dag et populært reisemål.

Alpenes beste

Cinque Torri er blant Dolomittenes fremste turmål. På Rifugio Scoiattolis terrasse, mellom den femfingrede fjellformasjonen og Averau-toppen (2.649 moh.), flyter jazztoner ut i vårsolen. Folk nyter øl og god mat, mange uvitende om at det for bare hundre år siden raste en blodig stillingskrig like ved.

I skrenten nedenfor ser vi et søkk i bakken som skjærer gjennom landskapet. Tett på dukker rusten piggtråd, skyteskår og et feltartilleri med uniformerte dokker opp. Rekonstruksjonen skurrer mot det idylliske landskapet, men minner oss om krigens realiteter.

– Uhyggelig å tenke på, men også en del av historien som trekker folk hit, sier Sandro, tidligere eier av Rifugio Averau.

Etter en runde i området smaker maten her oppe himmelsk – ikke rart Averau er kåret til et av Alpene beste spisesteder.

Forføreriske fjell

I Norge – og store deler av verden – ble Cortina kjent gjennom vinter-OL i 1956. Men det var Peter Sellers’ elleville eskapader som politietterforsker i den første Rosa Panteren-filmen (1963) som befestet forestillingen om stedet som møtepunkt for sosieteten.

Siden middelalderen har Cortina vært et yndet tilfluktssted for Italias elite. I nyere tid har stjerner som Sophia Loren, Brigitte Bardot og Audrey Hepburn vært innom, i tillegg til Churchill og Tolstoj. Hotellene Cristallo Palace og Hotel de la Poste har tatt imot alt fra Frank Sinatra til Sellers.

Skisporten har satt sitt preg på stedet siden 1920-tallet, men OL i 1956 gjorde Cortina verdensberømt. Når Milano Cortina 2026 går av stabelen, blir bare noen øvelser arrangert her – blant annet bob, en disiplin med historiske røtter i byen.

– Man ønsker seg alltid tilbake, sier Mia Agostini, som viser oss rundt før mesterskapet.

Etter en natt på Rifugio Croda da Lago, omgitt av de norditalienske fjellenes magi, er det en påstand vi kan skrive under på.