Da sluttet folk å le av dem

Denne artikkelen ble først publisert av Broom.no

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 59 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland. Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Skoda Superb i «gjenfødt» utgave.

«Gjenfødt»? Ja, faktisk, fordi Superb – i likhet med populære Octavia – er et modellnavn med lange tradisjoner hos Skoda. En luksusbil med navnet Superb ble nemlig produsert av Skoda fra 1934 til 1949.

Hele 52 år senere ble altså navnet hentet frem igjen for Skodas største personbil. Internasjonal lansering skjedde høsten 2001 – og i Norge kom bilen i salg året etter.

Endelig klar - etter fire år

Ny eier

Skoda var lenge et yndet vitse-objekt – «Hvorfor kjøre Skoda når du kan gå da?» husker vel de fleste. Tiår på tiår med utdaterte modeller av svært variabel kvalitet ga masse ammunisjon til vitsemakere.

Men dette begynte gradvis å endre seg etter at VAG – Volkswagen-konsernet – kjøpte seg inn på eiersiden. Denne prosessen startet med en eierandel på 31 prosent våren 1991, fortsatte opp til 60,3 prosent i desember 1994, økte til 70 prosent et år senere – og ble fullført med de resterende 30 prosent til fullt eierskap i mai 2000.

Forbedret Favorit

I dag er det ingen som ler av Skoda lenger. Bak dette ligger en vellykket gjennomført snuoperasjon fra den nye eieren. Det startet med det som kan kalles nødhjelp og kvalitetsforbedringer i årene 1991 – 1994, fortsatte med en «hybrid» periode med lansering av Felicia, som var den første nye modellen etter oppkjøpet.

Dette var i realiteten en videreutviklet og vesentlig forbedret Favorit – med blant annet tyske motorer og moderne utstyr av ymse slag som tidligere knapt hadde vært å se i noen Skoda.

Denne knuste Tesla i nabolandet

Også Octavia

Det store spranget kom med første «nye» Octavia i 1996, utviklet fra bunnen av på en Volkswagen-plattform. Det betydde blant annet samme understell og drivverk som Volkswagen Golf og Audi A3. Haldex firehjulsdrift ble tilgjengelig, og gjorde bilene veldig populære i Norge. DSG automatgirkasser kom, og turbomotorer og mye mer.

Fra å være biler med minimal sikkerhet, gikk Skoda plutselig opp til topp score fra Euro NCAP.

Octavia er for øvrig også et navn med solid forankring i Skoda-historien fra tidligere.

Klasse for seg

For min del var det likevel Superb som for alvor understreket at Skoda var blitt et bilmerke å regne med, like aktuell som noen som helst andre som luktet på premium-segmentet – men til en langt hyggeligere pris.

Bilen jeg testet sommeren 2002, var en Skoda Superb 1,9 TDI Comfort. Fra starten av ble modellen bare produsert som sedan, og den var bygget på en forlenget VW Passat-plattform. Et svært synlig resultat av det siste, var bakseteplass som virkelig fikk folk til å sperre øynene opp. På dette punktet var ikke bare Skoda Superb ledende i klassen – den var i en klasse helt for seg selv, spesielt på beinplass.

Skodaen til Niklas har gått en million

Paraply i dørhåndtaket

Her kom virkelig «limousinen» for folk flest! «Ingen andre i klassen er i nærheten,» kunne jeg melde i min omtale av den nye store Skoda-modellen. Et bagasjerom på solide 585 liter, som kunne utvides til godt over 1200 liter ved å legge ned baksetene, var også blant det rommeligste på den tiden, nesten uansett hva man sammenlignet med.

I tillegg til et hav av plass leverte Superb også veldig smarte løsninger, som for eksempel paraplyen i dørhåndtaket på venstre bakdør. Bilen bød også på mange smarte lommer og smårom for forskjellig løsøre, og fremsto som svært praktisk og brukervennlig.

4-felts motorvei

Min lange testtur til Sørlandet for å besøke en båtprodusent avslørte dessuten at Skoda Superb også var svært lommebokvennlig. Det var rett nok en diesel, men den var både sterk og rask, så jeg var spent på hva langturen ville ende med av dieselforbruk.

En stadig lengre strekning av E18 var blitt 4-felts motorvei med mulighet for relativt høy marsjfart, og en forholdsvis stor og tung bil i 100 – 110 km/t koster det noe å drive.

Dette mener eierne om storselgeren

Gikk billig!

Vel fremme i Kristiansand fikk jeg svaret. Fra Slemmestad til sørlandsbyen hadde jeg kjørt ca 325 kilometer med et snittforbruk på svært pene 0,42 l/mil! Det skal sies at jeg var alene i bilen, og eneste bagasje var en ikke veldig tung fotobag. Men likevel – dette var langt i overkant av forventningene!

Selv oppga fabrikken et forbruk på 0,46 l/mil ved landeveiskjøring, men den måles ofte i noe lavere hastighet enn 100 – 110 km/t; 90 km/t er ganske vanlig.

Rask familiebil

Bilen var ypperlig på langtur, med et utpreget komfortorientert understell. Dette ga suveren flyt langs motorvei – men til gjengjeld noe mindre spillerom for entusiasme på svingete veier. God støyisolasjon og meget bra seter rundt om bidro også til trivsel på lange turer.

Med den sterkeste utgaven av dieselmotoren på 1,9 liter, leverte Superb en effekt på den gang meget solide 130 hk. Maks. dreiemoment var på den hyggelige siden med 285 Nm – og med en akselerasjon fra 0 til 100 km/t på bare 10,1 sekunder, var dette en meget rask familiebil i 2002. Toppfart litt forbi 200 km/t var også på plussiden.

Den siste bilen før de ble solgt

Pris: 323.300 kroner

Likevel var det ikke bare jubel for nykommeren. Fra 2001 til 2009 ble Superb bare levert som sedan, noe som absolutt var et ankepunkt i stasjonsvogn-landet Norge. Designmessig var bilen i overkant lik VW Passat, bare i litt strukket utgave. Utover dette, var dommen ganske enstemmig – mye bil for pengene.

Det siste illustreres godt med prisene for Superb i 2002. Testbilen min, som altså var en 1,9 TDI Comfort med 130 hk kostet 323.300 kroner, og Superb var tilgjengelig med litt mindre motor og utstyr fra 289.000 kroner.

De andre

Her til sammenligning noen konkurrenter med dieselmotor med tilsvarende effekt og sammenlignbart utstyr:

Volvo S80 – 475.900

Volvo S60 – 393.900

Saab 9-5 D - 369.000

Peugeot 607 – 382.607

Opel Omega – 392.400

Konkurrerende modeller fra Ford (Mondeo) og VW (Passat) var et lite hakk billigere.

Noen tall

Bil: Skoda Superb 1,9 TDI 130 hk Comfort 2002

Motor: 1,9 liter 4-sylindret diesel, 130 hk. Maks dreiemoment 285 Nm v/1750 omdreininger

Drivverk: Forhjulsdrift, 5-trinns manuell girkasse. ABS-bremser

Lengde x bredde x høyde: 4,80 x 1,77 x 1,1,47 m

Akselavstand: 2,80 m

Egenvekt: 1.496 kg

Tillatt totalvekt: 1.865 kg

Nyttelast: 369 kg

Bagasjerom: 585/1.228 liter

Akselerasjon, 0-100 km/t: 10,1 sekunder

Toppfart: 205 km/t

Dieselforbruk, blandet kjøring: 0,57 l/mil. Landeveiskjøring: 0,46 l/mil

Dieselforbruk, oppnådd landeveiskjøring: 0,42 l/mil

Pris, testbil som beskrevet 323.300 kroner.

Mange lo - men den ble en suksess

Kan bli svært viktig, les mer i artikkelen under: