Blir vi lurt av dagligvarekjedene? 

Hvilken matvare tenker du på når prisvekst er et tema rundt lunsjbordet? Sjokolade, kaffe, laks, frossenpizza, tørka mango, Powerade, ost eller kjøttdeig? 

Norske jordbær var en annen vare som slo lufta ut av mange drømmer i sommer. Den relativt dyre normen på 40 kroner kurven gjelder ikke lenger – nå må man ut med 60-90 kroner for en full kurv. 

Hvorfor øker prisene på noen varer mye mer enn andre? 

KPI-standarden

Konsumprisindeksen til SSB viser at prisene fra 2023-2024 gikk opp med 3,1 prosent, og at årsveksten fra 2022-2023 var på 5,5 prosent.

Dette er høye tall sammenlignet med Norges Banks inflasjonsmål på to prosent. Men den generelle prisøkningen oppleves ikke representativ når produkter kan svinge mellom 20 og 60 kroner i pris, basert på hva dagligvarekjedene mener selv er lurt.

Det var tilfellet da Nettavisen undersøkte Pizza Grandiosa-prisene i fjor. 

Ifølge Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, har de store variasjonen å gjøre med dagligvarekjedenes konkurranseprofil. Den overordnede prisveksten gjelder imidlertid for samtlige land.

– På et overordnet nivå har alle europeiske land sett en prisvekst, men Norge har faktisk sett en litt lavere total prisvekst enn snittet for EU-landene. I denne «prissjokkperioden» har vi ikke kommet så dårlig ut, selv om det kanskje ser sånn ut på prisveksten til en del produkter som etter hvert fremstår som knapphetsgoder, sier Smedshaug. 

Ifølge statistikkene ulike land har meldt inn til Eurostat har altså Norge kommet bedre ut enn blant annet Tyskland og Sverige totalt sett, basert på tall fra januar 2020 til i dag. 

Kakao, kaffe og uvær 

Noe av prisveksten har også en naturlig forklaring. Klimaendringer, ekstremvær, tørke, flom, lite nyplanting og en økt etterspørsel har gjort at råvareprisen på kakao har skutt i været. Det forklarer hvorfor en plate melkesjokolade nå koster 60 kroner. Det samme gjelder for kaffe-prisene. 

Men det er ikke noe naturlig forklaring på hvorfor «vanlig» Kikkoman soyasaus koster 50 kroner og den med mindre salt koster 29 kroner på Coop Extra. Som konsumer oppleves disse prisnivåene som selektive. 

Til ABC Nyheter forklarer Coop Norge at dette er av konkurransemessige årsaker. 

– Prisforskjellen skyldes at det er en tøffere konkurranse på sunnere varer, hvor Extra skal være billigst. Det samme ser vi med lettbrus. Vi skal ha de mest fornøyde kundene, og da må vi ha minst like lave priser som konkurrentene våre, skriver Coop Norge på mail. 

Forbrukere bør være bevisste

Soyasausprisene er et noe mer absurd eksempel på selektiv prisvekst. Smedhaug flirer når ABC Nyheter forteller ham om funnet. 

– Hva skal man si? Det viser jo hvorfor forbrukere bør ha høye bevissthetsnivå. Butikkjedene ser seg om etter en 3-5 prosent samlet profitt på varer, noe som ofte kan bli kreativt sammensatt, sier Smedshaug.  

Norgesgruppen, eier av Kiwi og Meny, så et resultat før skatt på 4,88 milliarder kroner i fjor, opp 0,54 milliarder kroner fra 2023. Samtidig så Coop Norge et årsresultat på 631 millioner kroner etter skatt, og på E24 kunne vi lese om «milliardhopp for Rema-Reitan i 2024». 

Alternativer? 

Spørsmålet blir gjerne da hvilken rolle man spiller som forbruker? Er det noe man kan gjøre for å bidra til et mer regulert prisnivå? 

– Man bør være veldig bevisst på hva man handler hvor. Det er lurt å skaffe seg litt peiling på prisnivåene – følge med i tilbudsavisene. Da bidrar man til en større bredde og balanse i konkurransen mellom kjedene, som aktivt følger med på hva forbrukere er villig til å akseptere, sier Smedshaug. 

– Hva med enkeltstående butikker? Hvorfor kan de opprettholde et bedre prisnivå på blant annet frukt og grønt? 

 – Produktvolumene der er ofte for små for de store kjedene å kjøpe inn. I tillegg har disse butikkene en annen oppfølging og ressursbruk for ferskvarer som frukt og grønt slik at de kan utnytte og hente ut varer på tampen av holdbarhetsdatoen. Her er det også litt mer fokus på nisjevarer. 

– Det er sammenlignbart prismessig, men ikke skalerbart, legger han til.