Ble en stor fiasko

Denne artikkelen ble først publisert av Broom.no

Å markedsføre en bil er en balansegang mellom å skape forventning og å levere på produktløftet. Ofte går dette bra, noen ganger går det helt fantastisk fint – og noen ganger bommer produsentene så grovt at bilmodellene blir stående som historiske advarsler.

Fords prestisjesatsing Edsel er et stjerneeksempel på det siste. Fortsatt står denne satsingen som bilindustriens kanskje aller største fiasko – en tabbe av virkelig galaktiske dimensjoner. Slik har Edsel derfor blitt selve symbolet på hvordan en industrigigant kan snuble, til tross for enorme ressurser.

Eksepsjonell ny bil

For det skortet ikke på satsing før denne bilen ble lansert, og det var ikke småtterier som ble lagt i potten. Edsel var ikke bare en ny Ford-modell, men det var et helt nytt bilmerke under Ford-paraplyen, med modeller som Ranger, Pacer, Citation, Corsair og stasjonsvognen Villager.

I tiden opp mot lanseringen ble publikum lovet en helt eksepsjonell ny bil, men det ble helt bevisst ikke vist et eneste bilde av den før den ble presentert på selve lanseringsdagen.

Ble suksess fra første stund

Kjempefiasko

Og så ble folk kjempeskuffet! Designet falt overhodet ikke i smak, og spesielt den veldig sære grillen ble gjenstand for mye hån. I tillegg var bilen for dyr, og slik det snart skulle vise seg: Kvalitetsmessig for dårlig.

Da Ford etablerte Edsel som et eget luksusmerke, var dette for å fylle et hull i markedet mellom Lincoln og Mercury, men også for å tilby et nytt alternativ for dem som hadde «vokst fra» de billigste Ford-modellene. En kjempefiasko ble det uansett. Den korte forklaringen er at man ikke må love mer enn man kan holde – og at det kan bli dyrt å bygge opp for store forventninger hos publikum!

Ville du ha det moro? Da var dette bilen!

Trumfet gjennom

Det er nesten rart at et stort og profesjonelt selskap som Ford kunne bomme så kapitalt. Var det Henry Ford II’s ønske om å hedre sin far som trumfet alle andre faktorer? Edsel Ford var jo Henry Fords eneste sønn, og far til datidens leder Henry Ford II.

At dette veide tungt er det ikke tvil om, og merkenavnet Edsel ble trumfet gjennom av familien, stikk imot markedsføringsavdelingens analyser og advarsler mot å gi bilen dette navnet.

1,9 liter på mila!

Da Edsel ble lansert i 1958, hadde Ford brukt ti år på planleggingen. Timingen for presentasjon av bilen kunne ikke vært verre – USA var på vei inn i en økonomisk nedgangstid, der folk sluttet å kjøpe store, bensinslukende luksusbiler, og begynte å lete etter mindre og mer økonomiske biler. Og Edsel plasserte seg i mellomklassen, et segment som var i full gang med å kollapse.

At Edsel hadde et uhyrlig bensinforbruk, kan jeg selv skrive under på etter å ha hatt en 1958-modell Ranger i et drøyt år. Jeg målte den vel ikke så presist selv, men nøyde meg med å lese i instruksjonsboken at bensinforbruket ved 90 kilometer i timen var oppgitt til 1,9 liter pr. mil!

Tok opp kampen mot selveste Bobla

Reversen forsvant

Men sett ble jeg! Og på mine hjemlige trakter ble den enorme bilens design beundret og lovprist av alle. Slik var det absolutt ikke i opprinnelseslandet. Amerikanerne syntes rett og slett bilen så rar ut, og ikke minst den stående grillen fikk mye tyn (og mange rare sammenligninger!).

At mitt eierskap av Edsel ble så kortvarig, hang nøye sammen med at den forrige – også unge – eieren hadde kjørt automatkassen tom for olje; om jeg husker rett, så behøvde den 11 liter! Konsekvensen av tørrkjøringen var at reversen begynte å svikte, og moroa med å trykke på knapper i det faste rattnavet ble fort redusert når ingen ting skjedde!

110.000 biler

Å reparere denne girkassen var der og da for meg en økonomisk umulighet, for å si det forsiktig. Dermed: Adjø, Edsel ...

Og kanskje var det like bra, for man kunne nok med god grunn frykte for at flere vedlikeholdsbehov snart kunne ha meldt seg. Det tydet i alle fall rapporter fra USA om dårlig kvalitet på. Der haglet det med klager på både det ene og det andre av produksjonsfeil.

Det endte med tre årganger for Edsel, og summert for 1958, 1959 og 1960 ble det produsert i alt ca 110.000 biler.

Haikeren visste lite om hva som ventet ham

Slik var den

Bilen jeg hadde, var altså en 1958 Ranger, firedørs sedan. Her er noen nøkkeltall for den.

Motor: V8, 5,9 liter. 303 hk. Maks dreiemoment 542 Nm

Drivverk: 3-trinns automatgir med knappebetjening i fast rattnav. Bakhjulsdrift.

Lengde x bredde x høyde: 5,42 x 2,00 x 1,43 m

Akselavstand: 3,00 m

Egenvekt: 1.725 kg

Tillatt totalvekt: Ca 2.270 kg

Nyttelast: Ca 545 kg

Bagasjerom: 786 liter

Dekkdimensjon: 8,00 x 14

Akselerasjon 0-100 km/t: 7,9 sek.

Toppfart: 190 km/t

Bensinforbruk, oppgitt v/90 km/t: 1,9 l/mil.

Kjøpte Lothepus-bil: – Verste du kan gjøre

Her har det vært to kjente tidligere eiere.

Det virket som noen hadde glemt å feste noe veldig viktig