Ble en av deres største suksesser

(Artikkelen er først publisert av Broom):

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 59 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland. Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om 60-års jubilanten Opel Kadett B.

Opel Kadett av 1965-generasjonen er faktisk en av de europeiske bilene jeg husker best fra mine tidlige journalistår. En ting er min egen testing av modellen et år eller to senere, men best husker jeg den fordi jeg flere ganger hadde den som leiebil. I avisen jeg jobbet den gangen – Arbeiderpartiets talerør i Aust-Agder, Tiden – var leiebil avisens svar for en ennå billøs journalist, og Opel Kadett var en av de rimeligste bilene jeg kunne leie der og da.

Ikke minst det siste var en vesentlig faktor for en nr. 2-avis som strevde hardt med lesertall – og økonomi ...

Dette var en stor Norges-suksess

Større og bedre utstyrt

Men jeg trivdes helt utmerket bak Kadett-rattet, så løsningen var god, den! Jeg brydde meg heller ikke det minste om kallenavnet «Sugerørs-Kadett», som bilen fikk på grunn av det tynne og rette eksosrøret og den spesielle motorlyden ...

Kadett B, 1965-generasjonen, var vesentlig forandret og forbedret i forhold til forgjengeren. Den var merkbart større og rommeligere, var mer komfortabel og bedre utstyrt. Lengden hadde passert fire meter, og med lave vedlikeholdskostnader var den sterkt konkurransedyktig i sin klasse.

En ny tid

For en som var nærmest oppflasket med amerikanske bilers design, var det heller ingen ulempe at den så bittelitt ut som en sterkt krympet amerikaner, det var tydelige likhetstrekk i karosseriformen.

– Kadett B var bilen som formet Opel slik vi etter hvert kjenner merket, og som la grunnlaget for det som senere skulle komme – fra Opel GT til dagens elektriske Corsa og Astra, sier Stein Pettersen, informasjonssjef hos Opel-importøren Bertel O. Steen.

– Modellen representerte en ny tid for Opel. Den gjorde bilkjøring tilgjengelig for flere, og kombinerte praktiske løsninger med design og kjøreglede på en måte som inspirerer oss den dag i dag, sier han videre.

Gubbebil eller ikke - mange ville ha denne

Femseter

Opel Kadett var først og fremst utviklet som en familiebil, og noe som begeistret mange, var de mange variantene. Bilen kom som to- eller firedørs sedan, en stasjonsvogn og også i to lekre Coupé-utgaver 

Kiemen som var den vanlige coupéen og Fastback (Coupé F). Og for første gang var Kadett en femseter, klart alt dette traff mange hjemme i en tid da det var atskillig mer begrenset hva folk kunne bruke på bil enn i dag!

SAE – eller DIN

Den minste motoren Kadett ble levert med, var en rekkefirer på 1,1 liter med 55 hk, ikke veldig spennende, men driftssikker og billig på forbruk. De 55 hestekreftene måtte dessuten sees på som et bruttotall, noe bokstavene SAE bekreftet. Atskillig nærmere virkeligheten var nok 45 hk, som var DIN-tallet.

SAE står for Society of Automotive Engineers, og er en «snillere» nord-amerikansk form for måling. Tyske DIN – Deutsches Institut für Normung - er den europeiske standarden for måling av hestekraft, og måler effekt ved utgående aksel på motoren med alt nødvendig tilbehør tilkoblet.

Sterkere motorer kom etter hvert.

Her er bilen jeg burde ha kjøpt - i 1964

Spiralfjærer

Familiebilpreget var heller ikke til hinder for at bilen raskt fikk ord på seg for å være både kjapp og morsom å kjøre. De første par årgangene hadde fortsatt bladfjærer bak, noe som kunne ha sine utfordrende sider.

Men som andre bilmodeller fikk også Opel Kadett stadige forbedringer og endringer, og da spiralfjærene bak kom i 1967, ga dette en merkbar forbedring av stabiliteten Dette stemte også godt med mine egne Kadett-opplevelser i 1966 og 1967, på veier av mildt sagt vekslende kvalitet i Åmli, Gjerstad, Vegårshei, Froland – og helt opp til Valle i Setesdal et par ganger.

Klasseseier

At bilen hadde et sportslig potensial, bekreftet Opel etter hvert med flere spennende spesialutgaver. Som Kadett Rallye, med 1,1 liter motor med doble forgassere, eller med 1,9 liter motor fra Opel Rekord – og som Rallye Sprint.

 Rallye-Kadett med dekorstriper og mattsort panser ble en favoritt i bilsport. Med opptil 90 hk, som virkelig var noe den gangen, hadde bilen en toppfart på 170 km/t, og gikk til topps i en rekke europeiske rallyer – blant annet klasseseier i klassikeren Rally Monte Carlo i 1967.

Morten skal gifte seg - må selge godbilen

2,7 millioner biler

I 1967 kom dessuten den påkostede spesialutgaven Opel Olympia A med blant annet sort vinyltak, tepper, edeltre-dekor og ekstra krom for å levere premium-opplevelse i kompaktklassen. Også den ble en salgssuksess.

I antall solgte biler er Kadett B en av de største suksessene i Opels lange historie. Fra 1965 til 1973 ble det produsert nærmere 2,7 millioner Opel Kadett B, og bilen ble solgt i mer enn 120 land. Det skal tilføyes at sviktende interesse for den legendariske Volkswagen Type 1 – Bobla – ble god drahjelp for Kadett B, ikke minst på det store hjemmemarkedet.

ROMMELIG: Den rommelige stasjonsvognen ble raskt en favoritt for mange. Foto: Opel

66.460 på norske skilter

– Kadett B ble også en teknologisk pioner. Den la grunnlaget for Opels aller første elektrifiserte biler: hybridprototypen Stir-Lec I (1969) og den helelektriske Kadett XEP (1970). Allerede da viste Opel at elektrisk mobilitet ikke var science fiction – men fremtid, sier Stein Pettersen.

Hvor populær var egentlig Opel Kadett på 1960- og 1970-tallet? Svaret er: Kjempepopulær! Bilen var en bestselger gjennom det meste av perioden, og var en rekke år Opels mest solgte modell i Norge. I perioden fra 1963 til 1978 var Kadett aldri dårligere enn nummer sju på ti-på-topp listen. Nærmest toppen kom den i 1970, som nr. 2. I løpet av disse 16 årene ble det registrert hele 66.460 nye Opel Kadett i Norge, ifølge Bilnorges oversikt over bilsalget her i landet – et imponerende tall!

Slik var den

Om vi går tilbake til utgangspunktet for Kadett B – 1965 – kunne en typisk mye solgt utgave av Opel Kadett 1100 se slik ut:

Motor: 4-sylindret rekkemotor, 1,1 liter. 55 hk (45 hk DIN), Maks dreiemoment 74,5 Nm v/2400–3200 omdreininger.

Drivverk: Bakhjulsdrift, 4-trinns manuell girkasse.

Lengde x bredde x høyde: 4,11 x 1,57 x 1,40 m

Akselavstand: 2,42 m

Egenvekt: 730 kg

Tillatt totalvekt: 1.145 kg

Bagasjerom: 460 liter

Akselerasjon 0-100 km/t: 19,1 sekunder

Toppfart: 128 km/t

Drivstofforbruk, blandet kjøring: 0,77 l/mil.

Denne var det ikke mange som tok seg råd til å kjøpe