Bilgal laksemilliardær vil bygge museum

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Idet Alex Vassbotten setter seg inn bak rattet på en veteranbil, får den travle lakseoppdretteren, eiendomsinvestoren og bilentusiasten en indre ro, som gjør at han kan slappe helt av. 

– Jeg er så glad i klassiske biler at hjerterymten reduseres med 20 hakk når jeg setter meg inn i bilene. Det beste er jo at jeg ikke skal nå noe, men kan bare stresse ned, sier Alex Vassbotten til Finansavisen Motor.

Vassbotten har en estimert formue på 1,3 milliarder kroner, ifølge Kapitals 400-liste.

Ungene hans kjører elbil, men det appellerer ikke. Med seg til det nordiske Ferrari-treffet, som i år ble holdt i Geiranger i midten av juni, hadde han med seg en mørkeblå Ferrari 250 GTE Series 1 fra 1961.

– Elbil er en helt annen måte å kjøre bil på. Mens dette er en skikkelig veteranbil. Det er ingen hjelpemidler.

– Det er kanskje ikke den beste bilen, men det er masse lyd, og bilen utfordrer deg. Når jeg kommer til svinger, er det nærmest som om bilen spør; «Har du ikke tyngre fot?»

– Andre flotte biler fra den gang hadde trommelbremser. Denne har skivebremser på alle hjul, og er satt opp som en supersportsbil. V12-eren sitter lavt i bilen, som gir et lavt tyngdepunkt, forteller Alex Vassbotten.

Vil bygge eget bilmuseum

Få nordmenn har en like flott bilsamling som Vassbotten. I fjor havnet han på 2. plass i langdistanseløpet «Peking to Paris Motor Challenge», med sin trofaste Fire Fly 12/70 fra 1933. Det er ikke en Ferrari, men en Alvis.

– Vi kjørte fysisk fra Beijing til Paris, og det er litt av en tur med 14.500 kilometers kjøring på fem uker. Det var 87 deltakere med, så jeg må si meg godt fornøyd, sier Alex Vassbotten.

I fjor var han første nordmann som stilte ut en veteranbil på den eksklusive bilutstillingen Salon Privé, som holdes på Blenheim Palace i England, storgodset der Sir Winston Churchill ble født i 1874. Vassbotten stilte med en strøken 1946-modell to-dørs Invicta Black Prince.

Han har også deltatt flere ganger på den historiske bilfestivalen Goodwood Revival de senere årene, der han har kjørt i «Stirling Moss Memorial Trophy»-løpet, med en 1948-modell en-seters Alvis Goodwin Special. I alt har han seks førkrigs-Alvis-er, pluss én TD21 fra 1961.

– Hvor mange biler har du hatt totalt?

– Hvor mange biler jeg har, mener du vel? Jeg tenker aldri «har hatt», fordi jeg selger (nesten) aldri bilene mine. Nå har jeg 90 biler...

– Skal du åpne bilmuseum, slik du har snakket om tidligere?

– Ja, jeg jobber med tomt og planer nå. Foreløpig tar jeg imot besøk fra bilklubber. Det er folk som skjønner galskapen min, og de er på en måte med i den samme stammen, sier Vassbotten.

Trygg trafikk

Den godt holdte grand touring-vognen har 2+2 seter, en tørrvekt på 1.280 kilo, og et skinninteriør av nyere dato. Vassbotten har hatt bilen i fire år. FM-radioen inni er tidsriktig, men brukes lite, ettersom den ikke kan ta imot DAB-signal. Tolv sylindre i fri utfoldelse lager god nok lyd. Toppfarten er 230 km/t.

– Jeg kjøper bare originale biler eller biler som er restaurert til original tilstand. De bilene som er mest mulig originale, er også de som holder seg best i pris, mener Alex Vassbotten.

UVANLIG SYN: Brannslukningsapparat så sterkt synlig er ikke dagligdags. Foto: Tomasz Majewski

Originalitet er vel og bra, men nærmest opphevet på en trone mellom forsetene står det et rødt brannslukningsapparat. Når vi antyder at det ikke er en diskré plassering, får vi svar på tiltale.

– Pulverapparatet må være lett å få tak i, og helst innen håndsrekkevidde. Jeg har sett mange nok veteranbiler gå opp i røyk på rallyløp, så da er det er bedre å være på den sikre siden.

– Hva liker du best med 250 GTE?

– V12-motoren. Det er en Ferrari Colombo 3,0-liters selvpustende V12-motor med tre doble Weber-forgassere, som trives best på over 3.000 omdreininger for å oppføre seg pent.

– 250 GTE ble bygd omtrent samtidig med 250 GTO. Begge har stålrør-chassis, men GTO-en er jo en ren racer. GTE var Ferraris første fireseter, og den ble bygd for å skaffe et salgsvolum og sårt trengte penger i kassen, slik at Enzo Ferrari kunne fortsette å drive med racing.

Vassbotten røper nødig hva han betalte for Ferrari-en, men 250 GTE i tilsvarende forfatning og årgang, er til salgs i Europa fra snaue 4 millioner kroner og opp til 7 millioner kroner. Dette er familiens eldste Ferrari. De to andre er en 355 fra 1998 (den første Ferrari-en Vassbotten kjøpte), samt en 1994-modell 456. Begge har manuelle gir.

Fartsbøter var «snakkisen»

Men Vassbotten var bare én av mange Ferrari-entusiaster som dro på det nordiske treffet i Geiranger i midten av juni. I alt var det 155 blankpolerte Ferrari som troppet opp i hagen til Hotel Union. 

Turistene glemte naturen et øyeblikk, halte frem mobiltelefonene og knipset ivrig idet den ene Ferrari-en mer veldreid enn den andre, gled forbi. Akkompagnert av gneldrende V6-ere, brølende V8-motorer og mer sivilisert V12-brumming. Lydbilder ingen elbil kan matche, selv ikke med kunstig motorlyd på boks. Ekte bensinmotorer vibrerer, slik at man kjenner det i brystet, og blir rørt i hjerteroten. Ferrari fryder, rett og slett.

Dessverre var ikke oppladningen til årets nordiske Ferrari-treff, udelt positiv. I slutten av mai ble to bilister i 60-årene tatt i fartskontroll samtidig og fikk førerkortene beslaglagt på stedet. De hadde kjørt i 120 km/t i en 80-sone, på fylkesvei 532 i Møre og Romsdal. En overtredelse som de fleste har gjort, uten at det ender opp som nyhetssaker i VG, Aftenposten, NRK, TV2, MSN og flere. Men det ble sak av én grunn – begge kjørte Ferrari.

– Vi holder fartsgrensene

På treffet var medieoppslagene og «uthengingen» av Ferrari-førerne, den store snakkisen i det norske miljøet.

– Hadde det vært en Audi A4 turbodiesel som kjørte i 120 km/t, hadde det aldri blitt oppslag i VG, sier President i Ferrari Owners Club Norway Wolfgang Wandl opprørt.

– I VG-artikkelen viste de skjermen i politibilen. Der ser man at Ferrari-ene hadde en snittfart på 120,42 km/t, mens politibilen kjørte i 174 km/t. Men det står ikke at den sivile politibilen først kjørte i motgående retning, og måtte snu og kjøre i 174 km/t for å ta igjen Ferrari-ene.

– Det er med på å gi et skjevt inntrykk av det som egentlig hendte, mener Wolfgang Wandl.

Administrerende styreleder i Cortland International og tidligere administrerende direktør i Archer Wind og Delmar Systems, har siden 2019 ledet den norske Ferrari-klubben. Det engelskklingende navnet Ferrari Owners Club Norway, skyldes at klubben er underlagt Ferrari i Maranello. Likedan har de svenske, danske og finske klubbene lignende navn.

– Vi er mer enn Ferrari-entusiaster, vi er «Brand Ambassadors» og representerer merket. Derfor er det ekstra synd at to Ferrari-eiere blir hengt ut, for å kjøre for fort på den måten. Når vi har treff, og det er mange biler, kjører vi i konvoi – og vi holder alltid fartsgrensene.

– Det er for å unngå at det oppstår en concertina-effekt, der de de bakerste bilene blir liggende langt bak de andre, og noen må kjøre styggfort for å ta igjen de foran, sier Wolfgang Wandl.

Festet for 3,5 mill. kroner

Ferrari fås i mange prisklasser. I skrivende stund er de billigste modellene på finn.no en Mondial fra 1983 til 425.000 kroner, og en 1978 308 GTS til 595.000 kroner. De dyreste har betegnelser som 812 GTS, SF90 og 296 GTS og koster fra rundt 5,5 til 7,2 millioner kroner. Nye 12Cilindri koster fra 6,1 millioner kroner som coupé, mens kabrioleten 12Cilindri Spider starter på 6,7 millioner kroner, med en eurokurs på 11,50. 296 GTS koster minst 5,5 millioner kroner.

– Hva koster alle Ferrari-bilene som er her i Geiranger?

– Hvis vi tenker at bilene har en snittpris på 2,5 millioner kroner hver, og at det er med 155 biler, da blir totalen pluss/minus 400 millioner kroner, sier Formula Automobile-selger Peter Johansson hos Formula Automobile i Oslo, som er Norges offisielle Ferrari-importør.

– Jeg tror totalen er høyere. Bare vi har med fem biler; 12Cilindri coupé, 296 GTS, to stykker Portofino og én Roma Spider, sier Pernille Nebell som er markedsansvarlig hos importøren.

At det er et velholdent publikum er hevet over enhver tvil. Det kostet 3,5 millioner kroner å arrangere den gedigne Ferrari-festen, men da fikk også de 302 deltakerne frokost, lunsj og to middager (inklusive én gallamiddag), samt to overnattinger på Hotel Union. For ikke å glemme fire innleide ferger, til frakten av alle bilene. Som del av treffet ble det kjørt sightseeing-konvoier på strekningen Geiranger-Dalsnibba-Stryn-Hellesylt-Geiranger, og omvendt. En egen Ferrari-mekaniker sto stand-by, for de som skulle trenge ekstrahjelp.

Deltakerne betalte 9.000 kroner for én person og 15.000 kroner for to. Sponsormidler og oppsparte midler fra klubben var med på å dekke mellomlegget. Det vitner om profesjonalitet.

Tømrer kjøpte SF90

Tømrer, entreprenør og boligbygger Jan Sverre Edstrøm (64) fra Oppsal, sverger til nyere Ferrari-modeller.

– Man lever bare én gang. Jeg er ikke veldig rik, men det er mye bedre å bruke penger på noe moro, enn å ha dem i banken.

– Jeg har bare hatt én Ferrari før, en 2020-modell F8 Tributo. Denne bilen, en F1-rød SF90 Stradale Assetto Fiorano fra 2021, var til salgs på Ferrari-treffet i Norrköping i fjor. Jeg slo til og kjøpte den dagen etter, fordi det er kun én slik i Norge, sier Jan Sverre Edstrøm stolt.

– Hva er den største forskjellen på F8 og SF90?

– 280 hestekrefter ekstra hjelper ganske mye. SF90 har 1.000 hestekrefter, derav 780 hester fra V8-motoren og 220 hester fra de tre elmotorene, to foran og én bak. I tillegg er det firehjulstrekk, raskere giring og det at bilen er stivere, som er bra når man skal kjøre på bane.

– Har du kjørt mye på bane?

– Ja, en del. Jeg kjørte tre år i Gatebil Extreme på Rudskogen og Mantorp i Sverige, med en Audi RS2 med 700 hestekrefter og permanent firehjulstrekk. Det er vel den eneste bilen som er mer moro enn Ferrari, forteller Jan Sverre Edstrøm.

Solgte familietomten

Den bane-inspirerte varianten av SF90 Stradale er utsmykket med karbonfiber over det hele. Diffusoren, deksler, spoiler, frontsplitter og flere detaljer innvendig er lagd av karbonfiber.

– Hvordan har du råd til slike biler?

– Jeg er tømrer og har drevet med boligsalg. Med alt fra utvikling, prosjektledelse og boligbygging på gården. Jeg er oppvokst på Oppsal. Farmor kjøpte familietomten på tre mål i 1935, og både far og jeg er enebarn. Da kan jeg like godt selge unna, forklarer Edstrøm. 

– Hva kostet bilen?

– 7,5 millioner kroner er ligningsverdien, og med dagens spesifikasjoner må du vel ut med oppunder 8 millioner kroner. Den dagen jeg selger bilen har jeg kanskje tapt 1 million kroner eller 1,5 millioner kroner, men da har jeg hatt det kjekt.

– Mine foreldre gikk bort da de var 70 år og 73 år. Jeg er 64 år nå, og man vet aldri hva som skjer. Som pensjonist tenker jeg at det er lov å kunne nyte livet også, sier Jan Sverre Edstrøm.