6 millioner og 800 hestekrefter – her er Norges dyreste varebil

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Ingenting symboliserer jappetiden på 1980-tallet bedre enn Arne Blystad som går ut av sin feilparkerte Mercedes Geländewagen med stresskoffert i hånden.

«Børstraktoren», som den ble kalt, kunne registreres som minibuss og dermed dure avgårde køfritt i kollektivfeltet inn mot Oslo. Med datidens drakoniske bilavgifter og temmelig stusslige norske bilpark, ble Mercedes' terrengkjøretøy kronbeviset på kredittliberaliseringens mange gleder.

Men selv om børskrakket i 1987 satte brekket på de norske registreringene, fortsatte Mercedes-Benz å produsere Geländewagen. Lenge. Og enda lenger. Først i 2018, 39 år etter lanseringen, kom andre generasjon av det som nå kalles G-klasse. For ikke å støte noen, passet Mercedes-Benz på at den nye bilen så helt identisk ut som forgjengeren – selv om bare tre deler er videreført fra den gamle modellen: reservehjulsdekselet, dørhåndtakene og lyktespylerne.

Kø hos importøren

Det er lite trolig at noen med stresskoffert som rattet en 280 GE i 1985 skulle tro at G-klasse fortsatt skulle være en ettertraktet og ekstremt dyr bil i 2025. Men slik er det altså. Faktisk så mye at fabrikken opererer med ventelister.

Særlig gjelder det for den heftigste fabrikkversjonen, som kalles Mercedes-AMG G 63. Den leveres med en bensindrevet V8-motor på 4,0 liter med 585 hestekrefter – nok til å dra den 2,5 tonn tunge bilen fra 0 til 100 km/t på 4,5 sekunder. Prisen? Den starter på drøyt 2,56 millioner kroner som varebil, pluss eventuell moms, engangsavgift og leveringskostnader. Som personbil lopper den deg for minst 4,06 millioner kroner.

Men det finnes altså alternativer for deg som synes både motor og pris blir for knuslete.

I Holmestrand har Autocenteret Fjeldstad drevet med Geländewagen siden tidenes morgen – ihvertfall langt tilbake på 1980-tallet. Faktisk sto den selvstendige forhandleren for bruktimporten av de fleste «originale» børstraktorene den gangen, og herrene Bjørn Egil Fjeldstad (f. 1948) og Hans J. Klausen (f. 1951) har ingen planer om å gi seg. I 2019 ble de kontaktet av den tyske Mercedes-tuneren Brabus, som lurte på om de ville være forhandler for deres ombygde G-biler.

Nå har de solgt et eksemplar av den svært sjeldne Brabus Masterpiece 800 Wide Star Signature Edition til en norsk kunde. Det er snakk om en Mercedes-AMG G 63 som er bygget om ved Brabus-fabrikken i Bottrop. En mengde estetiske endringer er gjort, og motoren er bygget om til å yte 800 hestekrefter. Prisen med grønne varebilskilt er drøyt 6 millioner kroner. Siden alle disse bilene bestilles nærmest etter mål og bygges ferdig for hånd, er ikke prisen 100 prosent presis.

Med bakseter ville prisen uansett ha oversteget 7 millioner kroner, men det har kjøperen altså latt være å bestille.

Får ny identitet

– Mange etterspør noe annet enn det som kommer fra Mercedes-fabrikken. Vi har kjent Brabus og grunnleggeren siden 1989, sier daglig leder Hans J. Klausen.

Brabus tilbyr både enklere stylingpakker og full modifisering, som her, eller noe midt imellom. For 90.000 kroner pluss moms kan man for eksempel skremme opp 4-literen i en G 63 fra 585 til 700 hester.

I testbilen er det imidlertid gjort mer betydelige endringer. Det er installert en elektromodul som overstyrer den originale motorstyringen, og de to turboene er modifisert av Brabus-ingeniørene i Bottrop. Bremser og drivverk er også forsterket.

Ifølge Fjeldstad utløses ikke høyere avgifter, ettersom CO2-utslippet ikke endres.

– Hvorfor lager ikke Mercedes-Benz bare bilene slik i utgangspunktet?

– Nei, det er vel derfor Brabus og andre slike firmaer finnes, sier han, og bedyrer at effektøkningen ikke gjør at bilen presses for hardt.

– De har testet dette i benk, og drivverket holder.

Som følge av ombyggingen overtar Brabus fabrikkgarantien på motor og gir – alt i overensstemmelse med Mercedes-Benz. Interessant nok var også AMG en slik individuell tuner før moderskipet kjøpte hele selskapet i 2005.

– Det som er unikt med Brabus, er at du ofte får igjen mer for investeringen enn det den koster, reklamerer Klausen, som hevder at problemet ikke er å selge, men å skaffe nok biler.

Noen mill. for 0,5 sekunder

Ute på de vestfoldske landeveier er det ikke så mye som skiller Brabus-bilen fra en «vanlig» G 63. Betjening og sittestilling er naturlig nok identisk, selv om seter og øvrige myke flater er trukket i skinn med et helt spesielt skjellmønster – signert Brabus – der den turkise sømfargen går igjen på bremsekaliperne.

Når gassen trykkes inn, er det selvfølgelig en forskjell, selv om du skal være temmelig proff for å merke den. Dreiemomentet er nøyaktig 1.000 Nm, og bilen går fra 0 til 100 km/t på 4,0 sekunder – 0,5 sekunder raskere enn donorbilen.

Det føles litt som at veien er en rullebane og at denne klossen av en klassisk Mercedes er et jagerfly, selv med sine gigantiske 24-tommers hjul. En vinge er til og med montert ved bakluken, noe vi mistenker er påkrevet for at bilen ikke skal sveve avgårde og ende opp ned på nærmeste Rastplatz hvis du tar den med på Autobahn. Toppfarten er forøvrig begrenset til relativt moderate 240 km/t.

Tindebestiger

Men det var selvsagt ikke motorvei ingeniørene hadde fremst i tankene da de begynte å utvikle det som skulle bli G-klasse i 1972 – på initiativ fra den iranske sjahen, som behøvde en slik bil til sine militære styrker.

Det er i terrenget en G-klasse virkelig briljerer, selv om svært få av de sivile bilene noen gang får prøve seg i det fri. Vi har selv testet hvor bra dette faktisk er, under lanseringen av nåværende G-klasse i Frankrike i 2018. Det var utenfor Perpignan – akkurat der mange pleier å øve til Paris–Dakar-rallyet.

– Kjør opp til høyre, kommanderte instruktøren.

– Høyre hvor?

– Opp her.

– Hvor?

– Til høyre.

Der var det ingen vei, men en fjellvegg. Ikke en knaus – en vegg. Om man skulle ha bestiget den på egenhånd, måtte man brukt både hender og føtter.

Den nypolerte og nykonstruerte Mercedesen ga blaffen i alt som var av tyngdekraft, og kløv opp fjellet som om det var en dansk gårdsplass. Vi så bare himmel gjennom frontruten, men kunne heldigvis orientere oss som i en ubåt – gjennom et vinklet kamera i fronten. Angrepsvinkelen er 30,9 grader, og bilen har en vadedybde på 70 centimeter. Aldri før hadde vi opplevd maken til terrengegenskaper i en personbil – og ikke siden heller.

Om det er verdt å betale flere millioner ekstra for et par hundre hestekrefter mer i en allerede temmelig overmotorisert bil? Ikke akkurat. Men bilen er bra, den. Så blir det spennende å se hvordan verdiutviklingen blir. Den billigste Geländewagen på Finn akkurat nå er en eks-militær 1983-modell 240 GD med 72 hestekrefter – EU-godkjent, men bulkete og jævlig. Den kan bli din for 69.000 kroner.