Kong Harald

Kong Harald fotografert under kongeparets fylkestur til Troms i juni 2025.

Et liv for Norge

Kong Harald V

1937 – 2026

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Kongen er død

Hans Majestet Kong Harald V sovnet inn på Rikshospitalet fredag 28. august 2026, 89 år gammel.

Levde
1937–2026
Ble
89 år
På tronen
35 år

Han hadde da vært Norges konge i 35 år, 7 måneder og 11 dager – siden farens død 17. januar 1991. Kronprins Haakon overtar tronen.

Kongen ble innlagt på Rikshospitalet 17. august, etter en periode med behandling for blodsykdommen hemolytisk anemi. Torsdag morgen opplyste Slottet at helsetilstanden var svært alvorlig.

«Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.»

Kong Harald, Slottsparken 1. september 2016

Han ble født på Skaugum en vinterdag i 1937, den første prinsen født i Norge på over 500 år. Han var tre år da han ble vekket midt på natten og måtte flykte fra landet sitt, åtte år da han kom hjem igjen til et fritt Norge, og 53 år da han overtok tronen etter faren. I mer enn 35 år var han Norges konge.

Født 193721. februar, Skaugum
Konge fra 199117. januar
På tronen 35 årNorges 3. konge etter 1905
Valgspråk Alt for NorgeSom far og bestefar

1930-tallet

Et lite kongerike får sin tronarving

21. februar 1937

Prinsen Norge hadde ventet på

Klokken kvart på ett om ettermiddagen ble Harald født på Skaugum i Asker, som tredje barn og eneste sønn av kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Foran ham i søskenrekken sto Ragnhild og Astrid. Etter datidens tronfølgelov kunne bare menn arve tronen. En sønn var derfor avgjørende for det unge norske kongedømmet, som ennå ikke hadde fylt 32 år.

Kongehuset omtaler ham som den første norskfødte prinsen på 567 år. Sist gang en prins ble født på norsk jord, var i desember 1370, da Olav 4. Håkonsson kom til verden. Nyheten utløste jubel over hele landet.

Prins Harald som spedbarn på en benk sammen med storesøstrene Ragnhild og Astrid i 1937.
Sommeren 1937 Prins Harald et halvt år gammel, fotografert sammen med storesøstrene Ragnhild og Astrid. Forventningene til gutten på benken var allerede store: han var den første prinsen født i Norge på over 500 år. Foto: NTB
31. mars 1937

Døpt i Slottskapellet

Prinsen ble døpt Harald – et navn som knyttet ham til Harald Hårfagre og den norrøne kongerekken. Kong Haakon VII holdt tale ved dåpen og understreket øyeblikkets historiske tyngde. Bestefaren la til at den lille var tatt inn i hele det norske folks hjerter fra første dag.

Sommeren 1939

Første tur på sjøen

To år gammel ble prins Harald tatt med om bord i farens åttemeter «Sira». Ingen kunne vite det da, men denne turen var starten på et livslangt forhold til seiling. I mer enn 75 år drev kongen idrett på høyeste internasjonale nivå.

To år gamle prins Harald i seilbåten «Sira» sammen med kronprinsesse Märtha, sommeren 1939.
Første seiltur, sommeren 1939 Prins Harald om bord i kronprins Olavs åttemeter «Sira». Ved siden av sitter en litt engstelig kronprinsesse Märtha. Fotografen er høyst sannsynlig en stolt far. Foto: NTB

1940-tallet

Flukt, eksil og et fritt Norge

9. april 1940

Natten Norge ble vekket

Tre år og en måned gammel ble prinsen vekket midt på natten. Tyske styrker angrep Norge, og kongefamilien, regjeringen og stortingsrepresentantene forlot Oslo med ekstratog fra Østbanen. At krysseren «Blücher» ble senket i Drøbaksundet samme morgen, ga de flyktende de avgjørende timene.

Toget gikk nordover via Hamar til Elverum. Derfra ga Stortinget kongen og regjeringen fullmakt til å styre landet gjennom krigen, og fra Nybergsund avviste Haakon VII de tyske kravene – «Kongens nei». Kronprinsesse Märtha tok barna med over grensen til Sverige.

12. august 1940

Krigsbarn i Amerika

Etter måneder i Sverige reiste kronprinsesse Märtha med Ragnhild, Astrid og Harald over Atlanteren, etter invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt. Familien slo seg ned på Pooks Hill i Maryland, utenfor Washington D.C. Märtha utviklet et nært vennskap med presidenten og ble en viktig uoffisiell talskvinne for Norges sak.

Faren og bestefaren ble igjen i London. Harald begynte på skole i USA i 1943 og vokste opp uten far, i et fremmed land, med engelsk som dagligspråk. Krigsårene formet gutten sterkt.

7. juni 1945

Hjemkomsten til Honnørbrygga

På dagen fem år etter at Haakon VII forlot Norge, vendte kongefamilien hjem til et fritt land. Kongen gikk i land på Honnørbrygga i Oslo sammen med kronprinsesse Märtha og barna, til enorm folkejubel.

Datoen 7. juni har dobbel symbolkraft i norsk historie. Den markerer også unionsoppløsningen i 1905. Hjemkomsten ble stående som et av de mest ikoniske øyeblikkene i etterkrigstidens Norge.

Kongefamilien går i land på Honnørbrygga i Oslo 7. juni 1945 mens folkemengden jubler.
Fredsdagene 1945 En jublende folkemasse på Honnørbrygga ønsket kongefamilien velkommen tilbake til Norge 7. juni 1945. Fra venstre: kong Haakon, kronprinsesse Märtha, prinsessene Ragnhild og Astrid, prins Harald og kronprins Olav. Foto: Scanpix / NTB
Høsten 1945

Første prins på vanlig norsk skole

Prins Harald begynte på Smestad skole i Oslo. Som den første i kongefamilien gikk han i offentlig norsk skole. Det var et bevisst valg og et brudd med tradisjonen om privatundervisning ved hoffet. Skolegangen ga ham et kontaktnett og en folkelighet som senere skulle prege ham som regent.

Ni år gamle prins Harald sitter smilende ved skrivebordet med en bok på Skaugum i februar 1946.
Ni år, februar 1946 Prins Harald ved skrivebordet på Skaugum, fotografert like før 9-årsdagen – den første i et Norge i gjenreisning. Foto: NIB arkiv / NTB

1950-tallet

Tap, uniform og en ny plass i rekken

1952

Tre generasjoner på Skaugum

Kong Harald vokste opp i skyggen av to menn som allerede hadde skrevet seg inn i norsk historie: bestefaren som sa nei i 1940, og faren som skulle bli «folkekongen». Bildet av de tre generasjonene sammen på Skaugum er blitt et av de mest brukte fra kongehusets etterkrigstid.

Prins Harald mellom bestefaren kong Haakon VII og faren kronprins Olav på Skaugum.
Tre generasjoner på Skaugum Fra venstre: prins Harald, kong Haakon og kronprins Olav. Tre menn, tre epoker – og ett valgspråk gjennom dem alle. Foto: NTB arkiv / NTB
5. april 1954

Moren dør

Kronprinsesse Märtha døde av kreft, 53 år gammel. Harald var 17 og hadde nettopp begynt siste del av skolegangen. Hun rakk aldri å bli dronning. Tapet av moren regnes som et av de tyngste slagene i hans liv, og han snakket senere varmt og sjelden om henne offentlig.

1955–1959

Artium på Katta, deretter Krigsskolen

Prins Harald tok examen artium ved Oslo katedralskole våren 1955 og ble rødruss som alle andre. Året etter begynte han på Kavaleriets befalsskole, og fortsatte på Krigsskolen, der han ble uteksaminert i 1959. Den militære utdanningen var en selvfølgelig del av oppdragelsen til en kommende øverstkommanderende, men den ga ham også nær kontakt med ungdom fra hele landet, en erfaring han flere ganger trakk fram.

21. september 1957

Haakon VII dør – Harald blir kronprins

Kong Haakon VII døde 85 år gammel, etter nesten 52 år på tronen. Olav ble kong Olav V, og 20 år gamle Harald ble kronprins og Norges tronarving. Samme år møtte han for første gang i statsråd, og året etter fungerte han for første gang som regent under kongens fravær.

1960-tallet

Oxford, olympiske leker – og en kjærlighet som delte landet

1960–1962

Balliol College, Oxford

Kronprinsen studerte statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College i Oxford. Han fullførte ikke en grad, men studietiden ga ham en internasjonal horisont og et akademisk fundament for rollen som statsoverhode, samt et pusterom fra hoffets protokoll. I 1960 gjennomførte han også sin første offisielle utenlandsreise, til USA.

1964, 1968 og 1972

Tre olympiske leker som utøver

Harald deltok i tre olympiske sommerleker som seiler. I Tokyo i 1964 var han Norges fanebærer under åpningsseremonien. Han seilte «Fram III» i 1964 og «Fram IV» i Mexico i 1968, og deltok igjen i Vest-Tyskland i 1972. Olympisk medalje ble det aldri.

Han begynte å konkurrere som tiåring i 1947, og la først opp i desember 2022, etter 75 år som aktiv konkurranseseiler.

19. mars 1968

Forlovelsen som delte Norge

Etter ni år som kjærester ble forlovelsen mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen kunngjort. Forholdet hadde vært holdt skjult i årevis, og tanken på en borgerlig kronprinsesse, datter av en kjøpmann fra Vinderen, utløste heftig offentlig strid.

Kong Olav ga ikke samtykke før han hadde rådført seg med statsministeren, regjeringen, stortingspresidenten og partilederne. Kronprins Harald skal ha gjort det klart at alternativet var å forbli ugift og dermed sette hele tronfølgen i spill.

Kronprins Harald og Sonja Haraldsen sammen i Skuibakken under NM i hopp.
Skuibakken, 1968 Kronprins Harald og Sonja sammen under NM i hopp. Etter ni år i skjul kunne paret omsider vise seg offentlig sammen. Foto: NTB
Forlovelsen, mars 1968 Paret møter offentligheten etter at kong Olav ga sitt samtykke. Kronprins Harald hadde gjort det klart at alternativet var å forbli ugift og dermed sette hele arvefølgen i spill. Foto: NTB
29. august 1968

Bryllupet i Oslo domkirke

Klokken 17.00 giftet kronprins Harald og Sonja Haraldsen seg i Oslo domkirke. Rundt 850 gjester var invitert, kirken var pyntet med over 2500 blomster, og nærmere 3000 soldater sto oppstilt langs ruten fra Slottet. Bryllupet ble en folkefest og markerte begynnelsen på slutten for striden om den borgerlige bruden.

Ekteskapet varte i nesten 58 år og regnes som bærebjelken i Harald Vs kongegjerning, noe han selv gjentatte ganger understreket offentlig.

Harald og Sonja kommer ut av Oslo domkirke som mann og kone 29. august 1968.
Oslo domkirke, 29. august 1968 Harald og Sonja kommer ut av kirken som mann og kone. Den framtidige kongen hadde vunnet kampen for å gifte seg med en kvinne uten kongelig bakgrunn. Foto: NTB
Kronprins Harald byr opp Sonja til bryllupsdans på Slottet 29. august 1968.
Bryllupsdansen, 29. august 1968 Kronprins Harald byr opp sin Sonja til dans på Slottet etter vielsen. Ni år med usikkerhet var over. Nå begynte partnerskapet som ble ryggraden i hans liv som kronprins og konge. Foto: NTB arkivfoto / NTB

1970-tallet

To barn, og en familie som ble Norges egen

22. september 1971

Märtha Louise blir født

Kronprinsparets første barn ble oppkalt etter farmoren, kronprinsesse Märtha. Etter tronfølgeloven slik den da lød, kunne hun ikke arve tronen. Kvinnelig arvefølge ble først innført ved grunnlovsendringen i 1990, og da uten tilbakevirkende kraft for de allerede fødte.

Kronprins Harald i seilbåt ved Hankø i juli 1971.
Far for første gang I 1971 ble kronprins Harald og kronprinsesse Sonja foreldre for første gang. Her er Märtha Louise bare fire dager gammel på Rikshospitalet. Foto: Erik Thorberg / NTB
20. juli 1973

Tronarvingen Haakon Magnus

Prins Haakon Magnus ble født og var fra fødselen av nummer to i tronfølgen. Han fikk navn etter oldefaren Haakon VII. I 2001 giftet han seg med Mette-Marit Tjessem Høiby. Ekteskapet som brakte nok en borgerlig inn i konghuset skapte igjen offentlig debatt.

Kronprins Harald og kronprinsesse Sonja med sitt nyfødte barn, fotografert på begynnelsen av 1970-tallet.
Den nyfødte tronarvingen Kronprins Harald og kronprinsesse Sonja med sitt nyfødte barn. Med Haakon Magnus var tronfølgen sikret i tredje ledd – og for et land som hadde diskutert Haralds valg av ektefelle i ni år, var den unge familien i seg selv et svar. Foto: NTB
Kronprins Harald med prins Haakon på armen, kronprinsesse Sonja og prinsesse Märtha Louise på Skaugum 17. mai 1974.
17. mai 1974 på Skaugum Kronprins Harald, kronprinsesse Sonja, prins Haakon og prinsesse Märtha Louise tar imot barnetoget. Bildene av den unge familien gjorde mer for monarkiets oppslutning enn noen tale kunne gjort. Foto: NTB arkiv / NTB

1980-tallet

Kronprinsen på verdenstoppen

1987

Verdensmester med «Fram X»

Høydepunktet i seilerkarrieren kom da kronprins Harald vant verdensmesterskapet i One Ton-klassen med «Fram X» i Kiel i Tyskland mot noen av verdens beste seilere.

Han tok senere EM-gull i 2005 med «Fram XV», og VM-gull i den klassiske 8-meterklassen på Hankø i 2008 med farens restaurerte «Sira» fra 1938, den samme båten han satt i som toåring i 1939.

På sjøen var Harald mer enn tronarving. Han var seiler og konkurransemenneske. Her er han ved roret på «Fram X» sommeren 1987. Noen måneder senere tok båten og mannskapet VM-gull.
Verdensmester På sjøen var Harald mer enn tronarving. Han var seiler og konkurransemenneske. Her er han ved roret på «Fram X» sommeren 1987. Noen måneder senere tok båten og mannskapet VM-gull. Foto: NTB arkiv / NTB

1990-tallet

Kongen

17. januar 1991

Kong Olav dør – Harald blir konge

Kong Olav V døde på Kongsseteren i Holmenkollen, 87 år gammel. Samme kveld ble Harald konge, 53 år gammel, som Harald V. Folkesorgen etter «folkekongen» var overveldende: tusenvis av lys ble tent på Slottsplassen i dagene som fulgte – et av de sterkeste bildene i moderne norsk historie.

Den nye kongen arvet en institusjon med usedvanlig høy oppslutning, men også en forventning om at han skulle fylle farens folkelige rolle. Han hadde forberedt seg på embetet i 33 år som kronprins.

Da kong Olav døde i januar 1991, mistet Harald både sin far og mannen han hele livet hadde forberedt seg på å etterfølge
Kong Olavs begravelse, 30. januar 1991 Da kong Olav døde i januar 1991, mistet Harald både sin far og mannen han hele livet hadde forberedt seg på å etterfølge. Foto: Lise Åserud / NTB
21. januar 1991

Eden i Stortinget

Fire dager etter farens død avla kong Harald ed til Grunnloven ved en høytidelighet i Stortinget. Han valgte samme valgspråk som faren og bestefaren: Alt for Norge.

Eden viste han til hver gang spørsmålet om abdikasjon kom opp.

«Jeg har avlagt en ed til Stortinget som jeg mener varer livet ut. Så enkelt er det.»

Kong Harald til Dagens Næringsliv, 2019
23. juni 1991

Signingen i Nidarosdomen

Kong Harald og dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen i Trondheim. Kongeparet knelte foran høyalteret og mottok Guds velsignelse; biskop Finn Wagle la hånden på kongens hode og ba om at han måtte få visdom og rettferdighet til å styre Norge.

Signing er ikke kroning. Den formen ble avskaffet i Grunnloven i 1908, og Olav V etablerte signingstradisjonen i 1958. Kongen sa senere at det viktigste for ham var å knele der far og bestefar hadde mottatt den samme velsignelsen.

Kong Harald og dronning Sonja kneler ved alteret i Nidarosdomen under signingen 23. juni 1991.
Nidarosdomen, 23. juni 1991 Kong Harald og dronning Sonja blir signet i Nidarosdomen. Harald hadde valgt å videreføre tradisjonen etter faren og bestefaren, men gikk inn i kongegjerningen i et Norge som var i rask endring. Foto: Knut Falch / NTB
1991–1992

Signingsferdene gjennom landet

Etter seremonien i Nidarosdomen gjennomførte kongeparet to omfattende reiser. I 1991 gikk ferden i ti dager gjennom Sør-Norge, i 1992 fulgte en 22 dager lang reise gjennom de fire nordligste fylkene.

Signingsferdene la grunnlaget for de årlige fylkesturene som siden har vært en bærebjelke i kongeparets virksomhet og som mer enn noe annet knyttet Harald til lokalsamfunn over hele landet.

12. februar 1994

«Jeg erklærer lekene åpnet»

Kong Harald åpnet De 17. olympiske vinterleker på Lillehammer. Lekene regnes som en av de største folkefestene i moderne norsk historie. Kronprins Haakon tente OL-ilden i Lysgårdsbakkene.

For Harald, selv olympier gjennom tre leker, var oppdraget spesielt. Han sto som statsoverhode i en arena han kjente innenfra som utøver.

28. november 1994

Kongen over EU-striden

Ved folkeavstemningen sa 52,2 prosent av velgerne nei til norsk EU-medlemskap. Kampen splittet landet dypt, langs geografiske, sosiale og kulturelle skillelinjer. Kongens rolle var å stå utenfor: som konstitusjonelt statsoverhode uttalte Harald seg ikke om stridsspørsmålet.

Nettopp evnen til å være samlende i en polarisert tid ble et av de tydeligste kjennetegnene ved hans kongegjerning.

2000-tallet

Sykdom, åpenhet – og en ny generasjon

25. august 2001

«En ualminnelig jente»

Klokken 17.00 giftet kronprins Haakon seg med Mette-Marit Tjessem Høiby i Oslo domkirke. Biskop Gunnar Stålsett forrettet, og over 800 gjester var til stede. Samme kirke, samme klokkeslett – 33 år etter at faren sto der selv.

Forbindelsen hadde utløst en av de heftigste kongehusdebattene i moderne norsk historie. Mette-Marit var alenemor til Marius Borg Høiby, født i 1997, og hadde selv fortalt at hun kom fra et miljø der rusmidler var tilgjengelige. Tre dager før vielsen møtte hun pressen i Slottets ballsal, tydelig preget, og snakket åpent om fortiden sin. Sønnen var brudegutt i kirken.

For kong Harald var situasjonen ikke ukjent. Han hadde selv sett landet diskutere hvem han fikk lov til å elske. I bryllupstalen snudde han kritikken på hodet:

«Du er ikke en alminnelig jente – du er en ualminnelig jente.»

Kong Harald til Mette-Marit, bryllupsmiddagen 25. august 2001
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit på slottsbalkongen sammen med kong Harald og dronning Sonja etter vielsen 25. august 2001.
Slottsbalkongen, 25. august 2001 Kronprinsparet sammen med kong Harald og dronning Sonja mens fyrverkeriet – en gave fra Oslo kommune – går opp over hovedstaden. Tidligere på dagen hadde brudeparet kjørt i åpen bil opp Karl Johan gjennom tettpakkede gater. Foto: NTB
24. mai 2002

Datteren gifter seg i Nidarosdomen

Ni måneder senere var det prinsesse Märtha Louises tur. Hun giftet seg med forfatteren Ari Behn i Nidarosdomen i Trondheim. Biskop Finn Wagle forrettet. Kongen fulgte datteren til kirken i hest og vogn, gjennom gater fylt av mennesker.

Ari Behn, født i Aarhus i 1972, hadde fått sitt litterære gjennombrudd med novellesamlingen «Trist som faen» i 1999. Også han var borgerlig og dermed hadde begge kongens barn gjort det samme valget som faren gjorde i 1968.

Samme år ga Märtha Louise fra seg tiltaleformen «Hennes Kongelige Høyhet», i forbindelse med at hun ble selvstendig næringsdrivende. Hun beholdt prinsessetittelen og plassen i arverekkefølgen. Paret fikk tre døtre: Maud Angelica i 2003, Leah Isadora i 2005 og Emma Tallulah i 2008. Ekteskapet tok slutt i 2016, og Ari Behn døde i 2019.

Prinsesse Märtha Louise vinker fra hestevognen sammen med kong Harald i Trondheim 24. mai 2002.
Trondheim, 24. mai 2002 Prinsesse Märtha Louise vinker fra vognen. Ved siden av sitter faren, som fulgte henne til Nidarosdomen. Foto: NTB

«Dette skulle være ditt valg, uten at vi skulle legge noen føringer for deg.»

Kong Harald til Märtha Louise, Stiftsgården 24. mai 2002
Kong Harald i kjole og hvitt med Sankt Olavs Orden, med programheftet i hendene, under datterens bryllup.
Faren Kong Harald under datterens bryllupsdag. Han hadde selv kjempet i ni år for retten til å gifte seg med den han ville og ga begge barna sine det han aldri fikk uten kamp. Foto: NTB
Desember 2003

Kreft i urinblæren

1. desember 2003 ble det kjent at kongen hadde fått påvist kreft i urinblæren. Han ble operert på Rikshospitalet 8. desember og skrevet ut 19. desember, og friskmeldt i april 2004. Kronprins Haakon overtok som regent i sykdomsperioden første gang på alvor.

Sykdommen utløste en åpenhet om kongens helse som siden ble fast praksis. Slottet informerte om innleggelser og diagnoser, men holdt detaljerte helseopplysninger tilbake.

1. april 2005

Hjerteoperasjonen

Kongen ble operert for å skifte ut aortaklaffen – hjerteklaffen mellom hjertet og hovedpulsåren. Inngrepet var alvorlig, og ti dager senere måtte han opereres på nytt på grunn av væskeansamling rundt hjerteposen. I oktober 2020 gjennomgikk han en ny klaffoperasjon.

Hjertet var siden det gjennomgående svake punktet i hans helse.

2010-tallet

Ordene som ble stående

23.–24. juli 2011

«Friheten er sterkere enn frykten»

Dagen etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya talte kong Harald til folket fra Slottet. Han slo fast at handlingene var et angrep på det norske samfunnet, og at Norge var rammet av en nasjonal tragedie.

«Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten.»

Kong Harald, talen til folket 23. juli 2011

Søndag 24. juli deltok kongefamilien i minnegudstjenesten i Oslo domkirke, sendt direkte på TV. Bildet av den gråtende kongen, med dronning Sonja ved sin side, ble stående som et av de sterkeste uttrykkene for nasjonal sorg. En måned senere, under den nasjonale minnemarkeringen i Oslo Spektrum, avsluttet han med en oppfordring han skulle vende tilbake til: la oss ta vare på hverandre.

Kong Harald holder tale på minnesermonien etter 22. juli.
Minnesermonien Etter terroren 22. juli 2011 sto ikke Harald først og fremst foran nordmennene som statsoverhode, men som samlingspunkt. Foto: Kyrre Lien / NTB
17. januar 2016

25 år på tronen

Kongeparets sølvjubileum ble markert med en åpen folkefest i Oslo sentrum: sceneshow og vinterkonsert på Universitetsplassen, gratis aktiviteter for barn på Slottsplassen, skøyter i Spikersuppa. Jubileumsåret omfattet også en seilas med Kongeskipet langs kysten og gudstjeneste i Nidarosdomen på 25-årsdagen for signingen.

1. september 2016

Talen i Slottsparken

Under kongeparets hagefest i Slottsparken holdt kong Harald en velkomsttale som umiddelbart gikk viralt og er blitt hans mest siterte. Han beskrev det norske folket i all sin bredde – geografisk, religiøst, etnisk og i kjærlighet – og konkluderte med at nordmenn tross alle forskjeller er ett folk.

«Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.»

Kong Harald, hagefesten i Slottsparken 1. september 2016

Talen omdefinerte nasjonalsangen som en kjærlighetserklæring til folket selv, og ble spredt langt utenfor Norges grenser. For mange nordmenn er det denne talen, mer enn noen seremoni, som definerer hans kongegjerning.

Kong Harald sitter blant gjestene under hagefesten i Slottsparken 1. september 2016.
Slottsparken, 1. september 2016 Kong Harald under hagefesten der 1500 mennesker fra hele landet var invitert av kongeparet. Talen ble stående som kanskje det tydeligste uttrykket for hvordan han hadde valgt å være konge. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Mai 2017

80-årsdagene

Kong Harald og dronning Sonja fylte begge 80 år i 2017, og feiringen ble lagt til 9. og 10. mai: forestilling på Slottsplassen, gallamiddag, fjordcruise med Kongeskipet og regjeringens festmiddag i Operaen. I takketalen siterte kongen Ole Paus: «Det begynner å ligne et liv, dette her.»

I tiden rundt jubileet avviste han igjen spørsmål om abdikasjon.

2020-tallet

Nedtrapping, men aldri abdikasjon

2020–2023

Gjentatte sykemeldinger

Fra 2020 ble kongens helse et tilbakevendende tema. I oktober 2020 fikk han innsatt en biologisk hjerteklaff. I august 2022 ble han innlagt med feber og infeksjon, i desember samme år fulgte en ny infeksjon, og i mai 2023 ble han igjen innlagt. Kronprins Haakon trådte hver gang inn som regent.

Mønsteret av stadig hyppigere sykefravær la grunnlaget for spørsmålene om arbeidsbyrde og nedtrapping som kom for fullt året etter.

Februar–mars 2024

Malaysia, pacemakeren og hjemtransporten

Kongen feiret 87-årsdagen på privat ferie i Malaysia. 27. februar ble han innlagt med infeksjon ved sykehuset på ferieøya Langkawi, og 2. mars fikk han satt inn en midlertidig pacemaker på grunn av lav hjertefrekvens.

Dagen etter ble han hentet hjem med ambulansefly. Reisen tok rundt 18 timer. 12. mars fikk han operert inn en permanent pacemaker på Rikshospitalet. Bildene av kongeskipet uten sin konge, og av et land som ventet på nyheter fra andre siden av kloden, preget nyhetsbildet i to uker.

22. april 2024

Varig nedtrapping – men ingen abdikasjon

Etter nesten åtte ukers sykefravær vendte kongen tilbake til arbeidet. Samtidig varslet Slottet en permanent endring. Kongen deltok på færre aktiviteter, av hensyn til hans alder. Kronprins Haakon overtok gradvis flere oppdrag.

Kongen selv holdt fast ved det han hadde sagt i årevis: eden til Stortinget varte livet ut.

2025

De siste fylkesturene

Selv med redusert program fortsatte kongeparet å reise ut i landet. I april tok de imot Islands president på statsbesøk i Oslo. I juni gikk fylkesturen til Troms, med Balsfjord blant stoppestedene.

Kong Harald i galauniform sammen med dronning Sonja under statsbesøket fra Island i april 2025.
Oslo, 8. april 2025 Kongeparet tar imot Islands president Halla Tómasdóttir på offisielt statsbesøk. Foto: Lise Åserud / NTB
Kong Harald smiler under kongeparets fylkestur til Balsfjord i Troms i juni 2025.
Balsfjord, 11. juni 2025 Kong Harald under kongeparets fylkestur til Troms. Ett av de siste bildene av kongen i møte med folk ute i landet. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Slutten av februar 2026

Innlagt på Tenerife

Kort etter at han fylte 89 år, ble kongen innlagt ved sykehuset Hospiten Sur under en privat ferie på Tenerife. Årsaken var en hudinfeksjon i det ene benet, med påfølgende infeksjon og dehydrering. Slottet opplyste at han responderte godt på behandlingen, og etter et par døgn ble han skrevet ut. Kongeparet valgte å bli værende på øya og fullføre ferien.

17.–28. august 2026

De siste dagene

17. august meldte Slottet at kongen var innlagt. Han hadde de siste ukene blitt behandlet med kortison for blodsykdommen hemolytisk anemi, noe som hadde ført til væskeansamling i kroppen som måtte behandles på sykehus. Han ble sykmeldt i to uker, med kronprins Haakon som regent.

I løpet av helgen forverret tilstanden seg. Søndag 23. august opplyste Slottet at det var påvist bakterier i blodet, og at kongen ble behandlet med antibiotika. Mandag 24. august meldte Slottet at det ikke var vesentlige endringer, og at situasjonen fortsatt var stabil. Torsdag 27. august kom meldingen om at helsetilstanden var svært alvorlig. Familien samlet seg på Rikshospitalet.

Utenfor Slottet begynte folk å legge ned blomster og tenne lys.

En gardist står vakt utenfor Slottet i Oslo mens blomster og lys er lagt ned på Slottsplassen 27. august 2026.
Slottsplassen, 27. august 2026 Blomster og lys legges ned utenfor Slottet etter meldingen om kongens helsetilstand. Foto: Lise Åserud / NTB

Om denne saken

Tidslinjen er satt sammen av ABC Nyheter med utgangspunkt i Kongehusets egne opplysninger og taler, Store norske leksikon og norske nyhetsmediers dekning gjennom åtte tiår. Alle bilder er hentet fra NTBs arkiv og gjengis med NTB-kreditering ved hvert enkelt bilde.

Kilder: kongehuset.no (biografi, taler, pressemeldinger) · Store norske leksikon (snl.no) · NTB · NRK · VG · Aftenposten · Bergens Tidende · Dagbladet · Seilmagasinet · 22. juli-senteret.
Bilder: NTB / NTB arkiv / Scanpix. Fotografer: Lise Åserud, Cornelius Poppe, Fredrik Varfjell, Bjørn Sigurdsøn, Erik Thorberg, Jon P. Petrusson m.fl.