Kong Haakon

Kronprins Haakon i uniform under høytidelig audiens på Slottet.

Foto: Javad Parsa / NTB

Norges nye konge

Kong Haakon VIII

Han var 17 år da bestefaren døde og faren ble konge. Siden har han stått først i arverekken og brukt hele voksenlivet på å forberede seg. Fredag 28. august 2026 var kronprinstiden over.

Tronskiftet 28. august 2026

Kong Harald V sovnet stille inn på Rikshospitalet fredag 28. august klokken 06.35, 89 år gammel. I samme øyeblikk ble kronprins Haakon Norges konge.

Tronskiftet skjer av seg selv. Grunnloven krever ingen kroning og ingen seremoni for at arvefølgen skal tre i kraft. Norge har ny konge fra det sekundet den forrige er borte. Haakon er den fjerde kongen etter unionsoppløsningen i 1905, og den første som aldri har opplevd landet uten sin egen familie på tronen.

Ingrid Alexandra, 22 år, er landets nye tronarving og er kronprinsesse. Prins Sverre Magnus rykker opp til nummer to i arverekken. Mette-Marit er dronning.

Kongenavn
Haakon VIII
Valgspråk
Alt for Norge

Haakon har deltatt i statsråd siden han fylte 18. Han har representert Norge hjemme og ute, og gjennom en rekke perioder som regent allerede utført mange av kongens viktigste oppgaver.

53 år gammel overtar han etter faren. Dette er veien dit.

Født
20. juli 1973
Rikshospitalet i Oslo
Kronprins
17 år
Fra 17. januar 1991
Kronprins i
35 år
Lengst av alle norske
I rekken
Den 4.
Norsk kongen etter 1905

Kongerekken får en ny arving

Fødselen og dåpen

20. juli 1973

Prins Haakon blir født

Haakon Magnus ble født på Rikshospitalet i Oslo, det andre barnet til daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja. Storesøster Märtha Louise var knapt to år eldre.

Men etter datidens regler var det lillebroren som sto først av de to. Fra første dag var Haakon nummer to i køen til den norske tronen, etter faren. Navnet ble kunngjort tre dager senere: Haakon Magnus — etter oldefaren som kom til Norge i 1905, og etter kongenavnet fra middelalderen.

Den nyfødte prins Haakon Magnus sammen med kronprins Harald og kronprinsesse Sonja.
Juli 1973. Den nyfødte prinsen sammen med foreldrene på Rikshospitalet. Allerede ved fødselen var han nummer to i arverekken. Foto: NTB
20. september 1973

Tre generasjoner rundt døpefonten

Senere samme år ble Haakon døpt i Slottskapellet av Oslo-biskop Kaare Støylen. På første rad satt kong Olav V. Bestefaren var også en av fadderne, mens kronprins Harald og kronprinsesse Sonja satt med dåpsbarnet.

Dermed var tre generasjoner i den direkte kongerekken samlet rundt døpefonten.

Kong Olav V, kronprins Harald og prins Haakon under dåpen i Slottskapellet i 1973.
20. september 1973. Kong Olav V, kronprins Harald og dåpsbarnet i Slottskapellet. Tre generasjoner i den norske kongerekken. Foto: NTB

Skaugum, Smestad og bestefar

Barndommen

Oppveksten

På Skaugum

Haakon vokste opp sammen med Märtha Louise på Skaugum i Asker. Det var også der Harald selv hadde vokst opp. Gården hadde vært kronprinsparets hjem siden 1929, og nå var huset igjen hjemmet til en kronprinsfamilie.

Familien levde med hoff, representasjon og en framtid som allerede var lagt for den yngste. Samtidig forsøkte Harald og Sonja å gi barna en oppvekst med mange av de samme rammene som andre norske barn.

Prins Haakon Magnus og prinsesse Märtha Louise på ski ved Skaugum.
Januar 1978. Søsknene på ski hjemme på Skaugum. Storesøsteren var to år eldre, men etter datidens arveregler var det Haakon som skulle arve tronen. Foto: NTB arkivfoto
Kronprins Harald og kronprinsesse Sonja med Märtha Louise og Haakon.
Kronprinsfamilien. Skaugum var familiens hjem gjennom hele oppveksten. Foto: NTB
18. august 1980

Vanlig skole, vanlig klasse

Med skoleransel og mor med paraply gikk han inn dørene på Smestad skole i Oslo — den samme offentlige barneskolen faren hadde begynt på 35 år tidligere, i 1945. Kong Harald var den første norske tronarvingen som gikk i vanlig klasse med andre barn. Sønnen gjorde det samme, og fortsatte senere på Kristelig Gymnasium.

Prins Haakon Magnus med skoleransel på første skoledag ved Smestad skole i 1980.
18. august 1980. Første skoledag. Til venstre, med paraply, kronprinsesse Sonja. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
1980-tallet

Bestefar var konge

Haakon vokste opp med kong Olav tett på. For nordmenn var Olav folkekongen. For Haakon var han også bestefar, og den første regjerende kongen han fikk se på nært hold.

Kong Olav sammen med barnebarna om bord på Kongeskipet Norge i 1980.
27. juli 1980. Kong Olav med barnebarna om bord på Kongeskipet Norge. Foto: Svein Hammerstad / NTB

Et bilde fra Skaugum i 1982 viser kong Olav, kronprins Harald og prins Haakon sammen. Det er et enkelt familiebilde. Men samtidig et bilde av tre generasjoner konger.

Kong Olav, prins Haakon Magnus og kronprins Harald foran Skaugum i 1982.
17. september 1982. Kong Olav, prins Haakon Magnus og kronprins Harald. Tre generasjoner som hver skulle bære den norske kronen. Foto: Erik Thorberg / NTB
9. oktober 1988

Konfirmert i Slottskapellet

Oslos biskop Andreas Aarflot forrettet konfirmasjonsgudstjenesten. Forberedelsene hadde han tatt sammen med klassekameratene på konfirmantleir på Risøya ved Arendal, der NTB fotograferte ham mens han vasket gulv med de andre.

Prins Haakon Magnus konfirmeres i Slottskapellet i oktober 1988.
9. oktober 1988. Konfirmasjonen i Slottskapellet. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

17 år gammel kronprins

Tronskiftet i 1991

17. januar 1991

Bestefaren dør, faren blir konge

Kong Olav V døde på Kongsseteren i Holmenkollen. Harald ble konge samme kveld. Og Haakon, bare 17 år gammel, ble Norges kronprins og tronarving.

Den 30. januar, dagen kong Olav ble bisatt fra Oslo domkirke, sto den nye kongefamilien for første gang på slottsbalkongen. På Slottsplassen hadde folk i dagene før tent et hav av lys.

Kong Harald og kronprins Haakon rundt 1991.
1991. Da kong Olav døde i januar, ble Harald konge og 17 år gamle Haakon Norges kronprins. Foto: NTB
Kongefamilien hilser folket fra slottsbalkongen i januar 1991.
30. januar 1991. Den nye kongefamilien hilser folket fra slottsbalkongen for første gang. Foto: NTB
20. juli 1991

Myndig og rett inn i statsråd

Da han fylte 18 samme sommer, kunne han delta i statsråd og tre inn som regent når kongen var forhindret. Den formelle opplæringen var i gang. På 18-årsdagen tok han for første gang sete ved statsrådsbordet på Slottet, og samme kveld holdt han sin første offisielle tale, som takk for maten etter regjeringens middag på Akershus slott.

Kronprins Haakon deltar for første gang i statsråd på Slottet 20. juli 1991.
20. juli 1991. Første statsråd, på dagen han ble myndig. Foto: NTB arkivfoto

Uniform og universitet

Utdanningen

1992–1995

I uniform

Etter videregående gikk veien til Forsvaret. Haakon begynte i Sjøforsvaret — befalsskolen i Horten — og tok senere offisersutdanning ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Våren 1995 tok han imot eksamenspapirene fra skolesjefen sammen med de andre elevene på kullet.

Militærutdanningen ble en del av forberedelsene til den framtidige rollen som statsoverhode.

Kronprins Haakon under den militære utdanningen ved Sjøkrigsskolen.
1994. Under utdanningen ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Foto: NTB
Kronprins Haakon mottar eksamenspapirene fra Sjøkrigsskolen i 1995.
30. mai 1995. Eksamenspapirene fra Sjøkrigsskolen. Foto: Morten Hvaal / NTB
12. februar 1994

Fakkelen i Lysgårdsbakkene

Midt i utdanningen kom øyeblikket som gjorde ham kjent for et verdenspublikum. Under åpningsseremonien for OL på Lillehammer kom skihopperen Stein Gruben ned bakken med fakkelen og ga den videre til kronprinsen, som tente OL-ilden.

Tjue år senere fortalte han selv at det gikk litt annerledes for seg enn det så ut: musikken og løpet kom i utakt, og ilden ble til slutt tent teknisk av en mann fra Drammen som trykket på en knapp.

Kronprins Haakon tenner OL-ilden under åpningsseremonien på Lillehammer i 1994.
12. februar 1994. Åpningsseremonien i Lysgårdsbakkene. Foto: NTB
1996–2003

Student i California

Deretter dro Haakon ut. Ved University of California, Berkeley studerte han statsvitenskap og tok bachelorgraden i 1999. Senere fulgte et år med forelesninger i statsvitenskap og juss ved Universitetet i Oslo, Utenriksdepartementets aspirantkurs, og en mastergrad ved London School of Economics i 2003.

Utdanningen ga kronprinsen en tydelig internasjonal orientering som senere skulle prege mye av arbeidet hans.

Kronprins Haakon som student ved Berkeley i California.
1990-tallet. Som student ved Berkeley i California. Foto: Knut Nedrås / NTB

Rockeprinsen

1999–2001

Sommeren 1999

Et annet miljø

Selv om Haakon var født inn i kongefamilien, søkte han også mot miljøer som lå nærmere hverdagen til vanlige nordmenn. Musikken ble en viktig del av dette. Han var interessert i rock og festivaler, og gjennom musikkmiljøet fikk han kontakt med mennesker utenfor hoffet og de tradisjonelle kongelige kretsene.

Sommeren 1999 traff han Mette-Marit Tjessem Høiby på Quart-festivalen i Kristiansand. Hun hadde ingen bakgrunn fra adel eller kongehus. Hun var alenemor, og levde et liv langt fra det mange hadde sett for seg at en norsk kronprins skulle velge.

Møtet skulle få betydning både for Haakons privatliv og for hele kongehuset.

Kronprins Haakon på Quart-festivalen i Kristiansand.
Quart-festivalen. Kronprinsen hygger seg etter konserten med John Spencer Explosion. Året etter møtte han Mette-Marit på samme festival. Foto: NTB
1. desember 2000

Forlovelsen og kontroversene

Forlovelsen mellom Haakon og Mette-Marit ble offentliggjort. Reaksjonene var sterke. Mette-Marit var alenemor, hadde en sønn fra et tidligere forhold og hadde ingen kongelig eller aristokratisk bakgrunn. I tillegg ble det stilt spørsmål ved hennes tidligere liv og miljøet hun hadde vært en del av.

For mange ble forholdet et symbol på et mer moderne kongehus. For andre var det uklart om hun hadde den bakgrunnen og erfaringen som krevdes av en framtidig kronprinsesse. Debatten ble så omfattende at Mette-Marit selv måtte snakke offentlig om fortiden sin, på en egen pressekonferanse i Slottets ballsal tre dager før vielsen.

Haakon sto likevel fast ved valget.

Kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby etter at forlovelsen ble offentliggjort.
1. desember 2000. Forlovelsen utløste en av de største offentlige debattene rundt det norske kongehuset i moderne tid. Foto: NTB
25. august 2001

Bryllupet i Oslo domkirke

Biskop Gunnar Stålsett viet dem i Oslo domkirke. 33 år tidligere hadde Harald giftet seg med Sonja i den samme kirken etter at også deres forhold hadde utfordret forestillingene om hvem en norsk tronarving kunne gifte seg med. Kronprins Frederik av Danmark var forlover.

Nå fikk Norge en ny kronprinsesse.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit utenfor Oslo domkirke etter vielsen i 2001.
25. august 2001. Utenfor Oslo domkirke etter vielsen. Foto: Lise Åserud / NTB

I kongens sted

Regenten og familien

2003

Fra kronprins til regent

Allerede i 2003 fikk Haakon prøve rollen som ventet. Da kong Harald ble operert for kreft, fungerte kronprinsen som regent. Han ledet statsråd — og han holdt den tradisjonelle nyttårstalen.

I årene som fulgte skulle det skje flere ganger. Når Harald var syk eller på annen måte forhindret, trådte Haakon inn. Etter hvert ble han en erfaren stedfortreder for faren: statsråd, audienser, ambassadørmottakelser og vertskap for statsbesøk.

Kronprinsregent Haakon tar imot en ambassadør i høytidelig audiens på Slottet.
Høytidelig audiens. Kronprinsregenten tar imot Nepals nye ambassadør på Slottet. Foto: NTB
2003

Tilbake til barndomshjemmet

Haakon og Mette-Marit flyttet inn på Skaugum. Kronprinsen vendte dermed tilbake til huset hvor han selv hadde vokst opp — denne gangen som familiefar. Med Mette-Marit fulgte også sønnen hennes, Marius Borg Høiby, inn i kronprinsfamilien.

21. januar 2004

En historisk fødsel

Prinsesse Ingrid Alexandra ble født på Rikshospitalet. Kronprinsen møtte pressen utenfor sykehuset samme ettermiddag:

«Tronarvingen veier 3686 gram og er 51 centimeter lang.»

Kronprins Haakon, Rikshospitalet, 21. januar 2004

Fødselen var historisk. 14 år tidligere hadde Stortinget endret Grunnloven. Fram til da hadde gutter gått foran jenter i den norske arverekken. Det var grunnen til at Haakon sto foran sin to år eldre søster. Fra 1990 skulle det eldste barnet gå foran, uansett kjønn. Den nye regelen ble ikke gjort fullt tilbakevirkende og endret derfor ikke Haakons plass. Men den gjaldt for barna hans.

Haakon og Mette-Marit med prinsesse Ingrid Alexandra under dåpen i Slottskapellet.
17. april 2004. Dåpen i Slottskapellet. Far og datter representerer to forskjellige regler for den norske tronen: Haakon gikk foran sin eldre søster fordi han var gutt, Ingrid Alexandra beholdt plassen fordi hun var eldst. Foto: Tor Richardsen / NTB

Ingrid Alexandra var Haakon og Mette-Marits førstefødte, og dermed nummer to i arverekken, rett bak faren. For første gang hadde Norge en jente i den direkte arverekken som ikke kunne miste plassen sin dersom foreldrene senere fikk en sønn. Det var en liten revolusjon i et kongehus der tronen gjennom generasjoner hadde gått fra far til sønn.

Prinsesse Ingrid Alexandra på plass under en høytidelig oppstilling og utdeling av vernedyktighetsmedaljen i Skjold leir i Målselv i Troms tirsdag. Faren hennes, kronprins Haakon skal også inspisere ingeniørbataljonen senere samme dag. Prinsessens siste dag av verneplikten ved Ingeniørbataljonen er fredag denne uken.
17. april 2004. Haakon gikk foran sin eldre søster fordi han var gutt. Ingrid Alexandra beholdt plassen sin fordi hun var eldst. Foto: Heiko Junge / NTB
3. desember 2005

Lillebroren kom året etter

Prins Sverre Magnus ble født. Lik arverett var ikke lenger bare en bestemmelse i Grunnloven. Den var blitt synlig i kongefamilien: han ble nummer tre i rekken, bak storesøsteren.

Kronprins Haakon møter pressen på Rikshospitalet etter fødselen av prins Sverre Magnus.
3. desember 2005. Nybakt far, på Rikshospitalet. Foto: Lise Åserud / NTB
Prins Sverre Magnus på farens fang under fotograferingen på Skaugum i 2006.
2. mars 2006. Familien vokste på Skaugum. Storesøster Ingrid Alexandra beholdt plassen foran lillebroren i arverekken. Foto: Lise Åserud / NTB

Ved siden av rollen

  • 2001: Kronprinsparets Fond opprettes med midler fra bryllupsgavene — et varig arbeid for unge i utsatte situasjoner.
  • 2003: Utnevnt til goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram, UNDP.
  • 2006: Med på å stifte Global Dignity, sammen med John Hope Bryant og Pekka Himanen.

«Gatene er fylt av kjærlighet»

25. juli 2011

25. juli 2011

Rådhusplassen, tre dager etter

Haakon sto foran en folkemengde på Rådhusplassen i Oslo. Tre dager tidligere var 77 mennesker blitt drept i terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya. Mer enn 150 000 mennesker deltok på rosemarkeringen.

Haakons ord ble stående igjen som et av de sterkeste øyeblikkene fra hans tid som kronprins:

«I kveld er gatene fylt av kjærlighet.»

Kronprins Haakon, Rådhusplassen, 25. juli 2011
En tydelig rørt kongefamilie på Rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011.
25. juli 2011. En tydelig rørt kongefamilie på rådhusplassen. Foto: Erlend Aas / NTB

Neste generasjon — og tronskiftet

2022–2026

Familielivet

Et aktivt familieliv

Haakon har alltid vært glad i friluftsliv og fysisk aktivitet. Særlig ski har vært en viktig del av livet hans, og som familiefar har han gjerne tatt med barna ut. For kronprinsen har dette vært en måte å gi barna en mest mulig vanlig oppvekst på, samtidig som familien har delt en interesse mange nordmenn kjenner seg igjen i.

Kronprins Haakon på skitur sammen med barna.
Skiturene. Kronprins Haakon på ski på Strandafjellet. Cornelius Poppe / NTB
21. januar 2022

Ingrid Alexandra blir myndig

Prinsesse Ingrid Alexandra fylte 18 år, markert med en offisiell feiring på Slottet med kongelige gjester fra hele Europa. Myndighetsdagen markerte også starten på hennes egen gradvise forberedelse til rollen som ventet: hun fikk eget kontor på Slottet og begynte etter hvert å gjennomføre flere offisielle oppdrag.

Senere fulgte førstegangstjeneste i Ingeniørbataljonen i Brigade Nord i 2024–2025, og deretter studier i samfunnsfag.

Kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra.
Tre generasjoner. Kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra — den direkte arverekken. Lise Åserud / NTB
25. august 2023

Femti år

Kronprinsparet fylte begge 50 år sommeren 2023. Markeringen ble en fest i bakgården på Slottet, med inviterte gjester fra hele landet og hele familien til stede.

Kronprinsfamilien på bakgårdsfesten på Slottet i august 2023.
25. august 2023. Bakgårdsfesten på Slottet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
2024–2026

Stadig oftere i kongens sted

Etter hvert som kongens helse svingte, tok kronprinsen over flere av de faste pliktene. Tittelen kronprinsregent gikk fra å være noe som dukket opp et par ganger i året, til å bli en gjenganger i Slottets kalender.

Kongefamilien tar imot Islands president på Slottet i april 2025.
8. april 2025. Statsbesøket fra Island — kongen som vert, kronprinsen som den som bar mer og mer av programmet. Foto: Lise Åserud / NTB
17.–25. august 2026

De siste ukene

Mandag 17. august ble kong Harald lagt inn på Rikshospitalet etter en legeundersøkelse. Kronprinsen overtok som regent samme uke. I dagene som fulgte kom kronprinsparet til og fra sykehuset, ofte flere ganger i døgnet.

Tirsdag 25. august hadde de sølvbryllup. Den offisielle feiringen ble utsatt; dagen ble markert privat med familien. Kronprinsessen var fortsatt under rehabilitering etter en lungetransplantasjon i juni.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit ankommer Rikshospitalet i august 2026.
27. august 2026. Ankomst Rikshospitalet. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
28. august 2026

Kong Haakon VIII

Kong Harald V døde på Rikshospitalet fredag morgen, 89 år gammel. Han hadde da vært Norges konge siden 1991. Tronen gikk videre til sønnen.

Haakon var 53 år gammel og hadde vært kronprins i mer enn 35 år — lengre enn noen annen norsk tronarving. Et liv som tronarving var over. Et nytt kongeliv hadde begynt.

Samtidig rykket Ingrid Alexandra fram som nærmeste arving til tronen. Kongerekken som Haakon selv ble født inn i, hadde gått fra menn til menn gjennom generasjoner. Den neste kan se annerledes ut.

Kong Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra.
Tronskiftet. Kong Haakon VIII og den neste i arverekken, Ingrid Alexandra.
Folk kommer til Slottsplassen med lys og blomster 28. august 2026.
28. august 2026. Slottsplassen fredag formiddag. Foto: Javad Parsa / NTB

Det som venter

Fire ting skjer nå

Kongen er konge fra det øyeblikket forgjengeren er død. Resten er formaliteter — men formaliteter Grunnloven og tradisjonen krever.

Ekstraordinært statsråd

Fredag 28. august klokken 11.30 på Slottet. Her møtte den nye kong Haakon regjeringen for første gang som konge, og kunngjorde kongenavnet og valgspråket sitt.

Eden i Stortinget

Grunnloven § 9 krever at kongen avlegger ed til Grunnloven for Stortinget. Kong Harald avla sin fire dager etter kong Olavs død i 1991. Dato er ikke kunngjort.

Bisettelsen av kong Harald

Tid og sted er ikke offisielt kunngjort. Flaggene står på halv stang fram til seremonien er over.

En eventuell signing

Kroning ble strøket av Grunnloven i 1908. Kong Olav gjeninnførte likevel en kirkelig signing i Nidarosdomen i 1958, og kong Harald og dronning Sonja fulgte i 1991. Om den nye kongen velger det samme, er ikke kjent.

Femtitre år i bilder

Klikk på bildene for full bildetekst.

Den nyfødte prins Haakon Magnus med foreldrene på Rikshospitalet i 1973.
1973. Nyfødt på Rikshospitalet.
Kong Olav V, kronprins Harald og dåpsbarnet i Slottskapellet i 1973.
1973. Tre generasjoner ved døpefonten.
Prins Haakon Magnus og prinsesse Märtha Louise på ski ved Skaugum.
1978. Søsknene på Skaugum.
Kronprins Harald og kronprinsesse Sonja med Märtha Louise og Haakon.
Oppveksten. Kronprinsfamilien på Skaugum.
Prins Haakon Magnus med skoleransel på første skoledag ved Smestad skole i 1980.
1980. Første skoledag på Smestad.
Kong Olav med barnebarna om bord på Kongeskipet Norge i 1980.
1980. Bestefar var konge.
Kong Olav, prins Haakon Magnus og kronprins Harald foran Skaugum i 1982.
1982. Tre generasjoner konger.
Prins Haakon Magnus konfirmeres i Slottskapellet i oktober 1988.
1988. Konfirmasjonen.
Kong Harald og kronprins Haakon rundt 1991.
1991. Far og sønn, konge og kronprins.
Kongefamilien hilser folket fra slottsbalkongen i januar 1991.
1991. Balkongen etter Olavs død.
Kronprins Haakons første statsråd på Slottet i 1991.
1991. Første statsråd, 18 år gammel.
Kronprins Haakon under utdanningen ved Sjøkrigsskolen i Bergen.
1994. Sjøkrigsskolen i Bergen.
Kronprins Haakon tenner OL-ilden under åpningsseremonien på Lillehammer i 1994.
1994. OL-ilden i Lysgårdsbakkene.
Kronprins Haakon mottar eksamenspapirene fra Sjøkrigsskolen i 1995.
1995. Eksamen fra Sjøkrigsskolen.
Kronprins Haakon som student ved Berkeley i California.
1990-tallet. Student i California.
Kronprins Haakon på Quart-festivalen i Kristiansand.
Quart. Festivalen der de møttes.
Kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby da forlovelsen ble offentliggjort i 2000.
2000. Forlovelsen kunngjøres.
Brudeparet utenfor Oslo domkirke etter vielsen i 2001.
2001. Utenfor Oslo domkirke.
Kronprinsregent Haakon i høytidelig audiens på Slottet.
Regenten. Høytidelig audiens på Slottet.
Kronprinsparet med prinsesse Ingrid Alexandra under dåpen i Slottskapellet i 2004.
2004. Dåpen i Slottskapellet.
Prinsesse Ingrid Alexandra, nummer to i arverekken etter faren.
Arverekken. To regler for én trone.
Kronprins Haakon på Rikshospitalet etter fødselen av prins Sverre Magnus i 2005.
2005. Sverre Magnus er født.
Prins Sverre Magnus på farens fang på Skaugum i 2006.
2006. Familien vokser på Skaugum.
Kongefamilien på Rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011.
2011. Rådhusplassen.
Kronprins Haakon på ski på Strandafjellet.
Skiturene. På ski på Strandafjellet.
Kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra.
Tre generasjoner. Den direkte arverekken.
Kronprinsfamilien på bakgårdsfesten på Slottet i 2023.
2023. Femtiårsfesten på Slottet.
Kronprinsregent Haakon i uniform på Slottet.
2024. Kronprinsregent i uniform.
Kongefamilien tar imot Islands president på Slottet i 2025.
2025. Statsbesøket fra Island.
Kronprinsparet ankommer Rikshospitalet i august 2026.
2026. De siste dagene.
Kong Haakon VIII og prinsesse Ingrid Alexandra.
2026. Tronskiftet.
Blomster og lys på Slottsplassen 28. august 2026.
2026. Slottsplassen.
1 / 32

Om saken

Alle bilder er hentet fra NTBs arkiv. Bildetekstene bygger på NTBs originale bildetekster. Opplysningene er kontrollert mot kongehuset.no, Store norske leksikon, Stortinget, regjeringen.no, NTB, NRK, VG, Aftenposten og Dagbladet.

Opplysninger som ikke lot seg bekrefte i to uavhengige kilder, er holdt utenfor.

ABC Nyheter · 28. august 2026