Dette bør du se etter på visning

Denne artikkelen ble først publisert av Fin ansavisen.

Kjøp av bolig er en av livets dyreste investeringer. Da er det viktig å holde tunga rett i munnen og unngå at man kjøperen katta i sekken. Finansavisen har derfor spurt eiendomsmeglere og takstmenn om man hva som er viktigst å sjekke på visning.

Spør på vinteren, men ikke på sommeren

– Når jeg har visning på vinteren, spør nesten alle om strømkostnadene. Men på sommeren er det nesten ingen som lurer på det samme, fremhever Susanna Hjelset.

Hun jobber til daglig som eiendomsmegler i Nordvik, og har opplevd både gode og dårlig tider. Nå som boliglånsrenten er «høy», i hvert fall sammenlignet med under pandemien, bør man også spørre om overtagelsestidspunkt, råder hun.

– Mellomfinansiering er ikke akkurat gratis med dagens rentenivå, så det kan være lurt å finne ut av når selger ønsker at en eventuell overtagelse skal finne sted, slik at man kan planlegge deretter, legger Hjelset til.

Sjekker egne boliger med AI

Finansavisen skrev nylig om verktøyet visning.ai, som bruker kunstig intelligens til å analysere og oppsummere lange tilstandsrapporter. Boligverktøyet foreslår også konkrete spørsmål interessenten bør stille megleren på visning ut ifra feilene og manglene som dukker opp.

Eiendomsmegler Susanna Hjelset kjører sine egne salgsoppgaver gjennom kunstig intelligens, for å sjekke hva interessentene kommer til å spørre om. Foto: Nordvik

– Jeg har faktisk begynt å bruke visning.ai på egne boliger jeg selger, ler hun.

Dermed er hun bedre forberedt på hvilke eventuelle spørsmål som vil komme.

– En annen ting man bør spørre om, og som mange glemmer, er om sameiet eller borettslaget har noen større oppussingsplaner. Det kan fort bli en dyr overraskelse om det dukker opp i ettertid.

Noe dog mange interessenter faktisk husker å spørre om, er hvordan naboene er.

– Kan dere meglere svare på det, da? Dere har jo aldri bodd der selv?

– Det er selvfølgelig ikke alt vi kan vite, men ofte pleier vi å spørre selgeren om dette på forhånd. I de fleste tilfeller svarer de da ærlig, og det plikter de faktisk også å gjøre. Så handler det for megleren om å legge det frem på en riktig og diplomatisk måte når en blir spurt.

– Spør om boligen har ligget ute før

Hjelset påpeker også at selv om det elektriske anlegget blir nevnt i salgsoppgaven, så har ikke takstmenn fagkunnskapen til å gi en utvidet tilstandsrapport om dette. Ofte sjekkes kun det visuelle.

– Da kan det være lurt å ha med en elektriker på visning, eller i hvert fall ta noen bilder slik at man kan spørre om det i ettertid.

– Hva med planløsning? Det må da være mange som lurer på om de kan flytte kjøkkenet, for eksempel?

– Ja, det er et veldig vanlig spørsmål. Ofte forsøker vi meglere å undersøke dette i forkant. Det kan eksempelvis handle om hvor vannrørene går. Kanskje oppdages det at naboens rør går inntil en tilstøtende vegg, slik at man kan koble seg på det. Men vi meglere gir ingen garantier på at endringer i planløsningen er gjennomførbare. Det må kjøper undersøke, vurdere og eventuelt risikere selv.

Nordvik-megleren fremhever også viktigheten av å sjekke tilstanden på kjøkken, bad og vinduer, da dette ofte er dyrt å fikse på om noe skulle vise seg å være feil.

– Til slutt vil jeg anbefale å spørre om boligen har ligget ute for salg tidligere, og i så fall om hva den lå ute for sist.

– Jeg vil også oppfordre interessenter til å ikke snu i døren om man ser at det er mange andre på visningen. Det hender både titt og ofte at boliger med mange på visning ikke nødvendigvis går skyhøyt over prisantydning, og omvendt.

Dette er de dyreste og viktigste rommene

Takstmann Martin Sjønnessen anbefaler interessenter å sette seg godt inn i tilstandsrapporten i forkant. På den måten kan de finne ut av hva som er viktig å se ekstra nøye på under selve visningen.

– Man bør kikke ekstra nøye på dyre momenter som bad, kjøkken og det elektriske anlegget.

– Hva krangles det mest om i ettertid?

– Uenigheter om badet. Det handler om utførelse og avvik som burde vært avdekket på forhånd. Da ender man opp med at kjøperen reklamerer på badets tilstand.

Takstmann Martin Sjønnesen råder interessentene til å sjekke tilstanden på bad, kjøkken, det elektriske anlegget, loftet, taket, kjelleren og dreneringen – for å nevne noe. Foto: Privat

Sjønnesen påpeker også at en takstmann ikke har spisskompetanse i elektrofaget, og råder også, som Hjelset, om å ta med en fagkyndig på visning.

– Det kan også være lurt å spørre om hvordan eieren opplever at det elektriske anlegget fungerer, og om det er gjort noe arbeid på det i nyere tid.

Hva gjelder alternative plantegninger, som i mange tilfeller er utarbeidet til annonsen, påpeker takstmannen at disse bare er ment som et forslag til hvordan det kan bli.

– Vi gir ingen garantier for at eventuelle endringer er gjennomførbare. Ofte kommer selger eller megler til oss med et ønske om en alternativ plantegning, som skal se «sånn og sånn» ut. Vi kan tegne den opp, men det er kjøperen selv som har undersøkelsesplikt på gjennomførbarheten av dette.

Sjønnesen tipser også om å sjekke tilstanden på drenering, kjeller, tak og loft.

– Dette er ofte ting som kan være dyrt å fikse, så her kan det være lurt å ta en ekstra kikk.

Noen ting kan kun oppleves

Det aller viktigste er å finne ut om det faktisk er en leilighet du kan trives i, mener eiendomsmegler Eirik Kjølstad Sandberg i Fjord&Partners. Han påpeker at veldig mye tross alt står i salgsoppgaven. Det er likevel ikke alt en kan få med seg ved å kun sitte hjemme og nilese:

Eiendomsmegler Eirik Kjølstad Sandberg i Fjord&Partners påpeker at solforhold og naboskap er vanskelig å lese seg til i en salgsoppgave. Foto: Truls Qvale

– Det kan også være lurt å dra på visningen for å få en følelse av interessen fra de andre, slik at du ikke ender opp med å by for mye, råder han.

Sandberg tipser også om at man burde sjekke ting som ikke er like lett å se utifra en salgsoppgave. Det kan eksempelvis handle om solforhold, naboskap eller lignende.

– Det går for øvrig et rykte om at Olav Thon skal ha kalt kjeller og loft for «byggets lunger», nettopp fordi de gir et klarere bilde av byggets generelle tilstand. Dette kan igjen gi en pekepinn på mulige uforutsette kostnader eller økt fellesgjeld i fremtiden, og bør undersøkes nærmere, påpeker han.