I dag fyller Internett 50 år

Professor Leonard Kleinrock, fotografert i laboratoriet ved University of California Los Angeles der den første internettmeldingen ble sendt, den 29. oktober 1969. Nå kommer Internetts pappa med en advarsel knyttet til oppfinnelsen han skapte. Foto: AFP / NTB scanpix.
Professor Leonard Kleinrock, fotografert i laboratoriet ved University of California Los Angeles der den første internettmeldingen ble sendt, den 29. oktober 1969. Nå kommer Internetts pappa med en advarsel knyttet til oppfinnelsen han skapte. Foto: AFP / NTB scanpix.

Den 29. oktober 1969 ble den første internettmeldingen sendt mellom to datamaskiner. Nå kommer mannen bak med en advarsel. – Vi er i ferd med å miste evnen til å tenke.

Den aller første internettmeldingen ble sendt fra en datamaskin ved University of California i Los Angeles til en datamaskin ved Stanford Research Institute 600 kilometer unna. Klokken var 22.30 den 29. oktober 1969.

I den ene enden satt Leonard Kleinrock, en ledende professor i datavitenskap, og en håndfull studenter på universitetet i California. I den andre enden, en lignende gruppe ved universitetet i Stanford.

Meldingen besto av to små bokstaver. «Lo», som egentlig var første del av en loginn-beskjed, men mottakermaskinen krasjet før ordet LOGIN var skrevet ferdig.

Dermed kan man si at den aller første internettmeldingen var av den litt kryptiske sorten.

Likevel kan øyeblikket, og ikke minst startskuddet det markerte, kanskje best sammenlignes med da den tyske gullsmeden Johann Gutenbergs oppfant boktrykkerkunsten i 1450 eller som et slags kommunikasjonsmessig Big Bang.

De to bokstavene som ble sendt denne oktoberkvelden for nøyaktig 50 år siden utviklet seg nemlig til å bli internett, slik vi kjenner det. Et verdensomspennende nettverk som har revolusjonert både informasjonstilgangen vår og vår måte å kommunisere på. Med internett kan hvem som helst på jorden nå ut til hele verden i sanntid. Med tekst, lyd, bilder og video.

Les også: Nesten alle eldre bruker internett

Men internettpioneren som har fått mye æren for å stå bak den teknologiske revolusjonen, kommer i dag med et varsku.

Saken fortsetter under bildet

Loggboksnotatet fra 29. oktober 1969. Klokken er 22.30. Talked to SRI. Host to Host. Foto: University of California.
Loggboksnotatet fra 29. oktober 1969. Klokken er 22.30. Talked to SRI. Host to Host. Foto: University of California.

Advarer

Til den britiske avisen The Telegraph sier nå 85 år gamle Leonard Kleinrock at han frykter internett har ført til at vi har begynt å miste evnen til å tenke.

– Nye ideer kommer ikke bare av seg selv. Mye av tenkingen min foregår når jeg har lagt meg, når jeg dusjer, når jeg kjører – og jeg ikke har mulighet til å distrahere meg selv med alle disse teknologiske hjelpemidlene. Jeg tror virkelig vi er i ferd med å miste evnen til å holde på ting i hjernen og arbeide med det der, sier Kleinrock.

Da den første internettmeldingen ble sendt i 1969 var ikke navnet internett ennå i bruk. I stedet handlet det om Arpanet, et militært system som knyttet sammen datamaskiner fra eliteuniversitetene langs øst- og vestkysten av USA i frykt for at atombomber sendt mot storbyer skulle slå ut USAs datakraft.

Først i 1972, da eposten hadde blitt oppfunnet og straks utgjorde 75 prosent av bruken av Arpanet, innså Kleinrock at datanettverket som hadde fått sin spede begynnelse tre år tidligere ikke handlet om datamaskiner som snakket med datamaskiner. Det handlet om sosiale nettverk. Folk som snakket med folk.

Les også: Vil fikse internett: – Kommer til å bli en like stor endring som internett var i sin tid

Negative sider

Det tok nesten to tiår før de akademiske brukerne av Arpanet innså at nettverket de hadde skapt også kunne ha en mørk bakside.

I 1988 dukket det første viruset opp, og i 1994 skrev to advokater internetthistorie da de postet den samme reklamen på 5500 diskusjonsforum, i det ettertiden har sett på som det første eksempel på spam.

På starten av nittitallet ble også World Wide Web utviklet og gjort allment tilgjengelig. Dermed skjøt antallet brukere etter hvert i været. Og med dem, kommersielle tjenester. Og spam, hacking, svindel, utpressingprogrammer ...

Se video: Her ble internett født

– Jeg pleide å si at internett bare var i barndommen. At det oppførte seg dårlig, var ulydig, uberegnelig, men at det forhåpentligvis ville vokse dette av seg. Det skjedde ikke. Faktisk ble det bare verre, forteller Kleinrock til Telegraph.

Han tar litt av skylden for dette selv og uttrykker anger for at de ikke bygde det han kaller «sterk brukerautentisering» og «sterk filautentisering», fra dag én.

Ifølge Kleinrock ville det ha kunnet dempe den negative utviklingen.

Les også: Internett-veteran advarer mot tap av personopplysninger

«Late forbrukere»

Internetts pappa retter også pekefingeren mot det han kaller de late forbrukerne, de som han mener har ignorert ansvaret de har for å ta vare på internett og kjempe for sine rettigheter.

– De har en plikt til å bekymre seg over hvordan personvernet deres misbrukes, mener Kleinrock. At så mange har overgitt seg her, tror han er knyttet til den gjengse holdningen om at «alt på internett skal være gratis», en holdning han anklager for nesten å ha tatt livet av både musikk- og avisindustrien.

Les også: Færre ser TV og leser papiraviser – mer tid går med til dataspill og internett

Ga alle en stemme

Men alt er ikke bekmørkt. Til Telegraph gir Kleinrock uttrykk for at han er glad for at internett også har gitt alle en stemme.

– Du kan være fattig, stygg, du kan ha bananskall liggende og slenge over alt, og du kan fortsatt nå ut til millioner av mennesker, umiddelbart og anonymt, uten at det koster verken tid eller penger.

Om sin rolle som internetts pappa svarer den 85 år gamle dataprofessoren at det ikke er noe han dveler ved. Allerede i 1909 beskrev den amerikansk-serbiske vitenskapsmannen og oppfinneren Nikola Tesla et system som minner om dagens internett.

– Dette ville ha skjedd uansett, uavhengig av om vi hadde blitt født eller ikke. Det lå i luften. Visjonen var der, den måtte bare vente på teknologien for å bli realisert.

Les også: «Mannen som oppfant det 20. århundret»

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden