Meny

– Tenk deg om to og tre ganger før du takker ja til mikrochip i hånden

Reiseselskapet TUI er et selskap som har tilbudt sine ansatte å få en slik chip implantert. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Verken Datatilsynet, LO eller NHO synes det er uproblematisk at ansatte ved norske arbeidsplasser får tilbud fra arbeidsgiver om å få implantert en mikrochip i hånden.

Som ABC Nyheter skrev torsdag, er interessen økende for mikrochipper som plasseres under huden i hånden. Særlig i Sverige hvor tusenvis fått et slikt implantat, og Sveriges statsbaner tilbyr reisende å ha billettene sine på slike chipper.

Reiseselskapet TUI har tilbudt sine ansatte å få en slik chip implantert. Først på kontoret i Stockholm, men denne uken også på Oslo-kontoret. Bruken begrenser seg til ting som å åpne dører på kontoret, logge inn på printeren og betale for mat i kantina.

– Det er visse forenklinger, men ingen revolusjon akkurat, sa TUIs nordiske sjef Alexander Huber, som selv har vært «chippet» i halvannet år, til ABC Nyheter torsdag.

Ordningen i TUI er frivillig, og totalt har rundt 100 ansatte i selskapet takket ja.

Bakgrunn: Mikrochip i hånden: – Dette er ingen døgnflue, det kommer til å ta av

– Ikke helt greit

NFC-chip:

Nærfeltskommunikasjon (NFC, kort for: near field communication) er en nettverksteknologi som gjør at to enheter kan kommunisere med hverandre trådløst over korte avstander (ca. 4–20 cm).

I teorien kan alt som benytter NFC-teknologi legges inn i chippen.

Selv om de ansatte får valget, mener direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon ikke det er helt uproblematisk å tilby dette på en arbeidsplass.

– Dette er ikke helt greit, sier han til ABC Nyheter.

– I utgangspunktet er det frivillig og arbeidstaker kan velge. Men i arbeidslivet er det ikke alltid så lett å velge hvis du får tilbud om noe fra sjefen, fortsetter han.

– Det er svært viktig at folk ikke føler det som et press å få satt inn en slik chip. De må føle at de kan si nei. Arbeidsgiver må legge til rette for det. Frivillighet må være 100 prosent ekte, sier Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. Foto: Åsa Mikkelsen

Thon understreker at dersom man lanserer noe som dette, er det svært viktig at det er ordentlig frivillighet og at de ansatte ikke føler seg presset til å takke ja.

– Man kan se for seg situasjoner der en del ansatte ønsker dette og en del ikke ønsker det. Kanskje for eksempel yngre ønsker det, mens eldre arbeidstakere ikke ønsker det. Det kan etter hvert legge press på de som ikke vil være med på en slik ordning, sier direktøren i Datatilsynet.

Han mener også det er lurt å spørre seg: Hvis man åpner denne døren, hva åpner man døren til?

Kan NFC-chippen hackes?

– Hvor sikker er en slik NFC-chip? Kan den hackes?

– Svaret er både ja og nei, sier seniorrådgiver Vidar Sandland i Norsis til ABC Nyheter.

Han forklarer at slike chipper kan være så mangt, så det er vanskelig å si noe generelt.

– Det finnes utrolig mange variasjoner. Det kan være low frequency, high frequency, med og uten kryptering … Det kan være en chip som har en enkel bruker-ID som ikke kan programmeres, mens andre chipper kan programmeres og reprogrammeres.

– Det går an å hacke noen av dem og stjele IDen bare ved å være nært nok. Mens det er andre som det er svært vanskelig eller nesten umulig å hacke.

Han forklarer at Norsis ikke har mye erfaring med slike implanterte chipper, fordi det er såpass få som benytter disse.

– Men når det gjelder teknologien er det ikke store forskjellen på om den er implantert i kroppen eller ligger i et kort.

Ulempen er hvis noen har kopiert chippen i kroppen og den ikke kan reprogrammeres, må den byttes ut hvis den for eksempel benyttes til adgangskontroll, forklarer Sandland.

– Mange hoteller bruker slik teknologi i sine nøkkelkort og der er det noen som gjør det på en veldig god måte, mens andre gjør det på en dårlig måte, slik at man kan skaffe seg uautorisert tilgang, sier Norsis-rådgiveren til ABC Nyheter.

– I dag brukes chippen til å åpne dører, bruke kopimaskinen og for å betale i kantina. Det blir mer problematisk når man begynner å bruke den til flere ting, sier Thon og fortsetter:

– Særlig hvis arbeidsgiver ser på det som en billig løsning, ved at man slipper å bruke forskjellige kort og har alt samlet på en chip i stedet, kan det legge press på arbeidstaker.

I tillegg er det viktig å tenke på sikkerheten, understreker direktøren.

– Man må være sikker på at dette ikke er data som kan hackes eller manipuleres på noe vis. Det kan være en relativt dramatisk situasjon hvis man har en implantert chip som blir hacket, sier han.

Les også: Google sporer deg enten du vil eller ikke

– Uten en tydelig avtale bør ingen si ja

Foreløpig er det ikke mange i Norge som har fått implantert en chip i hånden. De fleste som har dem, har fått dem implantert i egen regi.

Internasjonalt har noen selskaper, blant annet i Sverige, USA og Storbritannia, tilbudt sine ansatte å få satt inn slike chipper.

– Dette er et fenomen vi ser med bekymring på. Hovedproblemet er faren for misbruk, og at du ikke kan legge den fra deg når du ikke er på jobb, sier andre nestleder og digitaliseringsansvarlig i arbeistakerorganisasjonen LO, Roger H. Heimli, til ABC Nyheter.

– Vi vil oppfordre arbeidstakerne til å tenke seg om både to og tre ganger før de sier ja til dette. Det kan oppleves som harmløst, men vi overskuer i dag ikke de langsiktige konsekvensene, fortsetter han.

– Dette er et fenomen vi ser med bekymring på, sier andre nestleder i LO Roger H. Heimli. Foto: Trond Isaksen

Om dette skal tilbys ansatte, er det svært viktig at det er regulert gjennom drøfting og avtaler på den enkelte arbeidsplass, understreker Heimli.

– Da må man ha tillitsvalgte, slik at de ansatte er godt representert i møte med ledelsen når avtalene skal utformes. Uten en tydelig avtale om bruken av slik teknologi bør ingen si ja til å få det implantert, sier han.

Les også: Filmstjernen som fant opp WiFi

– Må vurdere lovligheten av å tilby dette til ansatte

– Som arbeidsgiver og bedrift må man vurdere lovligheten av å tilby ansatte å få implantert mikrochip i hånden, sier avdelingsdirektør Margrethe Meder i NHO. Foto: NHO

Avdelingsdirektør Margrethe Meder i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener bedrifter som ønsker å tilby dette til ansatte, må vurdere lovligheten av et slikt tiltak.

– Som arbeidsgiver og bedrift må man vurdere lovligheten av å tilby ansatte å få implantert mikrochip i hånden, sier hun til ABC Nyheter og fortsetter:

– Jeg er ikke kjent med at bedrifter har henvendt seg til oss for å sjekke om dette er mulig, eller at dette er et utbredt ønske eller behov.

Hun forklarer at det er en rekke lovkrav ved innføring av det som kan oppfattes som kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven, og for behandling av personopplysninger helt generelt.

– I arbeidsforhold kan det også være et spørsmål om den enkeltes samtykke er tilstrekkelig. Hvorvidt noe er et kontrolltiltak, er også noe man må se konkret på. For eksempel vil en ren adgangskontroll, nøkkelkortsystemer, som innføres av sikkerhetsmessige grunner nok ikke være et kontrolltiltak.

Les også: Tyskland med nye krav til Facebook

– Hvis det griper om seg, kan det ha uheldige sider

Direktøren i Datatilsynet tviler på at det er ulovlig for arbeidsgivere å tilby slike implantater til ansatte, når bruksområdet er slik som det er i dag.

– Jeg tror nok ikke dette er ulovlig etter det regelverket vi forvalter, så lenge det er gode prosesser i forkant. Men dette er nytt og det er viktig å tenke gjennom hvorvidt dette er noe man ønsker på samfunnsplan og politisk plan. Er det ikke det, så bør man lovregulere det, sier Thon.

Han understreker at han snakker om en «dum» brikke som kun forstår at noen skal åpne døra eller skrive ut dokumenter.

– Hvis dette griper om seg, så kan det ha uheldige sider. Hvis man for eksempel begynner å logge når de ansatte kommer på jobb, hva de spiser og når på døgnet de tar kopier, så vi det dukke opp helt andre problemstillinger. Det er klare regler for hva man kan registrere om arbeidstakere, sier Thon.

– Hva er ditt råd til arbeidstakere som får tilbud av arbeidsgiver om å få en slik chip implantert?

– Det er svært viktig at folk ikke føler det som et press å få satt inn en slik chip. De må føle at de kan si nei. Arbeidsgiver må legge til rette for det. Frivillighet må være 100 prosent ekte. Folk bør også forsikre seg om at sikkerheten er ivaretatt på en god måte, råder direktøren i Datatilsynet.

Se video: Har fått chip i hånden: – Trodde det skulle være annerledes

Les også: – Robotsex kan bli en avhengighet

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært