75 år siden Den røde armés frigjøring av Auschwitz:Svenske Leon (94) overlevde Auschwitz: – Må holde minnene i live

– Jeg er evig optimist. Jeg har bare håp, sier svenske Leon Weintraub (94) til nyhetsbyrået AP.

94-åringen sitter i leiligheten sin i Stockholm, hvor han har bygd seg godt liv etter en grusom fortid.

Vinteren 1939 ble familien hans sendt til Ghetto Litzmannstadt, en av de største jødiske gettoene før og under andre verdenskrig. Litzmannstadt ble tømt for jøder fem år senere, og familien Weintraub ble plassert på et tog, i retning sør.

Nazistene fortalte dem at de skulle arbeide.

Da familien ankom Auschwitz-Birkenau ble de plassert på ramper. Skrikende vakter instruerer hvem som skal gå hvor, til de livredde og utsultede nyankommende fangene. Nå får Weintraub se moren sin for siste gang.

– «Vi møtes inne», sa hun til meg, for vi trodde jo vi hadde noe å fortsette på inne, har Weintraub tidligere fortalt i et intervju med den tyske journalisten Tobias Schreiner.

Weintraub blir sendt til venstre av en vakt, hvor de arbeidsdyktige ble samlet. Moren og tanten blir sendt til høyre. Til døden.

Unnslapp døden - to ganger

Weintraub, som mistet faren da han var halvannet år, er plutselig alene med søstrene sine i konsentrasjonsleiren. Også de blir separert – Weintraub blir sendt til blokk 10. Nazistene gir ham lange, knallharde arbeidsdager. Når dagen var omme, sov han på det harde gulvet i blokk 10 – som sild i tønne med resten av ungdommene i blokka.

At han unnslapp døden i Auschwitz, er ren tilfeldighet. En kveld så han en gruppe mennesker som var kledd nakne, klare for å sendes videre til en ny leir. I skyggen fra en bygning kledde Weintraub hurtig av seg, snek seg bort, og stilte seg opp med dem. Han forlater Birkenau.

Senere får han vite at hele blokk 10 ble sendt til gasskammeret få dager etter flukten hans.

Weintraub ble sendt mellom flere leirer for arbeid, og skulle igjen unnslippe døden. Han ble plassert på et tog mot Bodensjøen – bokstavelig talt. Toget skulle ende i sjøen, med alle passasjerene fortsatt ombord. Et luftangrep mot tyskerne satte en stopper for dødstogturen, og Weintraub unnslapp.

Dagen etter finner franske soldater en utsultet Weintraub. Kroppsvekten hans er 35 kilo og han er utslått av tyfus.

– Uforståelig at polakker kaller seg nazister

Etter krigen studerte Weintraub medisin i Göttingen i Tyskland og giftet seg med en tysk kvinne. Paret får to barn og flytter til Polen sammen – men det skal ikke ta mange år før han på nytt blir tvunget ut av landet. Den antisemittiske regjeringen i Polen forbyr ham fra å jobbe videre som lege der i 1969.

Hele familien emigrerer til Stockholm. Her bor Weintraub fortsatt. Han blir redd når han ser hvordan tilstandene er i hans hjemland – der antisemittismen brer seg.

– Det er helt uforståelig at etterkommerne av polakker som ble drept av nazister, selv kaller seg nazister i dag, sier Weintraub.

Så lenge det finnes folk som fornekter at holocaust skjedde, må man holde liv i minnene om det massive folkedrapet, mener 94-åringen.

– Jeg synes ikke det gjøres nok for å holde alt det forferdelige som skjedde under krigen friskt i minne. Ved å huske, lar vi det ikke bli glemt. Vi må holde minnene i live, for hendelser som dette bør aldri skje igjen.

Weintraub har en enkel oppfordring til alle:

– Lev og la leve.