Spørreundersøkelse:

Bare én av tre nordmenn tror livet blir bedre

En av tre nordmenn tror livet vil være bedre om ti års tid, viser en ny spørreundersøkelse.
En av tre nordmenn tror livet vil være bedre om ti års tid, viser en ny spørreundersøkelse. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

De mest fremtidsoptimistiske nordmennene bor i Oslo, og familier med mange barn ser ekstra lyst på det neste tiåret, viser en ny undersøkelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er store sprik i befolkningen når det gjelder synet på egen fremtid, og fremtidsoptimismen er begrenset.

Bare én av tre (33 prosent) tror livene deres vil være litt eller mye bedre om ti års tid. Én av fire (23 prosent) tror livet vil utvikle seg i negativ retning.

– Jeg kan forstå at det er mye å bekymre seg for i verden i dag, sier Knut Anton Mork, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, til ABC Nyheter.

Mork trekker frem tre faktorer som påvirker våre fremtidsdrømmer: klima og klimapolitikken, den politiske utviklingen hvor demokratiet svekkes, og den geopolitiske utviklingen hvor forholdet mellom Kina og USA samt Russland og Europa forverres.

Fremtidsforskeren Eirik Newth trekker også frem den urolige tiden vi lever i som en forklaring.

– Selv om sannsynligheten tilsier at nordmenn i 2030 vil være mer velstående, så føler mange også en uro. Det er mange usikkerhetsfaktorer, og det er ikke usannsynlig med en ny konflikt, sier han.

Det er 1012 personer i Norge som i desember har svart på spørsmålet «Hvor godt liv tror du at du vil ha om 10 år?» i en undersøkelse som Norstat har utført på oppdrag for ABC Nyheter.

Internasjonale undersøkelser har over lengre tid vist at nordmenn generelt sett er lykkelige. På FNs World Happiness Report ligger Norge for tiden på tredje plass, kun slått av Finland og Danmark.

Oslo mest positive

Ikke overraskende er ungdommen de største optimistene. I aldersgruppen 18-29 år svarer hele 61 prosent at de tror livet vil bli litt eller mye bedre (15 prosent svarer dårligere). Blant de over 60 år svarer derimot bare åtte prosent positivt, mens 37 prosent tror det vil bli verre, viser den ferske undersøkelsen.

– Her har jo de eldre helt rett! sier en skoggerleende Eirik Newth mens 55-åringen konkluderer:

– Deres fremtid vil jo bli verre.

Det er relativt få forskjeller hvis man ser på den urbaniserte delen av befolkningen, med unntak av Oslo. I hovedstaden tror 42 prosent på en lysere fremtid, mens det i landets øvrige byer med mer enn 5000 innbyggere varierer mellom 32 og 37 prosent.

I det som defineres som «landsbygd» er det derimot bare 20 prosent som svarer positivt på spørsmålet. Fordelt på landsdelene skiller altså Oslo seg positivt ut, mens Nord-Norge ligger på den andre enden av skalen – her er det bare 26 prosent som tror livet vil bli bedre om ti år.

– Interessant at Oslo kommer så godt ut: 42 prosent! Oslo er i endring og mye positivt skjer, sier Ragnhild Bang Nes, psykolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Tror på bedre produkter

Ser man på hustandenes samlede inntekt er de svakeste mest optimistiske. I gruppen hvor inntekten ligger under 300.000 kroner i året svarer 41 prosent at de tror ting vil bedre seg (31 prosent svarer verre). Blant de som har inntekter over 900.000 svarer «bare» 37 prosent at livet nok vil bli bedre (18 prosent verre).

– Vi er som art ofte overoptimistiske – tror vi er smartere og vakrere enn gjennomsnittet med lavere risiko enn andre, sier FHI-forskeren som fortsetter i en epost til ABC Nyheter:

– Og gode og forbedrede kår (oppsving i økonomi og levekår for eksempel) kan forsterke slike effekter. Hadde vært spennende med store oppfølgingsdata for å undersøke endringer over tid i fremtidsoptimismen – for eksempel i forhold til politiske og demografiske endringer, skriver hun.

– Vi er på overtid for en ny økonomisk krise. Dette kombinert med at politiske ledere krangler gjør at vi risikerer en dyp økonomisk krise, påpeker Eirik Newth.

Økonomiprofessor Knut Anton Mork tror man i Norge må tilpasse seg et strammere økonomisk bilde, særlig ettersom det vil bli nødvendig å endre vår produksjon av olje og gass, mens den økonomiske utvikling i verden som helhet vil bli bedre.

– Jeg tror vi fortsatt vil nyte godt av den teknologiske utviklingen og vekst, men ikke i den forstand at forbruket av kjøtt for eksempel vil øke. Jeg tror vi vil oppleve bedre produkter som vil gjøre livet hyggeligere for oss, sier han.

Store familier

Når det gjelder utdanningsnivå øker fremtidsoptimismen med antallet år på skolebenken. Blant de med kun grunnskoleutdanning svarer bare en av fem (20 prosent) positivt, mens det i gruppen som har gått på universitet eller høyskole i mer enn fire år, er en av tre (36 prosent) som svarer det samme. I disse kategoriene tror henholdsvis 31 og 18 prosent at livet vil være verre ti år frem i tid.

Undersøkelsen avdekker også at store hushold er de mest optimisme. Der det kun er én person svarer bare 28 prosent at ting vil bedre seg, mens det i hushold med fem eller flere øker til hele 49 prosent.

– Du har jo ikke noe valg!

Ser man på antall barn slår det enda mer markant ut. Blant de med mer enn tre barn svarer 55 prosent positivt (og bare fem prosent negativt). I gruppen barnløse er det 29 prosent som tror ting vil bli bedre (og 27 prosent dårligere).

– Får du flere barn, så er du allerede optimist – samtidig som du har gjort en stor investering i fremtiden. Du har jo ikke noe valg! mener den fremtidsoptimistiske ettbarnsfaren Eirik Newth.

Blant kvinner og menn er det også ulikheter. Menn er mest optimistiske. 36 prosent av mennene svarte positivt, mens andelen blant kvinnene var 30 prosent. Det er også flere gutter som tror ting vil utvikle seg negativt – 27 mot 19 prosent. Den største andelen kvinner (39 prosent) tror fremtiden vil være «uforandret/ som nå».

– Menn tenker mer at man nok finner en teknologisk løsning, slik vi har gjort mange ganger før. Det er en svært mannlig forestilling å tro at «dette har vi fikset før, så hvorfor ikke nå også?» mener Newth.

Norstats undersøkelse for ABC Nyheter bygger på intervju med 1012 personer bosatt i Norge i desember 2019. 10 prosent svarte vet ikke på spørsmålet.

Personvernpolicy