Jul i Bredtveit fengsel: – Det jeg ønsker meg mest er å være med barna mine

BREDTVEIT FENGSEL, OSLO (ABC Nyheter): Dronningen, ordføreren i Oslo, leder for Bredtveit fengsel og tre andre uniformerte personer sitter rundt et rektangulært bord i kirken til Norges største kvinnefengsel. Rundt dem tramper syv journalister i tunge vinterstøvler og prøver å få den beste videoen av dronningens foreløpig mimikkløse ansikt. Snart skal hun møte innsatte fra fengselet og høre om deres liv på Bredtveit.

I en annen del av den store murbygningen venter de innsatte spent, etter flere dager med vasking og ryddig. De gleder og gruer seg samtidig.

Les også: Bergen fengsel får kritikk for å ha satt psykisk utviklingshemmet mann i isolasjon

Frisør på fjerde år

I fengselets frisørsalong, Cup’n Cut, er Laura er i full gang med å gre håret til en blek mannekeng. Hun er en av to innsatte som har gått med på å snakke med ABC Nyheter, men hun ønsker ikke at vi skal bruke etternavnet hennes. Om et kvarter skal dronningen komme for å se henne jobbe.

Laura har på seg sebrastripete pologenser og store øredobber. Hun ser ut som en frisør rett ut av en amerikansk film. På Cup’n Cut får hun opplæring så hun kan få seg jobb som frisør når hun kommer ut av Bredtveit.

– Jeg har fire år igjen av soningen min, men om to år er jeg ferdig utdannet, smiler Laura og legger fra seg hårbørsten.

– Hvor håper du å få jobbe når du kommer ut?

– Kanskje hos Adam og Eva, eller kanskje på slottet, ler Laura.

Hun forteller at siden hun begynte frisøropplæringen sin, har hun vært i frisørsalongen i fire timer hver dag. Det er det stedet i fengselet hun har det best.

Oslo 20191212. Dronning Sonja ser på frisørlærling Laura som steller håret til en innsatt under julebesøk til Bredtveit fengsel. Frisørsalongen Cup’n Cut er drevet av innsatte kvinner i fengselet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Julaften i fengsel: – Litt «nja»

Laura har vært på Bredtveit i tre år. Om to uker skal hun feire sin fjerde julaften i fengsel.

– Hvordan er det å feire julaften på Bredtveit?

– Det er greit nok. Det er litt annerledes enn å være ute, selvfølgelig.

Laura plukker opp hårbørsten og begynner å gre det syntetiske røde håret igjen.

– Men man har jo vennskap her inne, og man blir som en stor familie. Så vi feirer med hverandre. Og det er jo greit at når vi ikke har familie og venner med oss, så lager vi våre egne familiemedlemmer her inne, på en måte.

– Hvordan ser julaften ut her?

– Eh nei...

Laura legger hodet på skakke og rynker litt på nesen

– Litt sånn «nja». Hun smiler forsiktig.

– Er det grøt med mandel og juletre?

– Eh, ja. Fake juletre, da. Men vi får juletre, sier hun.

– Vi spiser jo ikke pinnekjøtt og alt det beste. Vi får grøt og ribbe. Men jeg er ikke så veldig glad i ribbe.

– Hva gleder du deg mest til når du kan komme hjem og feire jul hjemme?

– Å! Jeg gleder meg mest til å være sammen med barna mine og feire med dem, smiler Laura.

Hun lukker øynene og fortsetter:

– Og å leve sammen med dem og familien min.

Hun legger vekt på ordet «leve».

Laura har to barn, en gutt og en jente, som hun får se en gang i måneden, i to timer av gangen.

– Hva snakker dere om når dere møtes?

– Vi snakker ikke så veldig mye. Men vi koser oss veldig mye. Vi lager mat sammen, vi spiser. Siste gang jeg hadde besøk av dem var nå på mandag og tirsdag. Datteren min først, og sønnen min etterpå. Da lagde vi pepperkaker, sang og lekte, sier Laura og nikker fornøyd.

– Men vi snakker ikke om saken min og de spør heller ikke så mye. De vet jo ganske mye allerede, forteller hun.

Laura vil heller ikke fortelle ABC Nyheter hvorfor hun sitter inne.

– Tiden går kjempefort!

– Er det nok med to timer?

– Nei, det er veldig lite. Og det syns jo de også. Men det er ikke noe vi får gjort noe med nå. Så vi får bare nyte tiden som vi har. Og vi klarer å gjøre en god del på to timer!

Tvangsbruk mot innsatt opp i retten i Norge for første gang

LES SAKEN

Tungt å sitte på cellen

Laura fortsetter å gre håret til mannekengen, selv om det for lengst er flokefritt.

– Hva gjør du når du ikke har besøk eller er her og friserer?

– Eh nei, da sitter jeg på cella. Og det er ikke bra, sier Laura og skjærer en grimase.

– Det er tungt.

Hun forteller at hun ofte kjenner på skam og depresjoner når hun sitter alene på cellen sin.

– Det er masse tanker som kverner i hodet: «hvorfor lever du?», «vil du fortsette å leve sånn?». Så det er veldig fint når jeg kan komme ned hit og frisere.

– Hva sier du til deg selv når du har sånne tanker?

– Da tenker jeg på familien min. De har jo ikke vært enig i det jeg har gjort, men de støtter meg og de elsker meg. Jeg har mamma på besøk fra Brasil hvor hun bor. Hun er i Norge helt til januar, smiler Laura.

– Så jeg har dem, selv om jeg ikke har dem med meg akkurat nå, og de elsker meg. Så jeg må leve for dem. Og det gjør jeg.

Laura går også til en psykolog som hun forteller har hjulpet henne veldig med å håndtere tankene sine.

Wachiraphan Nykvist forteller dronningen om tingene hun syr på Bredtveit, blant annet poser til oppbevaring og handlenett. Foto: Andrea Berg / ABC Nyheter

– Når man har barn blir straffen dobbel

I fengselets lyse og store syrom møter ABC Nyheter Wachiraphan Nykvist. Hun sitter i varetektsfengsel og håper å kunne komme ut i tide til å feire jul hjemme med sine to barn.

Nykvist er ikke i tvil om at hun vil bli intervjuet.

– Jeg vil at folk skal vite at jeg er uskyldig, sier hun.

– Og at jeg har møtt en dronning!

Nykvist smiler bredt og fester små nåler rundt kanten på en stoffpose i grønt og hvitt stoff.

Skaper norsk mote i fengselet

LES SAKEN

– Hvordan er hverdagen her?

Nykvist nøler lenge før hun svarer.

– Det er tøft. Det er sårt og vondt å være her, forteller hun.

– Men jeg er takknemlig for at jeg kan være her, sier hun og gestikulerer til syrommet.

– Jeg elsker å sy! Her kan jeg gjøre noe og jobbe; jeg slipper å sitte å tenke. Det er veldig, veldig viktig å være i aktivitet.

Nykvist flyttet til Norge for et år siden fra Sverige hvor hun har to barn. I løpet av de seks månedene hun har sittet på Bredtveit har hun fått et besøk av et av barna. Hun beskriver dette som den største sorgen.

– For meg går det greit å være her. Straffen rammer meg ikke så hardt, men jeg tenker mye på barna mine. Når man har barn bærer man nesten på en dobbel straff.

– Skal du være her i julen?

– Jeg håper ikke det. Men jeg tror ikke det.

De innsatte har hengt opp putevar og plakater i to av vinduene i Bredtveit fengsel med budskapet: "Mer midler til Bredtveit". Foto: Andrea Berg / ABC Nyheter

– Ønsker seg mer tid utenfor cellen

Fra vinduer i en annen del av bygningen flagrer putetrekk med ordene «mer midler til Bredtveit» fra vinduskarmene, akkompagnert av «smilefjes» med x-er til øyne.

Når Nykvist får høre om putetrekkene, blir hun overrasket, men summer seg raskt og forteller at det er hun enig i.

– Bredtveit trenger flere midler, ja. Flere folk. Da kunne jeg gjort enda mer av dette, sier hun og gestikulerer til symaskinen på bordet.

Nykvist forteller at hun er to dager i skole, hvor hun får tegnekurs, og to dager på sy-rommet hver uke. Resten av tiden forteller hun at hun tilbringer på cellen sin.

– Men jeg skulle gjerne vært ute den femte dagen også.

– Jeg trives heldig vis godt i eget selskap, men når jeg snakker med de andre er det mange som forteller at de synes det er tungt, sier hun.

Problemet, mener Nykvist, er at fengselet ikke er godt nok bemannet til å kunne passe på de innsatte utenfor cellene sine så ofte som hun gjerne skulle vært utenfor og i aktivitet.

Fengselsleder på Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt, Doris Bakken bekrefter at underbemanning er et problem.

– Vi merker at økonomien er stram. Vi trenger helt klart midler til flere folk, sier Bakken til ABC Nyheter.

– Det er klart det materielle er viktig, men det er enda viktigere at vi får flere folk så de kan ha mer tid utenfor cella.