Spør psykologen: – Han er tilbakeholden og redd for følelser – bør jeg bli i forholdet?

– Jeg har gått i terapi og bearbeidet min skilsmisse og føler jeg går åpen og nysgjerrig inn i relasjonen. Han på sin side er så tilbakeholden fordi han er redd for følelser og redd for å bli såret, skriver kvinne i 40-årene.
– Jeg har gått i terapi og bearbeidet min skilsmisse og føler jeg går åpen og nysgjerrig inn i relasjonen. Han på sin side er så tilbakeholden fordi han er redd for følelser og redd for å bli såret, skriver kvinne i 40-årene.
Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinne i 40-årene er usikker på om forholdet hun er i er verdt å satse videre på, og spør ABC Nyheters psykolog Danielle Legland om råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hei!

Vi er et voksent par – begge med en strevsom skilsmisse bak oss for 10-12 år
siden. Vi har begge hatt forhold i løpet av disse årene – jeg med et som ikke var bra for meg (egoistisk mann og lite følsom mann og kun opptatt av egne behov- noe som jeg ofte erfarer at de jeg faller for har). Han med to forhold hvor han ble veldig forelsket og såret. Så møttes vi for snart to år siden. Jeg har gått i terapi og
bearbeidet min skilsmisse og føler jeg går åpen og nysgjerrig inn i relasjonen. Han på sin side er så tilbakeholden fordi han er redd for følelser og for å bli såret etter sine relasjoner. Vi har hatt er par krangler hvor jeg har savnet at han viser og er i kontakt med følelser. Han bekrefter at han er distansert og til tider kald. Han ønsker en relasjon med meg basert på at det kommer til å bli bra til slutt – og jeg er nå tilbaketrukket fordi jeg føler jeg ikke kommer i posisjon eller får det jeg ønsker i forholdet. Han har mange gode kvaliteter men også noen sider som – for å være ærlig – vekker negative følelser i meg. Jeg er så usikker på veien videre for oss. Jeg føler jeg bærer på mye som kanskje er på vegne av oss begge, og som han ikke viser forståelse av eller ønsker å ta del i. Jeg har vært usikker i et halvt år og denne usikkerheten går ikke bort. Samtidig så står jeg i det fordi jeg også får tanker om at noe av dette kan være mitt, ut ifra mine tidligere erfaringer. Har du noen råd eller artikler eller tanker rundt dette? Jeg må også si at jeg er i kontakt med magefølelsen min som sier meg at dette ikke er et optimalt forhold – men jeg har behov for å forstå det på et dypere nivå!
Kvinne (40-49)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt.

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:
Hei,
Slik jeg forstår dette så har dere nå begge vært skilt en god stund, og dere har begge hatt romantiske relasjoner i etterkant som ikke har vært bra for dere. Du har bearbeidet dette og jobbet med selvforståelse i terapi, men det har ikke han. Du sitter nå med opplevelsen av at han er emosjonelt utilgjengelig på et vis i relasjonen, og han ber deg «holde ut» til det en dag vil gå bra.

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Din nåværende kjæreste bærer nok på en stor frykt for å bli såret og avvist, og dette er nok veldig vondt for ham. Det er på sett og vis er naturlig etter det han har opplevd også. Jeg tror ikke han mener å såre deg, men med tanke på din bakgrunnserfaring vil nok hans atferds- og emosjonelle uttrykk ovenfor deg bli tolket som egoistisk og lite følsom. Egoisme og lav grad emosjonell sensitivitet er noe du har erfaring med fra før. Selv om du har jobbet godt med egen materie og er i kontakt med intuisjonen din kan det hende du har sett bort fra nettopp dette fordi han tross alt har andre gode egenskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre høres det ut som meg for at du er bærebjelken i forholdet, noe du også
beskriver at du føler selv. Du har gitt forholdet tid fordi du antakelig ser et potensial.

Les alle svarene i spalten her

Problemet med et potensial er at det er tidsubestemt i den forstand at du vet ikke om, eller når, forholdet kan slå ut i full blomst. Hvor lang tid trenger han for å bli trygg?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har han noen plan for hvordan han skal bli det? Mange vil nok feilaktig tro at tid er nøkkelen til alt, men tid har også evne til å gjøre en situasjon verre.

Et parforhold vil sjeldent være perfekt, men en hovedregel er at det bør gi mer enn det koster. Du skriver at magefølelsen forteller deg at dette ikke er et optimalt forhold å være i, og jeg vil nok gi deg rett i at det høres utfordrende ut. Skal du være i dette bør avkastningen være stor på andre måter, eksempelvis ved at han gir deg mye glede i hverdagen eller gir deg annen form for trygghet enn emosjonelle. Hva som gir oss avkastning er forskjellig fra person til person, så jeg ville rådet deg til å tenke gjennom hva det er som eventuelt kan veie opp. Jeg tror du sitter med svaret selv, og ønsker deg lykke til videre.

Les også: Spør psykologen: Jeg blir sliten av min manns sykdom