Studie: Generasjoner med innavl førte til deformert kjeve hos kongelige

<p>Kong Karl II av Spania (1661 - 1700) hadde et oppsiktsvekkende utseende. Det mest slående ved ham var den enorme underkjeven og hans utstående tenner. Karl II markerte sluttem på den spanske delen av det spanske habsburgerdynastiet. Foto: Wikimedia Commons.</p>
Kong Karl II av Spania (1661 - 1700) hadde et oppsiktsvekkende utseende. Det mest slående ved ham var den enorme underkjeven og hans utstående tenner. Karl II markerte sluttem på den spanske delen av det spanske habsburgerdynastiet. Foto: Wikimedia Commons.

Det spesielle habsburgske kjeveparti er etter all sannsynlighet resultat av innavl, slår spanske forskere fast.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kong Karl II av Spania (1661 – 1700) hadde et oppsiktsvekkende utseende. Det mest slående ved ham var den enorme underkjeven og hans utstående tenner. Tungen hans beskrives som så stor at han knapt kunne snakke. Da han døde, 39 år gammel, var han blind, lam, tannløs og nesten døv. Impotent og infertil skal han også ha vært - ute av stand til å bringe en arving til den spanske tronen.

Dermed ble Karl II den siste kongen i det spanske habsburgerdynastiet.

Flere historikere har påpekt at kongens bedrøvelige tilstand skyldtes den stadige innavlen i fyrstehuset Habsburg. I 200 år før hans fødsel ble ni av elleve ekteskap i slekten inngått mellom fetter og kusine eller onkel og niese. For eksempel var Karls mor også farens niese, og bestemoren også hans tante.

Det var det som blant annet ga seg utslag i den berømte, fremskutte «habsburgerkjeven», underbittet som ble mer og mer fremtredende for hvert slektsledd i den spansk-østerrikske kongefamilien.

– Tydelig sammenheng

At Habsburgerfamilen døde ut av innavl er veldig gammelt nytt, men nå har spanske forskere gjennomført en studie som de mener bekrefter at den karakteristiske kjeven virkelig skyldes innavl, skriver avisen Independent.

– For første gang kan vi vise at det er en tydelig relasjon mellom innavl og dannelsen av habsburgerkjeven, sier professor Roman Vilas ved Universitetet i Santiago de Compostela i studien som er publisert i journalen Annals of Human Biology.

Les også: Da liket av en død pave sto tiltalt i retten

Studerte portrettmalerier

Det er Roman Vilas som har ledet studien, der forskerne engasjerte 10 spesialister på ansiktskirurgi - som brukte 66 kongelige portretter for å diagnostisere 15 av medlemmene av Habsburg-dynastiet.

Spesialistene ble bedt om å identifisere flere tegn på anatomiske anomaliteter i ansiktet, og ga poeng etter hvor fremtredende anomalitetene var hos de ulike medlemmene av Habsburg-familien.

Studien av portrettene viste at det var hertuginne Maria av Burgund (1457 - 1482) som hadde minst tegn på den karakteristiske underkjeven, underbitt og nedsunken nesetipp.

Kong Filipe IV skal ifølge forskerne hatt den mest framskutte underkjeven blant de spanske habsburgerne.
Kong Filipe IV skal ifølge forskerne hatt den mest framskutte underkjeven blant de spanske habsburgerne.

Det mest dominerende underkjeven fant forskerne hos kong Filip IV av Spania (1605 - 1665), mens fem familiemedlemmer ble diagnostisert med en underutvikling av overkjeven, karakterisert med kraftig underbitt og nedsunken nesetipp, deriblant kong Karl II.

Graden av innavl ble beregnet ut fra et svært omfattende familietre med mer enn 6000 individer fra over 20 generasjoner, skriver Independent.

Les også: I 1822 fløy denne storken til Tyskland - og ga svaret på et stort mysterium

Genetisk homozygositet

Sagt enkelt, viste studien at de personene som var mest innavlet også hadde de mest fremtredende underkjevene. De fant også at innavl spilte inn på graden av underutviklet overkjeve, men bare i to av de syv trekkene som ble diagnostisert.

Innavl førte trolig til den såkalte habsburger-kjeven på grunn av det som innenfor biologien kalles genetisk homozygositet. Det vil si at de samme genene finnes hos begge foreldrene.

– Til tross for at vår studie baserer seg på historiske personer, er innavl fortsatt vanlig i enkelte regioner og blant enkelte religiøse og etniske grupper i dag. Derfor er det viktig å undersøke effekten, sier Roman Vilas, ifølge Yahoo News.

Han mener Habsburg-dynastiet i så måte er svært sentralt, ettersom innavlen her var så høy at det nærmest kan sees på som et menneskelig laboratorium.

Personvernpolicy